Arabisk er det offisielle språket og/eller morsmålet til majoriteten av befolkninga i 23 land. Språket blir snakka av meir enn 300 millionar menneske i Midtausten og Nord-Afrika. I tillegg har om lag like mange menneske arabisk som andrespråk, og dessutan er arabisk det liturgiske språket til meir enn ein milliard muslimar. I mellomalderen var arabisk berar av ein av dei rikaste vitskaplege og litterære kulturane i verda, og er framleis eit særs viktig språk både i religiøs og kulturell samanheng, òg når det gjeld politikk og økonomi. Arabisk er dessutan eitt av dei seks offisielle språka i FN, og i Noreg utgjer arabisktalande ein av dei største språklege minoritetane.
Arabisk høyrer til den semittiske språkfamilien, til liks med til dømes hebraisk og amharisk, nasjonalspråket i Etiopia. Moderne standardarabisk, som ein vektlegg i undervisninga, er ikkje morsmålet til nokon, men eit skriftspråk som arabarane må læra i tillegg til sine lokale dialektar. Standard skriftleg arabisk er felles for alle utdanna arabarar, utan omsyn til nasjonalitet, og blir ofte brukt som talemål i formelle situasjonar. Språket har endra seg lite i løpet av dei 1400 åra som har gått sidan profeten Muhammad levde. Språket i Koranen og det moderne avisspråket er i hovudtrekk det same. Dei dialektane som blir snakka, har derimot store ulikskapar.
Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar:
Kandidaten
- Har god kompetanse i lesing og skriftleg omsetjing
- Kan identifisere og beskrive forskjellige typar arabiske tekstar
- Er kjend med eit breitt utval av fagprosa og skjønlitteraturtekstar
- Har grunnleggjande ferdigheiter i lesing og forståing av arabisk pressespråk, til dømes i nettaviser
- Har grunnleggjande ferdigheiter i bruk av nokre arabiske ordbøker
- Har god kompetanse i moderne arabisk grammatikk
Ferdigheiter:
Kandidaten
- Har moderate skrive- og taleferdigheiter i lesing og forståing av arabisk pressespråk
- Har leseferdigheiter i klassisk arabisk
- Har moderat skrive- og taleferdigheiter i moderne standardarabisk
Generell kompetanse:
Kandidaten
- Kan bruke sine kunnskapar om språket på ein kritisk og sjølvstendig måte
- Kan nytte kombinasjonen av fag i spesialiseringa og frie studiepoeng i vidare utdanning eller yrkesplanar
- Har kunnskap om arabisk kultur og samfunn og kan bruke den i arbeidslivet
Arabisk er eit tidkrevjande språk å lære i samanlikning med nære europeiske språk, ikkje minst grunna skriftssystemet. Det er derfor viktig å ha eit realistisk bilete av oppnåeleg språknivå.
Det er sterkt tilrådd å ta desse emna første semester:
· EXPHIL Examen philosophicum (10 stp.)
· EXFAC00SK Språkkunnskap (10 stp.)
ARA100 Innføringskurs i arabisk språk og kultur (10 stp.) er obligatorisk i programmet og det er tilrådd å ta emnet i første semester.
For nokre studentar, til dømes studentar som allereie har tatt eitt eller fleire av desse emna, kan det være ønskjeleg å bytte det et ut med eit anna emne. I slike høve er det viktig å ta kontakt med studierettleiar.
EX.PHIL. Examen Philosophicum, H, (10 stp.)
Innføringsemne: anten EXFAC00SK eller EXFAC00AS, H, (10 stp.)
ARA100, Innføringskurs i arabisk språk og kultur, H, (10 stp.)
ARA111, Grunnkurs i moderne standardarabisk I, V (15 stp.)
ARA112, Grunnkurs i moderne standardarabisk II, V (15 stp.)
ARA113, Grunnkurs i moderne standardarabisk III, H, (15 stp.)
ARA115, Innføring i arabisk språkvitskap og dialektologi, H, (15 stp)
ARA211 Tekststudiar i klassisk og moderne standardarabisk, V, (15 stp.)
