Bachelorstudium i italiensk har som mål å gje generelle og spesialiserte kunnskapar i italiensk språk og italienskspråkleg litteratur og kultur. Gjennom studiet av pensum og bruk av ulike læringsformer, skal ein tileigne seg god praktisk dugleik i munnleg og skriftleg italiensk, samstundes som ein utviklar ei sjølvstendig haldning til stoffet. Studentane skal på bachelornivå dessutan skaffe seg ein viss kjennskap til italiensk språk- og litteraturvitskap og til italienske kulturtilhøve i vid tyding.I italienskstudiet heng språk- og litteraturstudia nøye saman.

Italiensk, som høyrer til dei romanske språka og altså går attende til latin, vert tala av oppunder 60 millionar menneske. Det er nasjonalspråk i Italia, og italiensk er eitt av dei fire offisielle språka i Sveits, der særleg kantonen Ticino er italienskspråkleg. Italiensk er berar av ein særs rik kultur som gjennom tidene har gjeve djuptgripande impulsar til resten av Europa og verda i det heile. I vår tid spelar Italia ei sentral rolle så vel kulturelt som politisk og økonomisk.

Kandidaten skal ved avslutta program ha føljande læringsutbyte definert i kunnskapar, dugleikar og generell kompetanse:

Kunnskapar:

Kandidaten

• har brei generell kunnskap om sentrale tema, teoriar, problemstillingar, prosessar, verktøy og metodar innan italiensk språk, litteratur og kultur- og samfunnstilhøve
• har kjennskap til forskings- og utviklingsarbeid innanfor faget
• er i stand til å oppdatere kunnskapen sin innanfor fagområdet
• har god innsikt i italiensk språk- og litteraturvitskap
• har inngåande kjennskap til eit representativt utval litterære tekstar
• har tileigna seg dei språkkunnskapar som trengst for å skjøne dei litterære verka
  

Dugleik:

Kandidaten

• kan bruke moderne italiensk skriftleg og munnleg
• kan arbeide sjølvstendig med problemstillingar på grunnlag av faglege kunnskapar
• kan skjøne og bruke moderne italiensk munnleg og skriftleg i prosjektbaserte arbeid
• kan bruke kunnskapane sine kritisk og reflektere over eigen fagleg praksis innanfor:

a) grammatikk

b) språkleg variasjon

c) litteraturvitskaplege metoder

• kan gå vidare med eiga kompetanseutvikling og spesialisering på ein sjølvstendig måte innanfor begge disiplinane
• har bygd opp ei sjølvstendig og reflekterande haldning til stoffet
  

Generell kompetanse:

Kandidaten

• har skaffa seg nok kunnskap og innsikt til å dra nytte av vekselspelet mellom dei to disiplinane språk og litteratur
• kan nytte kombinasjonen av fag i spesialiseringa i italiensk og frie studiepoeng i vidare utdanning eller yrkesplanar
• kan formidle sentralt fagstoff som teoriar, problemstillingar og løysingar både skriftleg, munnleg og gjennom andre relevante uttrykksformer

Det er sterkt tilrådd å ta desse emna første semester:

• EXPHIL Examen philosophicum (10 studiepoeng)
• EXFAC00SK Språkkunnskap (10 studiepoeng)
• ITAL100 Innføring i italiensk (10 studiepoeng)

For nokre studentar, til dømes studentar som allereie har tatt eitt eller fleire av desse emna, kan det vere ønskjeleg å byte dei ut med adre emne. I slike høve er det viktig å ta kontakt med studierettleiar.

Ex.phil. Examen Philosophicum (haustemne, 10)

Vel eitt av desse to innføringsemne:

• EXFAC00SK Språkkunnskap (haustemne, 10 stp.)
• EXFAC00AS Akademisk skriving (haustemne, 10 stp.)

Grunnemne

ITAL121 Italiensk språk I (våremne, 10 stp.)

ITAL123 Munnleg italiensk med fonetikk (våremne, 10stp.)

