Haust

Føremålet med emnet er å hjelpe deg til å forstå og analysere forholdet mellom organisasjon og offentleg politikk på ein sjølvstendig og kritisk måte. Utvalte teoritradisjonar og diskursar i kvar av desse områda er sentrale, men hovudvekta ligg på den forskingstradisjonen som studerer relasjonar mellom dei. Emnet skal formidle empirisk basert kunnskap om maktforhold i og mellom organisasjonar i ulike sektorar av samfunnet.

Emnet er bygd opp omkring tre sentrale sider ved faget:

1. Faget sin historie, sentrale tema, teoriforankring og klassiske bidrag,
2. Organisasjonsteorien sin historiske utvikling og institusjonalisering av ulike skuleretningar og sentrale relaterte diskursar,
3. Ulike analysetradisjonar og tilnærmingar til studiet av offentleg politikk, makt og organisasjon.

Etter å ha gjennomført emnet skal studenten kunne:

• Gi ei oversikt over nyare forsking innan organisasjonsteori og offentleg politikk og korleis desse felta kan kombinerast.
• Studenten skal kunna utvikla og presentera kritiske vurderingar av fagleg litteratur i gjennom eit undervisningsopplegg som kombinerer førelesingar og seminarformatet som medfører skriving, presentasjon og diskusjon av essays.
• Drøfte og nytte emnet sitt innhald ved eksamen og arbeidet med masteroppgåva.

AORG101, AORG104, AORG103/AORG105/AORG107, AORG209/AORG210

Seminar og førelesingar

Presentasjon av eit kortare essay om eit pensumrelatert tema. I tillegg skal kvar student minst ein gong kommentere eit skriftleg/munnleg framlegg frå ein annan student. Arbeidskravet er gyldig inneverande semester og påfølgjande eksamenssemester.

Ei veke (7 dagar) Heimeeksamen 5000 ord (+/- 10%) og fire timer skuleeksamen. Heimeksamen og skuleeksamen er likt vekta, og samla karakter vil bli gitt.

Emnet vert evaluert kvart 3. studieår.

studieveileder@aorg.uib.no

Institutt for administrasjon og organisasjonsvitskap