HIM250 Bacheloroppgåve i Midtaustens historie V/H, (15 stp.)
ARA100, Innføringskurs i arabisk språk og kultur, H (10 stp.)
ARA111, Grunnkurs i moderne standardarabisk I, V (15 stp.)
ARA112, Grunnkurs i moderne standardarabisk II, V (15 stp.)
ARA113, Grunnkurs i moderne standardarabisk III, H, (15 stp.)
ARA115, Innføring i arabisk språkvitskap og dialektologi, H, (15 stp)
ARA211 Tekststudiar i klassisk og moderne standardarabisk, V, (15 stp.)
HIM250 Bacheloroppgåve i Midtaustens historie V/H, (15 stp.)
I tillegg til ex.phil., innføringsemne og spesialiseringa inneheld programmet 60 frie studiepoeng. Ein tilrår studenten å ta emne innan Midtaustenkunnskap.
For studentar som vil kvalifisere for opptak til master i historie ved Universitetet i Bergen er HIS203 Teoriar, metodar og historiske kjelder (15 stp.) obligatorisk.
I tillegg vel studenten HIS-/HIM/RELV-emne på 45 studiepoeng i samråd med studierettleiar.
Studentar som vil søkje opptak til master i arabisk ved Universitetet i Oslo må ta til saman minimum 80 stp. i arabisk og 30 stp innanfor Midtaustenstudium. Ta kontakt med studierettleiar ved UiO for nærmare informasjon.
Studenten kan elles velje emne innanfor skulefag, språkfag, lingvistikk, historie- og kulturfag, estetiske fag eller andre fag som er relevante for studenten si vidare utdanning eller yrkesplanar. Studenten kan ta delstudium i utlandet som frie studiepoeng.
Tilrådd rekkjefølgje for emna i studiet:
1. semester (haust)
2. semester (vår)
3. semester (haust)
4. semester (vår)
5. semester (haust)
6. semester (vår)
I bachelorprogrammet i arabisk er det tilrådd at studentar tek delstudium i eit arabisktalande land femte eller sjette semester som kan godkjennast som frie studiepoeng.
Gjennom ulike undervisingsformer får studentane moglegheit til å studere og nærme seg faget på ulike måtar. Undervisninga er forskingsbasert og føreset aktiv deltaking frå studentane.
Arbeidsmetodar og undervisingsformer kan vere førelesingar, seminar, gruppearbeid, skriftlege og munnlege presentasjonar, omgreps- og problemfokuserte oppgåver, problembasert læring, rettleiing og praktisk bruk av digitale verktøy.
For nærare informasjon, sjå dei einskilde emneplanane.
Emna inneheld normalt ulike komponentar med felles førelesingar og/eller seminar og undervisning i grupper. Desse omfattar opplæring i arabisk grammatikk, tekstgjennomgang av pensum bygd på klassiske og moderne arabiske tekstar, samt omsetjingsøvingar frå norsk eller engelsk til arabisk. På 100-nivået blir ulike munnlege øvingar gitt, inkludert høgtlesing, svar på spørsmål og enkel samtale i gitte tema.
Fagmiljøet tek aktivt del i internasjonaliseringsprosessen på universitetet, og mesteparten av undervisninga i eit gitt emne kan vera på engelsk. Det kan skje om utvekslingsstudentar eller andre utanlandske studentar er med i undervisninga. Skriftlege øvingar, andre oppgåver og eksamen (der ikkje arabisk skal brukast) skal alltid skrivast på anten norsk eller engelsk.
For nærare informasjon, sjå dei einskilde emneplanane.
Gjennom studiet møter studentane ulike vurderingsformer. Til dømes skriftleg skuleeksamen, rettleidd oppgåve og munnleg presentasjon. Vurderingsformene er tilpassa læringsutbyttet i dei ulike emna.
For nærare informasjon om vurderingsformer, sjå dei einskilde emneplanane.
Ved sensur av emna i programmet kan det bli nytta ein av to karakterskalaer:
Sjå emneplanen for det einskilde emnet.
Tlf 55 58 93 70