Emneansvarlig:
Tore Grønlie (e-post: tore.gronlie@ahkr.uib.no
)
I sitt essay fra 1963, Fra embetsmannsstat til ettpartistat, tok Jens Arup Seip i bruk uttrykket “ettpartistaten” som en betegnelse på statsformen i Norge i Arbeiderpartiets regjeringsperiode fra 1945 til tidlig i 1960-årene. Det ledende partiet sto altså helt sentralt hos Seip. Men samtidig antydet han at makten hvilte på en “forening av embetsverk og parti”. I Arbeiderpartiets storhetstid var en vitne til “byråkratiets gjenkomst på det politiske plan - byråkratiet i utvidet skikkelse.” Mens Seip nærmest impliserte en sammensmelting av partipolitikk og forvaltning, plasserte han Stortinget som institusjon i “politisk eksil”. Hadde Seip rett?
En rekke forskere har fulgt i Seips fotefar og forsøkt å gripe den norske staten eller styringsverket vårt ved enkle karakteristikker. Gradvis er tidsperspektivet for karakteristikkene forlenget - nå helt til etter årtusenskiftet. Forskerne i Makt- og demokratiutredningen 1998-2003 stilte spørsmålet om vi nå har fått en ”fragmentert stat” – og svarte langt på vei selv bekreftende. Har de rett?
Med 40 års mellomrom var ”diagnosene” altså nærmest diametralt motsatte. Grunnlaget i empirisk forskning har ofte vært relativt begrenset. Hensikten med dette emnet er å gi en innføring i utviklingen av det norske styrings- og forvaltningssystemet fra 1945 til vår egen tid, i det alt vesentlige med utgangspunkt i forskning fra de siste to tiårene, og samtidig trekke lange linjer i styringsverkets historie. Et overordnet tema er forholdet og balansen mellom politikk og forvaltning.
Emnet har et tyngdepunkt i styrings- og forvaltningspolitikk; den politikken som har hatt til hensikt å omforme styrings- og forvaltningsapparatet til et stadig bedre redskap for utforming og iverksetting av reformpolitikk. Men det handler også om utviklingen, om hvordan styrings- og forvaltningsapparatet faktisk har gjennomgått endringer. Dermed problematiseres også forholdet mellom politikk som endringsfaktor og andre årsaker til utvikling.
Styrings- og forvaltningssystemet består av institusjoner; noen politiske, som partiene, regjeringen og Stortinget, noen med forvaltningsoppgaver, som direktoratene, og noen som innen en og samme ramme utøver både politiske og forvaltningsmessige funksjoner, som departementene. Noen statsfunksjoner ivaretas utenfor sentraladministrasjonen i regi av selskaper, foretak eller andre konstruksjoner med egen lovhjemmel, eller av organisasjoner på vegne av staten. Styring og forvaltning utøves på forskjellige nivåer; det sentralt statlige, fylket, det regionale, og det lokale. Noen organer er selvstyrte, som kommuner og fylkeskommuner, andre er underlagt sentral statlig styring. Viktige tema i vårt emne er “politiseringen” av sentraladministrasjonen, fremveksten av et ekspansivt kommuneapparat og en folkestyrt fylkeskommune, og Stortingets vei fra redusert makt til ny blomstring.
Minst like viktig som å studere institusjoner
og nivåer enkeltvis, er det likevel å studere relasjoner og sammenhenger.
Styrings- og forvaltningspolitikk dreier seg oftest nettopp om å endre
forholdet og balansen mellom institusjoner, nivåer og funksjoner i
styringsverket og gjennom slike balanseforskyvninger å gjøre apparatet til et
bedre redskap for reformpolitikere. Derfor fokuserer emnet i særlig grad slike
relasjoner. Den viktigste relasjonen av alle – på alle nivåer – er den mellom
folkevalgt styring og byråkrati. Derfor er også forholdet og balansen mellom
politikk og forvaltning den røde tråd i emnet.
Pensumliste HIS250/ HIS115 våren 2011
I: Institusjonene og
politikken - en grunnleggende innføring
Fimreite, A. L. og J. E. Grindheim: Offentlig forvaltning, 2. utg. Oslo; Universitetsforlaget, 2007, s.
17-150, 178-208.
*Lange, E.: Samling om felles mål (Aschehougs Norgeshistorie, bd. 11), s.118-135, 240-243.
*Benum, E.: Overflod og fremtidsfrykt (Aschehougs Norgeshistorie, bd. 11), s. 12-27, 44-55, 84-95, 124-137.
II Partier og
regjeringskonstellasjoner
Narud, H. M.: Demokrati og ansvar. Politisk representasjon i et flerpartisystem. Oslo; N. W. Damm & Søn, 2007, kap. 6, 7 og 10, s. 119-66, s. 205-32.
