Emneansvarlig: Førsteamanuensis Frode Ulvund (frode.ulvund@ahkr.uib.no)
Emnet har sitt tyngdepunkt i norsk og europeisk historie, men vil og trekke liner til utvikla i andre verdsdelar. Førelesingsrekkja følgjer ei kronlogisk struktur og er inndelt i to periodar; 1750 til 1914 og 1914 til 2008. Gjennom dei to periodane vil følgjande tre tema bli problematiserte: Det første, Demokratisering og politisk mobilisering, tek utgangspunkt i den amerikanske og den franske revolusjonen og omhandlar politiske ideologiar og rørsler. Det andre temaet, Industrialisering og samfunnsendringar, omhandlar økonomisk og sosial historie, med hovudvekt på Noreg i europeisk perspektiv. Det tredje temaet, Statssystem og internasjonalisering, handlar i første rekkje om internasjonal historie, med vekt på den vestlege verda.
Liberaldemokratiske styresett pregar i dag meir eller mindre heile Europa. Den siste store demokratiseringsbølgja følgde i kjølvatnet av sovjetimperiets oppløysing. Den politiske historia til Russland, Aust-Europa og store delar av Sør- og Sentral-Europa har vore svært ulik den politiske historia til dei fleste nord- og vesteuropeiske landa, inkludert Noreg. Dette oversiktstemaet vil leggja vekt på å få fram korleis ulike delar av Europa har hatt ei svært ulik utvikling i moderne tid med omsyn til styresett og politisk ideologi. Dei fascistiske regima i Italia og Tyskland i mellomkrigstida og det sovjetiske regimet 1917-1991 kan karakteriserast som totalitære regime. Det er viktig å få innsikt i skilnadene på desse regima og dei liberaldemokratiske styresetta i Vest- og Nord-Europa.
Oversikta vil ta utgangspunkt i den amerikanske og den franske revolusjonen i andre halvdel av 1700-talet. Det er viktig å kjenna til det ideologiske grunnlaget for revolusjonane, og dei konstitusjonelle ordningane som dei resulterte i. Den amerikanske konstitusjonen av 1787 står stadig ved lag. Hendingane i dei britiske koloniane i Amerika og i det eineveldige Frankrike er dessutan avgjerande for å forstå det politiske systemet som vart etablert i Noreg i 1814. Det vil bli lagt vekt på å få fram dei viktigaste elementa i det norske styresettet: rettsstaten, folkesuvereniteten, maktfordelinga og menneskerettane.
Demokratiseringsprosessane i Vest-Europa var på 1800-talet sterkt prega av at det oppstod masserørsler i meir eller mindre organiserte former. Dette skapte eit vitalt, sivilt samfunn, som i dag blir rekna som ein viktig føresetnad for eit livskraftig demokrati.
Konfliktnivået varierte frå stat til stat. Kampen for å integrera stadig nye sosiale grupper i den politiske prosessen vart i mange tilfelle langvarig, men resulterte til slutt i at alle vaksne statsborgarar fekk dei same politiske rettane.
Eit viktig trekk ved utviklinga på 1900-talet var at borgarane gradvis fekk eit sett sosiale rettar i tillegg til dei reint politiske. Ein snakkar om oppretting av ulike velferdsregime, i Noreg i form av ein velferdsstat. Denne prosessen blir oppfatta som ei vidareutvikling av demokratiet. I Noreg kulminerte denne utviklinga under det regimet som blir kalla ”Arbeiderpartistaten” eller ”Den sosialdemokratiske orden”, eit regime som kom til å dominera andre halvdel av det 20. hundreåret. Ein legg vekt på å få fram viktige kjenneteikn ved dette politiske systemet. Spesielt vil ein sjå på forholdet mellom politisk leiing, byråkrati og organisasjonssamfunnet.
Dei siste tiåra av det 20. hundreåret vart prega av at store transformasjonsprosessar også slo inn over Noreg. Stikkord her er globalisering og internasjonalisering. Med denne utviklinga følgde det også store endringar i politisk ideologi. På mange felt overtok marknadsstyring for politisk styring. I mange land kom velferdsregimet under press. Ein vil få fram kva slags utfordringar denne utviklinga stilte det norske demokratiet andsynes.