ITAL125 Moderne italiensk kortprosa (våremne, 10stp.)

ITAL122 Italiensk litteratur (haustemne, 10stp.)

ITAL124 Italiensk språk 2 (haustemne, 10stp.)

SEK100 Samanliknande europeiske kulturstudium (haustemne, 10stp.)

Fordjupingsemne

Det er krav i graden om å skrive eit sjølvstendig og rettleia akademisk arbeid. Vel kva for fagdisiplin du vil skrive bacheloroppgåva i, anten i emnet, ITAL255 Eldre italiensk litteratur med bacehloroppgåve (våremne, 15 stp.) eller i emnet, ITAL253 Italiensk språk og lingvistikk med bacheloroppgåve (våremne, 15stp.).

Det er óg obligatorisk med fordjupning. Du må fordjupe deg i den disiplinen du ikkje vel å skrive bacheloroppgåva i, altså anten i:

ITAL203 Fordyping i italiensk språk og lingvistikk (våremne, 15stp.)
ITAL205 Fordypning i eldre italiensk litteratur (våremne, 15 stp.)

Spesialiseringa i italiensk er på 90 studiepoeng (stp.) og omfattar seks grunnemne (100-nivå) og to emne på fordjupingsnivå (200-nivå):

Grunnemne

ITAL121 Italiensk språk I (våremne, 10 stp.)
ITAL122 Italiensk litteratur (haustemne, 10 stp.)
ITAL123 Munnleg italiensk med fonetikk (våremne, 10 stp.)
ITAL124 Italiensk språk II (haustemne, 10 stp.)
ITAL125 Moderne italiensk kortprosa (våremne, 10 stp.)
SEK100 Samanliknande europeisk kulturstudium (haustemne, 10 stp.)

Fordjuping

Studenten vel å skrive bacheloroppgåva i ein av to fagdisiplinar, anten i italiensk språk og lingvistikk (ITAL253) eller i italiensk litteratur (ITAL255). Studenten må fordjupe seg i ein annan disiplin. Ein kan til døme ikkje skrive bacheloroppgåve og fordjupe seg i same fagdisiplin.

ITAL203 Fordypning i italiensk språk og lingvistikk (våremne, 15 stp.)
ITAL253 Italiensk språk og lingvistikk med bacheloroppgåve (våremne, 15 stp.)
ITAL205 Fordypning i eldre italiensk litteratur (våremne, 15 stp.)
ITAL255 Eldre Italiensk litteratur med bacheloroppgåve (våremne, 15 stp.)

I tillegg til ex.phil., ex.fac. og spesialiseringa inneheld programmet 70 frie studiepoeng. Merk at introduksjonsemnet ITAL100 Innføring i italienskstudium, reknast med i dei frie studiepoenga.

I dei frie studiepoenga kan studenten velje emne som er relevante for studenten si vidare utdanning eller yrkesplanar. Ta gjerne kontakt med https://outlook.office365.com/owa/calendar/DethumanistiskefakultetStudieveiledning@UniversityofBergen.onmicrosoft.com/bookings/studierettleiar om tilrådde valemne.

Tilrådd rekkjefølgje for emne i studiet:

1. semester (haust):

EXPHIL Examen philosophicum (10 stp.)

EXFAC00SK Språkkunnskap (10 stp.)

ITAL100 Innføring i italienskstudium (10 stp.)

2. semester (vår):

ITAL121 Italiensk språk I (10 stp.)

ITAL123 Munnleg italiensk med fonetikk (10 stp.)

ITAL125 Moderne italiensk kortprosa (10 stp.)

3. semester (haust)

ITAL122 Italiensk litteratur (10 stp.)

ITAL124 Italiensk språk II (10 stp.)

SEK100 Samanliknande europeiske kulturstudium (10 stp.)

4. semester (vår)

• Val av bacheloroppgåve. Få rettleiing og skriv oppgåva anten i emnet; ITAL253 Italiensk språk og lingvistikk med bacheloroppgåve (15 stp) eller i ITAL255 Eldre italiensk litteratur med bacheloroppgåve (15 stp).
  
