Studieprogram: BAHF-KUN Bachelorprogram i kunsthistorie - Vår 2014




Undervisningsspråk

Normalt norsk, med mindre anna er opplyst i emneplanen for det einskilde emnet.

Studiestart - semester

Haust

Mål og innhald

Bachelorpgrogrammet i kunsthistorie er 3-årig (180 studiepoeng). Programmet skal innehalde 30 studiepoeng med innføringsemne (Ex.phil. og Ex.fac.), 90 studiepoeng med spesialisering i kunsthistorie og valemne tilsvarande 60 studiepoeng.

Bachelorprogrammet i kunsthistorie skal gi teoretiske, analytiske og metodiske føresetnader for å forstå kunsthistorie og visuell kultur som historisk, kulturelt og sosialt fenomen.

Vi utforskar historia til biletmedia frå antikken til i dag - måleri, skulptur, masseproduserte bilete og moderne sjangrar som fotografi, film og elektroniske bilete, samt andre visuelle uttrykk; arkitekturhistorie og bygningsvern; byplanlegging, hage- og landskapsarkitektur, kunsthandverk, kunstindustri og design; landskaps- og naturframstilling og visuell retorikk.

Hovudtyngda vil ligge på kunst i Europa frå antikken og fram til vår eiga tid, og frå nyare tid også i USA. Programmet skal òg gi ei fordjuping i spørsmål om tolking, historisk utvikling, den visuelle kulturen i eit samfunnsperspektiv, og tilhøvet mellom det estetiske og det historiske i kunsten.

Læringsutbyte

Etter oppnådd bachelorgrad skal studentane

.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Tilrådde forkunnskapar

 Ingen

Innføringsemne

Bachelorprogrammet i kunsthistorie skal innehalde 30 studiepoeng innføringsemne (førstesemesterstudiet):

 

 

Tekst og kultur er tilrådd.

Bachelorgraden kan ikkje innehalde meir enn 30 stp innføringsemne.

Obligatoriske emne

Bachelorprogrammet skal innehalde ei fagleg spesialisering i kunsthistorie på 90 studiepoeng.

 

Følgjande emne er obligatoriske i spesialiseringa og programmet:

 

KUN121 ¿ Kunst og arkitektur i antikk og mellomalder (600 f.kr-1400 )

KUN122 ¿ Kunst og arkitektur, tidleg nytid (1400-1750)

KUN123 ¿ Kunst og arkitektur, nyare tid, (1750-1900)

KUN124- Kunst og arkitektur, moderne tid og samtid, (1900- i dag)

KUN201 ¿Kunstteori, estetikk og historiografi

Studenten må dessutan velje eitt blant desse emna:

KUN252: Fotografiets teori og historie med bacheloroppgåve (15 stp)

KUN253: Antikken og den klassiske tradisjon med bacheloroppgåve (15 stp)

KUN254: Moderne kunst med bacheloroppgåve (15 stp)

KUN255: Arkitektur med bacheloroppgåve (15 stp)

KUN256: Områdestudium med bacheloroppgåve (15 stp)

KUN257: Økologi og naturhistorie som visuell kultur med bacheloroppgåve (15 stp)

KUN258: Visuell retorikk med bacheloroppgåve

KUN259: Kunsthistorisk særemne med bacheloroppgåve

Normalt vil det bli gitt 2 emne med bacheloroppgåve per semester, i tillegg til KUN201. Det vil variere kva emne som blir tilbudt.

I det valfrie emnet på 200-nivå skal studenten skrive ei rettleia semesteroppgåve (bacheloroppgåve). Dette for å tilfredsstille kravet for bachelorgraden om eit sjølvstendig skriftleg arbeid på 15 studiepoeng, jfr. Utfyllande reglar for Det humanistiske fakultet.

Tilrådde valemne

Studenten kan, i tillegg til spesialiseringa i kunsthistorie, velje emne innanfor skulefag, språkfag, historie- og kulturfag, estetiske fag eller andre fag som er relevante for studenten si vidare utdanning eller yrkesplanar.

