Emnet ARA112 skal formidle forståing for arabisk morfologi, syntaks, tidleg arabisk litteraturhistorie og arabisk kultur og samfunn.

Studentane

• vidareutviklar uttale og lese- og skriveferdigheiter.
• held fram med å tileigne seg grunntrekka i moderne arabisk grammatikk.
• vidareutviklar evner til å kommunisere på arabisk om daglegdagse tema og meir abstrakte samfunnsrelaterte tema.
• held fram med å utvikle strategiar for å kjenne lingvistiske mønster, uttrykk og setningar.

Emnet byggjer på ARA111, og er ein obligatorisk del av spesialiseringa i arabisk. Emnet ARA112 skal formidle forståing for arabisk morfologi, syntaks, den arabiske litteraturhistoria frå middelalderen og arabisk kultur og samfunn.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

- Studenten har eit ordforråd på ca. 1400 ord.

- Studenten har utvida kunnskap om arabisk grammatikk.

- Studenten har grunnleggjande innsikt i tidleg arabisk litteraturhistorie.

Ferdigheiter

- Studenten kan lese og omsetje og gjengi innhaldet i enkle tilpassa autentiske tekstar ved hjelp av ordbok.

- Studenten kan omsetje enkle nivåtilpassa tekstar frå norsk til arabisk.

- Studentane kan delta i en konversasjon på moderne standard arabisk (MSA) om enkle tema og i roleg tempo.

- Studenten har basiskunnskap om arabiske media, til dømes nettaviser.

- Studentane kan trekke ut informasjon frå ukjente tekstar og munnleg kommunikasjon i tema som er relatert til dagligliv, studie, reise og andre samfunnsrelevante tema.

Generell kompetanse

- Studenten har grunnleggjande innsikt i grammatiske strukturar på middelsnivå.

- Studenten har kjennskap til daglegliv, skikkar, sedvanar og andre kulturrelaterte tema.

- Studenten har kjennskap til tidleg utvikling av arabisk litteratur.

Det blir normalt gitt seks dobbeltimar førelesing i veka i seks veker. Til saman vil talet på kontakttimar vere om lag 72. To av timane går til førelesingar i tidleg arabisk litteraturhistorie.

Undervisinga blir gitt i form av førelesingar, gruppeundervising og munnlege og skiftlege øvingar knytt til læreboka og digitale kjelder. Det blir forventa at studentane deltar aktivt i undervisninga og bruker ca. 2-4 timar per dag på sjølvstudium.

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan undervisningstilbodet bli tilpassa studenttalet. Studentane vil i så fall bli informerte om det alternative undervisningsopplegget ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september.

Studentane skal levere to øvingsoppgåver knytt til leksjonane i læreboka. Det er også krav om å gjennomføre ei munnleg prøve. Denne vert også vurdert til godkjent/ikkje godkjent.

I samsvar med UiB sitt grads- og studiereglement har studentane høve til å få eit nytt forsøk per skriftlege oppgåve, om ei eller fleire av dei ikkje vart godkjent ved fyrste innlevering. Då har studenten 48 timar på seg til å levere inn sitt andre forsøk. Studenten får berre eit forsøk til å ta den munnlege prøva.

Alle obligatoriske arbeidskrav må vere bestått i same semester. Godkjenninga av obligatoriske arbeidskrav er gyldig i undervisningssemesteret og det påfølgjande semesteret.

Studierettleiar: studierettleiar@if.uib.no

Eksamensadministrasjon: eksamen@if.uib.no