HIS 240/250 tema 4 (Høst 2011)

De to sverd: Kongedømme og kirke i middelalderens Norge

Emneansvarlig: Eldbjørg Haug

 

Forestillingen om at Gud symbolsk hadde gitt to sverd til sine representanter på jorden, fyrstene og kirken, ble utformet i 1150, men kan spores tilbake til kirkefaderen Augustins lære om Gudsstaten. Forholdet mellom kirken og verdslige myndigheter er en rød tråd i europeisk middelalderhistorie, også i den norske. Kirkens rolle i fremveksten av det norske kongedømme og dets videre utvikling er en gjennomgående problemstilling i dette emnet. I et sekel har det også pågått en diskusjon omkring kirkens forhold til folket i bred forstand. Forelesningsrekken med etterfølgende seminarer vil legge hovedvekt på norske forhold og se de ulike spørsmål i lys av europeisk historie. Diskusjoner omkring kilder og metode vil stå sentralt og kan danne utgangspunkt for flere bacheloroppgaver.

Emnet kan inndeles i noen hovedbolker. Den første gjelder kristningsprosessen og den første kirkeorganisasjonen (vikingtid – ca. 1050) som var en av de viktigste faktorene under rikssamlingen; ingen av prosessene ble ansett som fullført før Norge hadde fått sin egen rikshelgen med Olav den hellige. Og ble det norske folk kristnet? På begynnelsen av forrige århundre svarte Edvard Bull nei, Fredrik Paasche et like klart ja, og senere har debatten rast.

Det 12. århundre er i Norge preget av Borgerkrigene (1130-124), men også grunnleggelsen av viktige statlige og kirkelige institusjoner. Den norske kirkeprovinsen, ledet av erkebiskopen i Nidaros, ble opprettet, den første kristne kongekroningen i Norden fant sted, Europas første skriftfestede tronfølgelov ble nedtegnet, kanonisk rett ble resipert og gitt et norsk uttrykk. Gjennom det 12. århundre ble det grunnlagt klostre mens tiggermunkene etablerte seg i det 13. århundre. Ved domkirkene ble det organisert domkapitler. Oppfatningen av at kongen har et embete mer enn en personlig makt ses i utviklingen av kongsideologi og kroningsideolog der Augustins tenkning og idéen om libertas ecclesiae står sentralt.

Som hovedregel var forholdet mellom de to samfunnsmaktene godt, men noen ganger kom det til alvorlige konflikter slik vi ser under Sverre (1177-1202), etter Magnus Lagabøters død i 1280 og da erkesetet i Nidaros skulle besettes i 1450. Også innad i kirken var det konflikter, slik vi ser under erkebiskop Jørund, biskop Arne i Stavanger og på Island mot slutten av 1200-tallet.

Et siste tema i undervisningsemnet er grunnlaget for erkebiskopens sterke stilling i senmiddelalderen. Da norsk selvstendighet gikk under, stod den siste norske erkebiskopen, Olav Engelbrektsson, alene om å lede motstanden. Statskuppet i 1536 og erkebiskopens flukt året etter markerer slutten på den gammelnorske staten.  Erkebiskopens sterke posisjon har antakelig sammenheng med utviklingen av konsilbevegelsen som fikk gjennomslag under reformkonsilene i første halvdel av det 15. århundre, men ble slått tilbake av paven.

 

Pensumliste:

 

 

 

 

Imsen, S., red. Ecclesia Nidrosiensis 1153-1537: Søkelys på Nidaroskirkens og Nidarosprovinsens historie. bd. 15 i Senter for middelalderstudier, NTNU. Skrifter. Trondheim 2003.

400

161

 

 

Imsen, S. Nidarosprovinsen. 

39

26

 

 

Bagge, S. Den heroiske tid - kirkereform og kirkekamp 1153 - 1214.

39

26

 

 

Haug, E. Konkordat - konflikt - privilegium: Sættargjerden som indikator på forholdet stat - kirke fra Magnus Lagabøter til Christian I (1273 - 1458).

35

29

 

 

Jón Viðar Sigurðsson. Island og Nidaros: 121-140.

20

16

 

 

Hamre, L. Striden mellom erkebiskop Jørund og domkapitlet i Nidaros

27

15

 

 

Hamre, A.-M. Visitasen.

15

13

 

 

Dybdahl, A. Nidaros erkesetes økonomi: 279-319.

40

36

 

 

Mortensen, L.B. og E. Mundal. Erkebispesetet i Nidaros - arnestad og verkstad for olavslitteraturen.

32

 

anbefalt

 

Haug, E., red. Utstein kloster og Klosterøys historie. Rennesøy 2005: 87-213.

127

127

 

 

Ekroll, Ø. Bygning og bruk. I Utstein Kloster og Klosterøys historie, redigert av Eldbjørg Haug, 215 - 261. Rennesøy: Stiftelsen Utstein Kloster, 2005.

44

 

anbefalt

 

Haug, E. St. Olavs lov og unionskongene i senmiddelalderen. I Antologin Kalmarunionen: Addendum 137, redigert av Jacob Sundberg, 3-12. Stockholm: Institutet för offentlig och internationell rätt, Monitor Förlaget, 2003.

10

 

anbefalt

 

Birkeli, F. Tolv vintrer hadde kristendommen vært i landet. Stavanger 1995 (†).

198

170

 

 

Schimmelpfennig, B. The Papacy. New York 1992.

100

100

 

 

Blom, G.A. Stavangerprivilegiet. Fedrane kyrkje i Rogaland 1964 (1964): 7 – 17.