III: Stortinget:
*Grønlie, T.: Sentraladministrasjonens historie etter 1945, bind I, Ekspansjonsbyråkratiets tid 1945-1980, Bergen; Fagbokforlaget, 2009, kap. 4, s. 97-117.
Grønlie, T. og Y. Flo: Sentraladministrasjonens historie etter 1945, bind II, Den nye staten? Tiden etter 1980, Bergen; Fagbokforlaget, 2009, kap. 10, s. 367-399.
*Nordby, T.: I politikkens sentrum. Variasjoner i Stortingets makt 1814-2000, Oslo; Universitetsforlaget, 2000, s. 11-48.
Rasch, B.E. og H. Rommetvedt: Makt og demokrati i norsk parlamentsforskning, Makt‑ og demokratiutredningen, Rapport, nr. 2/1999.
IV:
Sentraladministrasjonen og forvaltningspolitikken:
Christensen, T.: ”Direktoratene i en brytningstid”, i Nordby, T. red.: Arbeiderpartiet og planstyret 1945-1965, Oslo; Universitetsforlaget, 1993, s.142-155.
*Grøndahl, Øyvind N.: Fristilling og politisering. Om bruken av direktoratsformen og forholdet mellom direktorat og departement i norsk sentralforvaltning etter 1945. Avhandling til Dr. art.-graden, Universitetet i Bergen, 1997, s.1-46, 369-387.
Grønlie, T. red.: Forvaltning for politikk. Norsk forvaltningspolitikk etter 1945, Bergen; Fagbokforlaget, 1999, kap. 1-9, s.11-236.
*Grønlie, T.: Sentraladministrasjonens historie etter 1945, bind I, Ekspansjonsbyråkratiets tid 1945-1980, Bergen; Fagbokforlaget, 2009, kap. 12, s. 347-387.
Grønlie, T. og Y. Flo: Sentraladministrasjonens historie etter 1945, bind II, Den nye staten? Tiden etter 1980, Bergen; Fagbokforlaget, 2009, Innledning (Modernisering og fornyelse ”på norsk”, delinnledning 1981-1992 (Mindre stat, bedre styring), kap. 2, kap. 3, delinnledning fra 1993 (En fragmentert stat?), kap. 5, kap. 7, kap 8, kap. 9, avslutningen (En ny sentraladministrasjon – politisert, men differensiert og spesialisert), s. 10-19, 59-129, 168-205, 239-365, 440-447.
*Jacobsen, K. D.: ”Lojalitet, nøytralitet og faglig uavhengighet i sentraladministrasjonen”, i Christensen, T. og M. Egeberg, red.: Forvaltningskunnskap. Forvaltningen i samfunnet, Oslo; Tano, 1992, s. 155-174.
Nordby, T.: ”Det offentlige helsevesenet - en fagstyrets høyborg”, i Nordby, T.: Arbeiderpartiet og planstyret 1945-1965, Oslo; Universitetsforlaget, 1993, s.105-120.
V: Det lokale og
regionale styringsverket
*Grønlie, T.: ”Velferdskommunen”, i Nagel, A-H (red): Velferdskommunen. Kommunens rolle i utviklingen av velferdsstaten. Alma Mater, Bergen; 1991, s. 43-52.
Flo, Y: Det lokale og det nasjonale. Statleg politikk overfor det lokale og regionale styringsverket frå 1900 til i dag (Makt- og demokratiutredningen 1998-2003), Rapportserien, nr 65, Oslo 2003.
VI: Perspektiver over
statsutviklingen i etterkrigstiden:
Grønlie, T.: ”Varige spenninger i styrings- og forvaltningspolitikken”, i: Tranøy, B.S. og Ø. Østerud, red.: Den fragmenterte staten. Reformer, makt og styring (Makt- og demokratiutredningen 1998-2003), Oslo 2001, s. 39-66.
Nordby, T: ”Statsutviklingen under Arbeiderpartiet”, i Nordby, T. red.: Arbeiderpartiet og planstyret, Oslo; Universitetsforlaget, 1993, s.13-30.
*Seip, J. A.: ”Fra embedsmannsstat til ettpartistat”, i Seip, J. A.: Fra embedsmannsstat til ettpartistat og andre essays, Oslo 1963, s.7-42.
Tranøy, B. S. og Ø. Østerud: ”En fragmentert stat?, Innledning”, i: Tranøy, B. S. og Ø. Østerud, red.: Den fragmenterte staten. Reformer, makt og styring (Makt- og demokratiutredningen 1998-2003), Oslo 2001, s. 9-38.