RELV221-321

STUDIEPLAN

Studiepoeng: 15.0

Læringsmål

Studenten skal få fordjupa kunnskapar på eit spesielt område av historisk eller systematisk karakter.

Fagleg innhald

Studenten skal velja eit av fleire moglege emnealternativ, som representerer ei spesialisering på enkelte religionar eller religiøse fenomen, eller på tema av systematisk karakter, som t.d. islam, kristendom, hinduisme, buddhisme, religion og filosofi, religionar i antikken, norrøn religion og menneskerettar, islam og kjønn, nye religionar og offerteoriar. Nærare omtale av dei enkelte spesialiseringane får ein i ekspedisjonen ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap (IAHKR). Oppdatert informasjon om kva emne som vert undervist i ulike semester finst i Studentportalen. RELV 202 eller SAS12 er ein obligatorisk del av spesialiseringa i religionsvitskap, men kan eventuelt, etter søknad og godkjenning av lærarmøtet i religionsvitskap, skiftast ut med eit anna fagleg relevant 15-studiepoengsemne frå eit anna fag.

Læringsutbytte

Ved fullført studium har studenten oppnådd følgjande:

Kunnskap

Dybdekunnskap innafor spesialiseringsemnet.

Kunnskap om spesialiseringsemnets historie, tradisjonar og eigenart.

Kunnskap om sentrale tema og problemstillingar innafor spesialiseringsemnet.

Ferdigheter

Evne til å analysere fagstoff og trekke eigne slutningar.

Evne til å granske kritisk eksisterande teoriar, metodar og fortolkningar innafor spesialiseringsemnet.

Evne til å skrive ein resonnerande tekst om spesialiseringemnet.

Grunnkompetanse

Generell innsikt i spesialiseringsemnet.

Erfaring med å bearbeide faglege problemstillingar, analysar og konklusjonar innafor spesialiseringsemnet.

Tilrådde forkunnskapar

Avlagt eksamen i RELV 101 og minst eit av dei andre emna på 100-nivå er strekt å tilrå. Andre krav til forkunnskapar er gjort greie for under omtalen av dei enkelte emnealternativa.

Læremiddelomtale

Pensum omfattar om lag 1000 sider.

Undervisningssemester

Undervisningen skjer etter en syklus som er nærare bestemt i presentasjonen av dei enkelte emnealternativa. Opplysningar om undervisningstilbodet finst i Studentportalen.

Undervisningsmetodar

Utanom eventuelle forelesings- eller seminarrekker vil undervisninga i særemna kunna skje i form av rettleiing.

Obligatoriske aktivitetar (særskilde krav)

Obligatorisk aktivitet knytt til undervisninga. Sjå dei enkelte emnealternativ for nærare opplysingar. Alle eventuelle obligatoriske aktivitetar må vere godkjent for å kunne møte til eksamen.

Evaluering

I samband med instituttet sitt kontinuerlege arbeid for å forbetre studiet vert det organisert studentevaluering av studieopplegg og undervising, med tilbakemelding til studentane. Evalueringsresultata vil ligge til grunn for revisjonar av studieplanar, pensum og studie-/undervisningsopplegg.

Vurdering / eksamensformer

Eksamen i RELV202 er ei skriftleg prøve på seks timar. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F. Eksamen vert avvikla kvart semester. Alle eventuelle obligatoriske aktivitetar må vere oppfylde for å kunne møte til eksamen. Det vert avvikla særskilt eksamen i emnet etter søknad til Utdanningsavdelinga.

Studenten må gi melding til seksjonen om kva for emne dei ønsker å ta eksamen i, seinast 1. februar i vårsemesteret og seinast 1. september i haustsemesteret, dersom dei vel eit emne det ikkje gis undervisning i. Dei som ikkje melder frå vil ikkje få eksamensoppgåve i sitt emne.

Pensum nyreligiøsitet vår 2011

Innføringsbok:

Ingvild Sælid Gilhus og Lisbeth Mikaelsson, Kulturens refortrylling, 2. utgave. Oslo, Universitetsforlaget, 2005,

Marion Bowman, ”Å følge strømmen. Moderne pilegrimsferd i Glastonbury”, kapittel

4 i Ingvild S. Gilhus og Siv-Ellen Kraft (red.), Religiøse reiser. Mellom gamle spor og nye mål. Oslo, Universitetsforlaget, 2007, ss 51-62.

C. Campbell, “The Cult, the Cultic Milieu and Secularization”, in M. Hill (ed.), A Sociological Yearbook of Religion in Britain 5, 1972, ss. 119-136.

Lorne L. Dawson (red.), Cults and New Religious Movements. A Reader. Oxford, Blackwell Publishing, 2005.

Olav Hammer, Claiming Knowledge: Strategies of Epistemology from Theosophy to the New Age. Leiden, Brill, 2001, ss 27-45 og 495-508.

Paul Heelas and Linda Woodhead, The Spiritual Revolution. Why religion is giving way to spirituality. Oxford, Blackwell. 2005.

Siv Ellen Kraft, ”Märthas engler”, Samtiden, 2, 2008, ss 122-134.

Lisbeth Mikaelsson, ”Den holistiske energikroppen”, i J. Børtnes , S.E. Kraft og L. Mikaelsson (red.), Kampen om kroppen. Oslo, Høyskoleforlaget/Norges forskningsråd, 2004, ss 365-396.

Jo Pearson, “Going Native in Reverse. The Insider Research on British Wicca”, Nova Religio. The Journal of Alternative and Emergent Religions/ 5/1, 2001, ss. 52–63.

Jo Pearson, “Demarcating the Field: Paganism, Wicca and Witchcraft”, i Diskus Web Edition 6, 2000 (13 sider).

Mikael Rothstein, ”The Myth of the UFO in Global Perspective: A Cognitive Approach”, i Mikael Rothstein (red.), New Age Religion and Globalization. Århus, Århus University Press, 2002, ss 133-149.

S. J. Sutcliffe, “Rethinking ‘new age’ as a popular religious habitus: a review essay on The Spiritual Revolution”, Method & Theory in the Study of Religion 18/3, 2006, ss. 294-314.

S. J. Sutcliffe, Children of the New Age. A History of Spiritual Practices. London and New York, Routledge, 2003.

Tekster:

New Age. Utvalg og innledende essay av Tonje M. Mehren og Jeanette Sky. Oversatt av Agnete Øye m.fl. (Verdens hellige skrifter). Oslo, Bokklubben, 2007.

Utdrag fra følgende forfattere: Blavatsky, Steiner, Leabeater og Bailey, ss 63-109;

Gurdjieff, ss 123-s 139; Capra, Schucman og Spangler; ss 255-295; Lovelock, Starhawk, Ferguson og MacLain, ss 347-405; og Redfield, Chopra og Walsch, ss 425-466 200 sider