11

11

 

 

Sandaaker, O. Håkon Håkonsson og Stavanger-privilegiet. HT 49, nr. 3 (1970): 286 – 308.

23

23

 

 

Haug, E. Fra byens grunnleggelse? Nylesning og nytolkning av Stavanger-privilegiet og dets bestemmelsers tradering. I Stavanger Museums Årbok 2004, 5 - 75

70

45

 

 

Helle, K. Stavanger by og Utstein kloster. HT 87, nr. 4 (2008): 577-605. E-tidsskrift

29

29

 

 

Haug, E. Fra Stavanger-kirkens tidligste historie. HT 88, nr. 3 (2009): 453-483, 554. E-tidsskrift

30

30

 

 

Helle, K. Stavanger som by og kirkelig sentrum: Svar til Eldbjørg Haug. HT 88, nr. 4 (2009): 685-697. E-tidsskrift

13

13

 

 

Haug, E. Stavanger-privilegiet, Stavangers romanske domkirke og klostersamfunnet på Utstein: Replikk til Knut Helle. HT 89, nr. 2 (2010). E-tidsskrift

8

8

 

 

Bull, E. Folk og kirke i middelalderen: Studier til Norges historie. Kristiania 1912, s. 11-15, 100-104. NHU I

8

8

 

 

Kolsrud, O. Kirke og folk i middelalderen. Opposisjon ". NTT XIV (1913), s. 35-49, 131-146. NHU I og III

31

24

 

 

Paasche, F. Kristendom og kvad. Oslo 1915. NHU I

8

8

 

 

Bull, E. og F. Paasche. Kristendom og kvad - Fra Paasches doktordisputas. NTT (1915): 155-160, 178-180. NHU I

7

7

 

 

Johnsen, A.O. Studier vedrørende kardinal Nicolaus Brekespears legasjon til Norden. Oslo 1945, s. 126-138. NHU II

12

10

 

 

Johnsen, A.O. Fra den eldste tid til 1252. I Nidaros erkebispestol og bispesete 1153 – 1953, redigert av Arne Fjellbu, 38-53. Oslo, 1955.

16

16

 

 

Seip, J.A. Problemer og metode i norsk middelalderforskning. Problemer og metode i historieforskningen: 15-77.

63

 

anbefalt

 

Seip, J.A. Legitimitet: De 12 gode menn i tronfølgeloven 1163. I Problemer og metode i historieforskningen, redigert av Jens Arup Seip, 78 – 94. Oslo: Gyldendal, 1983.

17

17

 

 

Tobiassen, T. Tronfølgelov og privilegiebrev. HT 43 (1964): 181 – 273.

92

81

 

 

Gunnes, E. Kongens ære: Kongemakt og kirke i En tale mot biskopene. Oslo 1971: 230-246, NHU VI: 142-154, 338-342.

16

13

 

 

Bagge, S. Herrens Salvede. Kroning og salving i norsk kongeideologi 1163 - 1247. I Kongens makt og ære, redigert av Blindheim et al., 29 – 33. Oslo: Universitetets Oldsaksamling, 1985.

5

5

 

 

Skånland, V. Det eldste norske provinsialstatutt. Oslo 1969: 165-171, 176-177. NHU VI: 89-93, 330-331.

7

5

 

 

Gunnes, E. Erkebiskop Øystein som lovgiver. Lumen: Katolsk teologisk tidsskrift (Kbh.) 1970: 127-149. NHU VI.

23

16

 

 

Duggan, A.J. De consultationibus: The Role of Episcopal Consultation in the Shaping of Canon Law in the Twelfth Century. I Bishops, Texts and the Use of Canon Law around 1100: Essays in Honour of Martin Brett, redigert av Bruce Clark Brasington og Kathleen G. Cushing, 191-212. Burlington, VT: Ashgate, 2008.

23

23

 

 

Seip, J.A. Sættargjerden i Tunsberg og kirkens jurisdiksjon. Oslo 1942: 67-81, 99-146, 176-183, 230-231.

73

60

 

 

Hamre, L. Ein diplomatarisk og rettshistorisk analyse av Sættargjerda i Tunsberg. HT 82, nr. 4 (2003 (†)): 381 – 431.

49

48

 

 

Sandvik, G. Sættargjerda i Tunsberg og kongens jurisdiksjon. I Samfunn. Rett. Rettferdighet: Festskrift til Torstein Eckhoffs 70-årsdag, redigert av Anders Bratholm, et al., 563 – 585. Oslo: TANO, 1986.

12

12

 

 

Peltzer, J. Canon Law, Careers and Conquest: Episcopal Elections in Normandy and Greater Anjou, c. 1140- c. 1230 i Cambridge Studies in Medieval Life and Thought: 4th Series. Cambridge 2008: 20-72.

53

53

 

 

Haug, E. The Conflict in the Stavanger Church around 1300 and the Intervention of Håkon Magnusson. I Law and Power in the Middle Ages, redigert av Per  Andersen, et al., 109-144. Copenhagen: Djøf Publishing, 2008.

36

36

 

 

Hamre, L. Unionstiden 1450 - 1523. I Nidaros erkebispestol og bispesete 1153 – 1953 I, redigert av Arne Fjellbu, 468-531.

64

58

 

 

Gunnes, E. Ordener og klostre i norsk samfunnsliv. Collegium Medievale 8, nr. 2 (1995): 131 - 145.

15

15

 

 

Rian, Ø. Olav Engelbrektsson - den tragiske helten. I For Norge, kjempers fødeland: 12 portrett frå dansketida, 21-44. Oslo: Samlaget, 2007: 21-44.

24

24

 

 

 

1564

1256

 

 

Merket med rødt: Bøker