I moderne historie står omgrepet industrialisering sentralt. Det blir brukt for å beskrive ein prosess som begynte i England i siste halvdel av 1700-talet, og som på 1800-talet spreidde seg til andre land i Europa og til USA, og som ut gjennom 1900-talet gleid over til å bli eit globalt fenomen. Kjernen i prosessen er overgangen frå ein hovudsakleg agrarbasert økonomi til ein økonomi dominert av industri, seinare også tenesteyting. Enkelte historikarar har hevda at industrialiseringsprosessen er å oppfatta som den kanskje viktigaste overgangen i menneskeheitas historie, på linje med den såkalla neolittiske revolusjonen, dvs. overgangen frå ein jeger- og samlarøkonomi til ei næringsform basert på jordbruk.
Industrialiseringsprosessen har vore heftig diskutert blant historikarar og andre samfunnsforskarar, og det finst ein veldig litteratur om emnet. Den engelske sosialøkonomen, Arnold Toynbee, har fått æra av å vera den første som systematisk brukte karakteristikken den industrielle revolusjonen for å namngje den nye industrielle økonomien og samfunnsorden som tok form i England i tiåra før og etter 1800. Sjølv om uttrykket er omdiskutert, blir det i dag brukt ikkje berre som namn på overgangen i England, men som nemning på industrialiseringsprosessen meir generelt.
I eldre forsking om den industrielle revolusjonen blei det lagt avgjerande vekt på dei teknologiske og organisatoriske sidene. Industrialiseringa vart første rekkje oppfatta som ein prosess som verka sterkt omformande og nydannande på det økonomiske livet: ny energi, ny teknologi, nye produksjonsformer og metodar, nye produkt, nye organisasjonsformer, nye transport- og handelssystem, aukande kapitalisering og systematisk bruk av vitskap i produksjonsprosessen. Forskarane la vekt på utviklinga i England. Kvifor starta prosessen her, og korleis spreidde den seg til andre vestleg land?
I nyare forsking er perspektivet utvida til i større grad også å gjelda sosiale, politiske og kulturelle forhold. Forskarane har sett fokus på befolkningsutvikling, migrasjon, urbanisering og framveksten av nye sosiale klassar. Nyorienteringa har også ført til aukande interesse for industrialisering og kjønn, og for prosessens innverknad på ei rekkje nærliggjande område: barn, familie, dei eldre, seksualitet, arbeid, levekår, utdanning, fritid etc. Det synes i dag å vera semje om at den industrielle revolusjonen verka sterkt omformande på folks livs- og verdigrunnlag, over heile det sosiale spekteret.
I dei seinare åra har historikarar og samfunnsforskarar i aukande grad sett fokus på den industrielle revolusjonens globale karakter, dvs. korleis den industrielle samfunnsforma har spreidd seg til stadig nye land og område i Asia, Afrika og Latin-Amerika. ”Gamle” tema som imperialisme og vestleg dominans blir i dag supplert med ny og aukande interesse for den akselererande industrialiseringsprosessen som føregår i ei rekkje ikkje-vestlege land, særleg i Asia.
Innhaldet i dette oversiktstemaet kan grupperast i tre tyngdepunkt, som det blir forventa at studenten skal ha kunnskap om:
1) Den industrielle revolusjonens oppkomst og spreiing i den vestlege verda. Kjenneteikn: ny energi og teknologi, nye produksjonsformer, nye transportsystem, økonomisk vekst. Kvifor begynte den i England og korleis spreidde den seg til andre vestlege land?
2) Vidare blir det lagt vekt på korleis prosessen verka omformande sosialt, med folkevekst, urbanisering, nye sosiale klassar og ein ny kjønnsorden som dei viktigaste utviklingstrekka.
3) Industrialiseringsprosessens globale karakter blir også vektlagd, særleg dei vestlege industrilandas bruk av koloniar som råvareleverandørar og marknader for industrivarar.
Globalisering og internasjonalisering er stikkord for dagens internasjonale politiske situasjon. Ingen nasjoner har kunnet forholde seg likegyldig til den todeling av verden 11. september 2001 førte til. Etter ett tiår i postkommunismens tegn, var verden igjen preget av polarisering. Men i forhold til den kalde krigens kommunistiske øst mot det demokratiske vest, er dagens internasjonale situasjon preget av en nord – sør konflikt, hvor det fattige sør står mot den rike delen av verdens befolkning. Denne konfliktlinjen forsterkes med forestillingen om en aggressiv islamsk front i kamp mot vestlige, demokratiske ideer.
Dette oversiktsemnet vil ta for seg bakgrunnen for dagens internasjonale bilde, og de strømningene som har preget den internasjonale utviklingen de to siste hundreår. Det vil bli lagt spesielt vekt på den vestlige verden fra 1800 fram til i dag. Innenfor denne rammen vil også Norges utenrikspolitiske utvikling bli viet oppmerksomhet.