NEU201- Nevroestetikk tek opp einskilde kunsthistoriske problemstillingar og kan veljast som del av dei 60 frie studiepoenga i bachelorgraden.

Rekkefølgje for emne i studiet

Studieløpet i bachelorprogrammet i kunsthistorie kan til dømes sjå slik ut:

 

1. semester (haust):

Førstesemesterstudiet Ex.phil. og Ex.fac. (30 stp)

 

Tekst og kultur er tilrådd.

2. semester (vår):

 

KUN121: Kunst og arkitektur ¿ antikk og mellomalder (600 f.kr-1400)

KUN122: Kunst og arkitektur ¿ tidleg nytid (1400-1750)

3. semester (haust):

 

KUN123: Kunst og arkitektur ¿ nyare tid (1750-1900)

KUN124: Kunst og arkitektur ¿ moderne tid og samtid (1900-i dag)

4. ¿ 6. semester:

I dei siste tre semestra tar studentane 200-nivået i spesialiseringa i kunsthistorie og dessutan valemne tilsvarande 60 studiepoeng i andre fag.

 

200-nivået i spesialiseringa i kunsthistorie kan takast vår eller haust.

Det obligatoriske emnet KUN201 går både haust og vår, medan dei andre 200-emna går anten haust eller vår . Det blir vanlegvis gitt 2 emne på 200-nivå, i tillegg til KUN201 kvart semester.

 

Om våren (4. eller 6. semester) kan ein velje mellom:

KUN201: Kunstteori, estetikk og historiografi

KUN258: Visuell retorikk med bacheloroppgåve

Minimum eitt emne med bacheloroppgåve

 

Om hausten (5. semester) kan ein velje mellom

KUN201: Kunstteori, estetikk og historiografi

Minimum to emne med bacheloroppgåve.

 

Kva bacheloroppgåveemne som blir gitt kan variere frå semester til semester.

 

Ei generell tilråding som ligg til grunn for døma over er at før ein tar fatt på 200-nivået bør ein ha fullført 60 studiepoeng på 100-nivå

Krav til progresjon i studiet

For ein fulltidsstudent er normal studieprogresjon 30 studiepoeng kvart semester.

Studiestader

Bergen

Delstudium i utlandet

Studentane kan ta delar av bachelorprogrammet som utvekslingsstudent i eit anna land. Dei kan velje blant Universitetet i Bergen sine avtaler i heile verda, anten for å ta delar av spesialiseringa i kunsthistorie eller for å ta valemne i graden. Kunsthistorie har særlege avtaler med dei norske institutta i Roma og Athen, og med Statsuniversitetet i St. Petersburg. Kunsthistorie kan i tillegg tilrå andre lærestader vi har samarbeid med, ta kontakt med studierettleiar for meir informasjon. Emna må godkjennast av Det humanistiske fakultet i forkant av utanlandsopphaldet.

Undervisningsmetodar

Bachelorprogrammet omfattar ulike undervisningsformer; til dømes forelesing, seminar, gruppeundervisning og individuell rettleiing.

For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.

Vurderingsformer

Gjennom programmet vert studentane prøvd på ulike måtar, eksempelvis ved, skuleeksamen, rettleidd oppgåve og munnleg prøve.

For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.

Karakterskala

Ved sensur kan det bli nytta ein av to karakterskalaer:

1) Karakterskala A-F

2) Bestått/ikkje bestått

For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.

Grunnlag for vidare studium

Bachelorprogrammet i kunsthistorie gir grunnlag for å søkje opptak til masterprogrammet i kunsthistorie.

Relevans for arbeidsliv

 Bachelorstudiet i kunsthistorie gir kompetanse for arbeid med til dømes:

 

 

Evaluering

Evaluering av programmet vert gjennomført i tråd med Universitetet i Bergen sitt kvalitetssikringssystem.

Programansvarleg

Administrativt ansvarleg

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium

E-post: studierettleiar@lle.uib.no