Bachelorprogrammet i allmenn litteraturvitskap har ein teoretisk profil og ei internasjonal, komparativ orientering.
I sentrum for studiet står ei brei og djuptgåande innføring i dei mest vidgjetne verk i verdslitteraturen frå antikken til vår eiga tid. Faget tilbyr òg kunnskap om litterære sjangrar og teksttypar, samt litteraturteoretiske grunnlagsproblem og deira historiske variasjonar. Av desse kan nemnast sambandet mellom litteraturen, forfattaren og lesaren, og relasjonane mellom litteraturen og ulike kontekstar (historie, kultur, samfunn). Det vert òg lagt vekt på korleis litteraturen til alle tider har relatert seg til ulike sosiale, estetiske og språklege praksisar. I tillegg vil studentane få innføring i korleis litterære kanondanningar har oppstått, og kva rolle den litterære institusjonen har hatt i historia.
Studiet tilbyr opplæring i det sentrale litteraturvitskaplege omgrepsapparatet og lærer studentane å bruke dette analytisk i arbeidet med litterære tekstar og litteraturvitskaplege problemstillingar.
Studiet tilbyr ei djupare forståing av både den litteraturteoretiske tradisjonen og moderne, aktuell litteraturvitskapleg forsking. Tilhøvet mellom litteratur, retorikk, kjønn og sosiale klassar er vesentleg i denne samanhengen.
Målet med studieprogrammet er å gi eit godt grunnlag for arbeid med litteratur i ulike yrke der litteratur blir produsert og formidla.
Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i form av kunnskapar, dugleikar og generell kompetanse:
Kunnskapar
Kandidaten
- har oversyn over hovudliner i litteraturhistoria frå antikken til i dag
- har eit overblikk over dei litterære hovudsjangrane (prosa, lyrikk, drama og essay)
- har innsikt i grunnleggjande problemstillingar innanfor eldre poetikk og moderne litteraturteori (t.d. relasjonen mellom fiksjon og fakta, litteratur og samfunn, språk og røyndom)
- kjenner til ulike funksjonar og roller som litteraturen har hatt i samfunnet (som estetisk, sosial og kritisk praksis)
Dugleikar
Kandidaten
- kjenner til det sentrale litteraturvitskaplege omgrepsapparatet og kan nytte det i analysar av litterære tekstar
- kan reflektere over og arbeide sjølvstendig med litteraturvitskaplege problemstillingar
- kan leite opp og bruke naudsynt informasjon og sekundærlitteratur til analytisk arbeid med litterære tekstar og problemstillingar
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan arbeide sjølvstendig med ei sjølvvald problemstilling og presentere resultat frå dette arbeidet munnleg og skriftleg
- kan drøfte relevansen av litteraturvitskapen for andre fagområde og for aktuelle problemstillingar
- har kompetanse til å skrive om komplekse tema og samanhengar
Bachelorprogrammet i litteraturvitskap skal innehalde 30 studiepoeng innføringsemne (førstesemesterstudiet):
- EXPHIL Examen philosophicum (10 stp.)
- EXFAC00AK Akademisk skriving (10 stp.)
- EXFAC00SK Språk og kommunikasjon (10 stp.) eller
- EXFAC00TK Tekst og kultur (10 stp.)
Tekst og kultur er tilrådd.
Bachelorgraden kan ikkje innehalde meir enn 30 studiepoeng innføringsemne.
Bachelorprogrammet skal innehalde ei fagleg spesialisering i allmenn litteraturvitskap på 90 studiepoeng.
Spesialiseringa er sett saman av dei fire emna ALLV101, ALLV102, ALLV103 og ALLV104, og to emne på 200-nivå.
Alle emna på 100-nivået er obligatoriske:
ALLV101 / Analyse, tolking og genre (15 stp.)
ALLV102 / Eldre litteratur og poetikk frå antikken til 1700 (15 stp.)
ALLV103 / Moderne litteratur og poetikk frå 1700 til i dag (15 stp.)
ALLV104 / Moderne litteraturteori (15 stp.)
På 200-nivå skal studenten setje saman eit litteraturteoretisk emne og eit litterært emne.
Som litteraturteoretisk emne kan studenten velje mellom:
- ALLV201 / Litteraturteoretisk særemne (15 stp.)
- ALLV251 / Litteraturteoretisk særemne med bacheloroppgåve (15 stp.)
- RET206 / Litteraturvitskapleg retorikk (15 stp.)
- RET256 / Litteraturvitskapleg retorikk med bacheloroppgåve (15 stp.)
- KVIK201 / Kjønnsteori (15 stp.)
- KVIK204 / Litteratur, kjønn, teori og analyse (15 stp.)
-KVIK254 / Litteratur, kjønn, teori og analyse med bacheloroppgåve (15 stp.)
Som litterært emne kan studenten velje mellom:
- ALLV202 / Litterært særemne (15 stp.)
- ALLV252 / Litterært særemne med bacheloroppgåve (15 stp.)
-ANT202 / Antikkens litteratur (15 stp.)
- KVIK203 / Litteratur, kjønn og kultur (15 stp.)
Eitt av emna på 200-nivået må ha bacheloroppgåve som eksamensform (ALLV251, ALLV252, KVIK254 eller RET256). Dette for å tilfredsstille gradskravet om eit sjølvstendig skriftleg arbeid på 15 studiepoeng, jr. Utfyllande reglar for Det humanistiske fakultet.
Også relevante eksamenar frå andre universitet og høgskular kan, etter særskild søknad, reknast inn i dei 90 studiepoenga som utgjer spesialiseringa.
Tilrådd progresjon
1. semester (haust):
Førstesemesterstudiet Ex.phil. og Ex.fac. (30 stp.)
2. semester (vår):
ALLV101 / Analyse, tolking og genre (15 stp.)
ALLV102 / Eldre litteratur og poetikk frå antikken til 1700 (15 stp.)
3. semester (haust):
ALLV103 / Moderne litteratur og poetikk frå 1700 til i dag (15 stp.)
ALLV104 / Moderne litteraturteori (15 stp.)
4.- 6. semester:
Spesialiseringsemna på 200-nivå; eitt litteraturteoretisk og eitt litterært emne (sjå ovanfor) (30 stp.)
60 frie studiepoeng.
Bachelorprogrammet omfattar ulike undervisningsformer; til dømes forelesing, seminar, gruppeundervisning og individuell rettleiing.
For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.
Gjennom programmet vert studentane prøvde på ulike måtar, eksempelvis ved mappevurdering, skuleeksamen, rettleidd oppgåve og munnleg prøve.
For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.
Ved sensur kan det blinytta ein av to karakterskalaer:
1) Karakterskala A-F
2) Bestått/ikkje bestått
For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.
Bachelorprogrammet i litteraturvitskap kan gi grunnlag for arbeid med litteratur i forsking, undervisning, bibliotek og innanfor andre felt der litteratur blir produsert og formidla: forlag, mediebransje, næringsliv, forfattarverksemd og offentleg forvalting.
Ved påbygging til mastergrad kan studentane kvalifisere seg for vidare studium og til forsking, formidling og undervisning på høgare nivå.