I dag preges Europa av en stadig større grad av mellomstatlig integrasjon og samarbeid. Emnet vil ta for seg motivasjonen for, og forhistorien til den europeiske unionen, som er å finne i den politiske utviklingen fra tidlig 1800-tall av. Etter napoleonskrigene ønsket de europeiske stormaktene å skape et internasjonalt system som ville forhindre en stormakts dominans. Diplomati og ikke konfrontasjon kjennetegnet mellomstatlige relasjoner, hvor maktbalanse var det sentrale punkt. Denne konservative samfunnsorden ble imidlertid etter hvert utfordret fra flere hold, av rivaliserende stater drevet av egeninteresse, og av ulike ideologier som nasjonalisme og sosialisme. Disse idestrømningene skulle komme til å prege også det neste århundret. Nasjonalismen, som var førende for Tysklands og Italias samling, ble ødeleggende for den europeiske maktbalansen. De nye nasjonalstatene var preget av sterke sentraliserte styrer, legitimert av folkelig oppslutning. Resultatet var en gradvis demokratisering av politiske institusjoner innenfor nasjonalstater. De største av disse nasjonalstatene skulle også komme til å gjøre seg gjeldende som kolonimakter i Afrika og Asia. Ved utbruddet av første verdenskrig så det ut for at Europa dominerte verden. Temaet vil også se på konsekvensene av den europeiske imperialismen og den påfølgende postkoloniale perioden.
Det vil også bli lagt vekt på den internasjonale utviklingen opp mot andre verdenskrig, samt perioden etter 1945. Etter første verdenskrig var Europas sosiale og kulturelle fundament fullstendig endret. Mellomkrigstidens fascisme skulle påføre europeere nok en krig, som overgikk alle tidligere kriger i omfang og ødeleggelse. Etter 1945 var det klart at det "gamle Europa" aldri mer kom tilbake.
Ønsket om å unngå en ny krig på europeisk jord, samt den dominerende rolle de to supermaktene USA og Sovjetunionen fikk etter 1945, førte etter hvert til tanken om et samlet Europa. Den europeiske union ble imidlertid begrenset av de rammer den kalde krigen satte for den internasjonale dagsorden. Temaet vil fokusere på konsekvensene av den kalde krigen, både internasjonalt og for Norges utenrikspolitiske utvikling etter 1945.
Med berlinmurens fall i 1989 forsvant dette bipolare rammeverket. Det vil bli lagt vekt på årsakene til kommunismens fall, og utviklingen i Øst- og Sentraleuropa på 1990-tallet. En vil se nærmere på nye former for multinasjonalt samarbeid, for eksempel NATO-alliansens svar på Jugoslaviakonflikten på slutten av 1990-tallet. Finner en her antydninger til en ny og mer fredelig internasjonal orden?
PENSUMLISTE HIS102 VÅREN 2011
Teori og metode:
Olden-Jørgensen, Sebastian: Til kilderne!
Introduktion til historisk kildekritik. København,
2001.
Bøker:
Blom, I. /
Sogner, S. (red.):
Med kjønnsperspektiv på norsk historie: fra vikingtid til
2000-årsskiftet. Oslo: Cappelens akademisk forlag, 2005, s.
157-254.
Danielsen,
Rolf m.fl.:
Grunntrekk i norsk historie: fra vikingtid til våre dager. Oslo: Universitetsforlaget, 1991 (4. ugave 2000), s. 191-286, 295-357.
Furre, Berge:
Norsk historie 1914-2000: industrisamfunnet – frå vokstervisse til
framtidstvil. Oslo; Samlaget, 2000, s. 19-21, 24-28, 78-82,
95-118, 134-138, 147-153, 173-179, 202-216, 231-235, 257-258, 183-187, 279-291,
301-304, 344-356.
Marks, Robert
B.:
Den moderne verdens opprinnelse. Pax forlag A/S, Oslo 2007. s. 118-184.
Den engelske utgåva
kan også brukast
The origins of the modern world. Lanham: Rowman Littlefield, 2002, s. 95-162.