• Fordjup deg i ein fagdisiplin som ikkje er den same som du skriv bacheloroppgåva i. Vel mellom ITAL253 Fordjuping i italiensk språk og lingvistikk (15 stp.) eller i Fordjuping i eldre italiensk litteratur (15 stp.).

For å oppretthalde kontinuitet i italienskopplæringa tilrår vi å ta 200-nivå i det 4. semesteret. Studentar som derimot tek frie studiepoeng i eit fag med oppstart på våren, utsett og tek 200-nivå i det 6. semesteret.

5. semester (haust):

Ta emne i andre fag som frie studiepoeng i graden. Du kan gjere det same i utlandet gjennom å reise på utveksling til et universitet til døme i Italia (30 stp.).

6. semester (vår):

Ta emne i andre fag som frie studiepoeng i graden. Du kan gjere det same i utlandet gjennom å reise på utveksling til universitet til døme i Italia (30 stp.).

Studentar kan sjølv velje om dei vil følgje det tilrådde løpet eller om dei vil byte om på rekkjefølgja av spesialisering og frie studiepoeng. Ein må då vere merksam på at italienskemna har faste undervisningssemester. Det er uansett tilrådd at ein fullfører 100-nivå i italiensk før ein tek fatt på 200-nivået.

Eit utvekslingsopphald ved eit italienskspråkleg universitet er ein forventa og fagleg tilrådd del av studiet. Utvekslinga går normalt føre seg i det femte eller sjette semesteret. Ein kan òg velje å vere på utveksling eit heilt år.

Tilrådde utvekslingsstader finn ein på nettsida til studieprogrammet: www.uib.no/studieprogram/BAHF-ITAL.

Ein kan òg velje frå Universitetet i Bergen sine avtaler med studiestader i heile verda. All informasjon om utveksling finn ein på http://www.uib.no/utvekslingwww.uib.no/utveksling.

Gjennom ulike undervisingsformer får studentane høve til å studere og nærme seg faget på ulike måtar. Undervisninga er forskingsbasert og føreset aktiv deltaking frå studentane.

Arbeidsmetodar og undervisingsformer kan vere førelesingar, seminar, gruppearbeid, skriftlege og munnlege presentasjonar, omgreps- og problemfokuserte oppgåver, problembasert læring, rettleiing og praktisk bruk av digitale verktøy.

For nærare informasjon, sjå dei einskilde emneplanane.

Gjennom ulike undervisingsformer får studentane høve til å studere og nærme seg faget på ulike måtar. Undervisninga er forskingsbasert og føreset aktiv deltaking frå studentane. 

Arbeidsmetodar og undervisingsformer kan vere førelesingar, seminar, gruppearbeid, skriftlege og munnlege presentasjonar, omgreps- og problemfokuserte oppgåver, problembasert læring, rettleiing og praktisk bruk av digitale verktøy.

For nærare informasjon, sjå dei einskilde emneplanane.

Gjennom studiet møter studentane ulike vurderingsformer. Til dømes skriftleg skuleeksamen, rettleidd oppgåve, heimeeksamen, munnleg presentasjon, munnleg prøve og mappevurdering.

Vurderingsformene er tilpassa læringsutbyttet i dei ulike emna.

For nærare informasjon om vurderingsformer, sjå dei einskilde emneplanane

Ved sensur av emna i programmet kan det bli nytta ein av to karakterskalaer:

1. A-F, der F er stryk
2. Greidd/ikkje greidd

Med eit karaktersnitt på C i spesialiseringa kvalifiserer programmet for opptak til masterprogram i italiensk ved UiB.

Studentar som planlegg å ta PPU, må sørge for å få dekka opptakskrava i løpet av studiet sitt. Informasjon finn ein på www.uib.no/studieprogram/PRAPED

Studierettleiar@if.uib.no

Tlf 55 58 93 70