Bachelorpgrogrammet i litteraturvitskap er 3-årig (180 studiepoeng). Programmet skal innehalde 30 studiepoeng med innføringsemne (Ex.phil. og Ex.fac.), 90 studiepoeng med spesialisering i allmenn litteraturvitskap og valemne tilsvarande 60 studiepoeng.

Bachelorprogrammet i allmenn litteraturvitskap har ein teoretisk profil og ei internasjonal, komparativ orientering. Studentane skal tileigne seg det sentrale litteraturvitskaplege omgrepsapparatet, og lære å bruke det i arbeidet med litterære tekstar og allmenne litteraturteoretiske problemstillingar.

Studiet skal gi

• kunnskap om litterære sjangrar og teksttypar, og dei historiske variasjonane deira.
• oversikt over teoretiske grunnlagsproblem (litteraturens forhold til t.d. forfattar, lesar, historie, kultur, samfunn, og til seg sjølv, og korleis litteraturen arbeider med både å konstituere og å endre slike storleikar).
• historiske og analytiske innføringar i litterære kanondanningar, der også endringar i måtar å oppfatte denne kanonen på har sin plass.
• innsikt i litteraturvitskapleg forsking og litteraturkritikk
• djupare forståing av korleis skiftande epokar har drøfta litteraturen som teoretisk problem. Det vil bli lagt vekt på korleis litteraturen har hatt ulike funksjonar og spela ulike roller i samfunnet opp gjennom historia. Forholdet mellom litteratur, kjønn og sosiale klassar er vesentleg i denne samanhengen.

Det blir lagt stor vekt på å fremje ei kritisk holdning til den litterære og litteraturteoretiske tradisjonen.

Faglærarane vil freiste å halde studentane orienterte om nyare relevant internasjonal forsking.

Målet med studieprogrammet er å gi eit fast og breitt grunnlag for arbeid med litteratur i ulike yrke der litteratur blir produsert og formidla.

Studentar med bachelorgrad i litteraturvitskap skal

• sitje att med eit historisk og systematisk overblikk over dei fire hovudgenrane innanfor litteraturvitskapen og over litteraturhistoria frå antikken og fram til i dag.
• ha innsikt i grunnleggjande problemstillingar innanfor moderne litteraturteori.
• kunne reflektere over og arbeide sjølvstendig med litteraturteoretiske problemstillingar og litterære tekstar.
• kunne nytte sin kombinasjon av fag i spesialisering og frie studiepoeng i vidare utdanning eller yrkesplanar.

Bachelorprogrammet i litteraturvitskap skal innehalde 30 studiepoeng innføringsemne (førstesemesterstudiet):

• EXPHIL Examen philosophicum (10 sp)
• EXFAC00AK Akademisk skriving (10 sp)
• EXFAC00SK Språk og kommunikasjon (10 sp) eller
• EXFAC00TK Tekst og kultur (10 sp)

Tekst og kultur er tilrådd.

Bachelorgraden kan ikkje innehalde meir enn 30 studiepoeng innføringsemne.

Bachelorprogrammet skal innehalde ei fagleg spesialisering i allmenn litteraturvitskap på 90 studiepoeng.

Spesialiseringa er sett saman av dei fire emna ALLV101, ALLV102, ALLV103 og ALLV104, og to emne på 200-nivå.

Alle emna på 100-nivået er obligatoriske:

ALLV101 / Analyse, tolking og genre (15 stp)

ALLV102 / Eldre litteratur og poetikk frå antikken til 1700 (15 stp)

ALLV103 / Moderne litteratur og poetikk frå 1700 til i dag (15 stp)

ALLV104 / Moderne litteraturteori (15 stp)

På 200-nivå skal studenten setje saman eit litteraturteoretisk emne og eit litterært emne.

Som litteraturteoretisk emne kan studenten velje mellom:

• ALLV201 / Litteraturteoretisk særemne (15 stp)
• ALLV251 / Litteraturteoretisk særemne med bacheloroppgåve (15 stp)
• RET206 / Litteraturvitskapleg retorikk (15 stp)
• RET256 / Litteraturvitskapleg retorikk med bacheloroppgåve (15 stp)
• LITTEHF / Fellesemne i litteraturteori (15 stp) (NB: blir ikkje undervist hausten 2010)
• KVIK201 / Kjønnsteori (15 stp)
• KVIK204 / Litteratur, kjønn, teori og analyse (15 stp)

Som litterært emne kan studenten velje mellom:

• ALLV202 / Litterært særemne (15 stp)
• ALLV252 / Litterært særemne med bacheloroppgåve (15 stp)
• ANT202 / Antikkens litteratur (15 stp)
• KVIK203 / Litteratur, kjønn og kultur (15 stp)

Eitt av emna på 200-nivået må ha bacheloroppgåve som eksamensform (ALLV251, ALLV252 eller RET256 ). Dette for å tilfredsstille gradskravet om eit sjølvstendig skriftleg arbeid på 15 studiepoeng, jr. Utfyllande reglar for Det humanistiske fakultet.

Også relevante eksamenar frå andre universitet og høgskular kan, etter særskild søknad, reknast inn i dei 90 studiepoenga som utgjer spesialiseringa.

Tilrådd progresjon

1. semester (haust):

Førstesemesterstudiet Ex.phil. og Ex.fac. (30 sp)

2. semester (vår):

ALLV101 / /Analyse, tolking og genre (15 stp)

ALLV102 / Eldre litteratur og poetikk frå antikken til 1700 (15 stp)

3. semester (haust):

ALLV103 / Moderne litteratur og poetikk frå 1700 til i dag (15 stp)

ALLV104 / Moderne litteraturteori (15 stp)

4.- 6. semester:

Spesialiseringsemna på 200-nivå; eitt litteraturteoretisk og eitt litterært emne (sjå ovanfor) (30 stp)

60 frie studiepoeng.

Bachelorprogrammet omfattar ulike undervisningsformer; til dømes forelesing, seminar, gruppeundervisning og individuell rettleiing.

For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.

Gjennom programmet vert studentane prøvd på ulike måtar, eksempelvis ved mappevurdering, skoleeksamen, rettleidd oppgåve og munnleg prøve.

For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.

Ved sensur kan det blinytta ein av to karakterskalaer:

1) Karakterskala A-F

2) Bestått/ikkje bestått

For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.

Bachelorprogrammet i litteraturvitskap kan gi grunnlag for arbeid med litteratur i forsking, undervisning, bibliotek og innanfor andre felt der litteratur blir produsert og formidla: forlag, mediebransje, næringsliv, forfattarverksemd og offentleg forvalting.

Ved påbygging til mastergrad kan studentane kvalifisere seg for vidare studium og til forsking, formidling og undervisning på høgare nivå.

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium

E-post: studierettleiar@lle.uib.no