McKay, John P. m.fl.:
A History of Western Society Volume 2: From Absolutism to the
Present,
I kompendium (i salg hos Studia)
Tema 1:
|
Barker, Rodney, |
Democracy
and individual freedom. I: Rieu, Alain-Marc og Duprat, Gerard (eds): European Democratic Culture. ISBN:
0-415-12418-2, 0-415-12419-0 |
|
Benum, Edgeir: |
Overflod og samtidsfrykt. Aschehougs Norgeshistorie. Bd.12. Oslo; 1998, s. 28-55, 84-95. ISBN: 82-03-22027-4 (ib.), 82-03-22042-8 (ib.) |
|
Danielsen, Rolf: |
Demokratiseringen av de politiske systemer i de nordiske land 1870-1920. I: Ersland, Geir-Atle m.fl. (red.): Festskrift til Historisk institutts 40-års jubileum. Historisk institutt, Bergen; 1997, s. 203-220. ISBN: 82-90992-07-6 (h.) |
|
Degler,
Carl N.: |
A New
Kind of Revolution. In: Degler, Carl N.: Out of our past; the forces that
shaped modern ISBN: 0-06-131985-6 |
|
Dyrvik,
Ståle: |
Norsk historie 1625-1814: Vegar til sjølvstende. Oslo: Samlaget, 1999, s. 191-228. ISBN: 82-521-5183-3 (h.), 82-521-5546-4 (ib.) |
|
Grønlie,
Tore |
”Modernisering og fornyelse ”på norsk”” og ”En ny sentraladministrasjon – politisert, men differensiert og spesialisert”, i Grønlie, Tore og Yngve Flo: Sentraladministrasjonens historie etter 1945. Den nye staten? Tiden etter 1980, Bergen; Fagbokforlaget 2009, s. 10-15, s. 440-447. |
|
Grønlie, Tore: |
”Den nye staten”. Manuskript til kapittel om stat og styring etter 1980 i ny versjon av Danielsen, Rolf, Ståle Dyrvik, Tore Grønlie og Edgar Hovland: Grunntrekk i norsk historie. Fra vikingtid til våre dager, 23 sider. |
|
Nordby, Trond: |
State-and
Nation-building. In: W.H. Hubbard (ed.): Making a Historical
Culture. Historiography in ISBN: 82-00-22699-9
(ib.) |
|
Pryser, Tore: |
Norsk historie 1814-1860: Frå standssamfunn mot klassesamfunn. Samlaget, Oslo; 1999, s. 195-218. ISBN: 978-82-521-5184-8 (h.), 82-521-5547-2 (ib.), 82-521-5184-1 (h.) |
|
Sejersted, Francis |
”Norge under Willoch”, i Sejersted, Francis: Norsk idyll? Oslo; Pax, 2000, s. 113-130. |
|
Sejersted,
Francis: |
1884 og den liberale tradisjon. I: Nytt Norsk Tidsskrift, nr. 1/1984, s. 9-20. |
|
Slagstad, Rune: |
Arbeiderbevegelsens regime. I: R. Slagstad: De nasjonale strateger. Pax, Oslo; 1998, s. 191-220. ISBN: 82-530-2024-4 (ib.) |
Tema 2:
|
Bjørnson, Ø. / Haavet, I.E.: |
Langsomt ble landet et velferdssamfunn. Gyldendal, Oslo; 1994, s. 11-27, 195-201. ISBN: 82-417-0388-0 |
|
Hagen, Rune Jansen |
Marginalisation in the
Context of Globalisation: Why is I: Nordic Journal of Political Economy. Volume
28, NO 2, 2002, s. 147-179. |
|
Weeks,
Jeffrey |
Sexuality
and the labouring classes. I: Weeks, J.: Sex,
politics & society. The regulation of sexuality since 1800. Second
edition, Longman 1989, s. 57-80. |
|
Christiansen,
N.F./Markkola, P. |
Introduction. In: Niels
Finn Christiansen et al. (eds.). The Nordic Model of Welfare – a Historical
Reappraisal. Museum Tusculanum Press, |
|
Kildal, N./Kunhle, S. |
The Nordic welfare Modell
and the idea of universalism. I: Kildal, N./Kunhle, S. (eds): Normative Foundations of the Welfare
State. The Nordic Experience, Routledge 2005,
s. 13-33 |
|
Tenold, Stig |
Asiatisk
drama – tre ”kriser” i Asia. I: Internasjonal
Politikk. Nr. 3 – 1998, s. 339-360. |
Tema 3:
|
Sheehan, Michael: |
The
balance of power, history & theory. ISBN: 0-415-11931-6,
0-415-11930-8 |
|
Kissinger,
Henry: |
Diplomacy.
ISBN: 0-671-51099-1 (h.), 0-671-65991-x, 0-671-71366-3 |