Studiet i norsk som andrespråk skal gi ei brei orientering om dei spørsmåla som reiser seg når personar med andre førstespråk skal lære seg norsk språk. Studiet skal òg gi grunnlag for betre skrivedugleik i både bokmål og nynorsk.

Faget er i første rekkje tenkt for studentar som planlegg å undervise i norsk som andrespråk for elevar frå språklege minoritetar i ulike skuleslag.

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Kandidaten

• har brei kunnskap om typiske trekk ved språket og utviklinga til andrespråksinnlærarar
• har brei innsikt i andrespråkslæringsteori og språkdidaktiske spørsmål
• har brei kunnskap om norsk lydlære, grammatikk og ordforråd
• har kunnskap om moderne skriftspråkshistorie (bokmål og nynorsk)
• har kunnskap om fleirspråklegheit på individ- og samfunnsnivå
• har noko kunnskap om vurdering og testing av språkleg dugleik hos fleirspråklege personar
• har kjennskap til bruken av ulike slag tekstar i andrespråkstileigning og -undervisning
• har brei kunnskap om nordisk, særleg norsk, skjønnlitteratur, med vekt på 1900-talet
• kjenner dei episke, lyriske og dramatiske hovudsjangrane og viktige undersjangrar av dei
• kjenner sentrale nordiske forfattarskapar

Ferdigheiter:

Kandidaten

• kan skrive bokmål og nynorsk korrekt og godt
• kan skrive velformulerte og samanhengande skildrande, resonnerande og argumenterande tekstar om andrespråksrelaterte og nordiskfaglege emne
• kan analysere og drøfte problemstillingar innanfor norsk som andrespråk, og nordisk, på ein fagleg måte
• kan hente inn fagleg informasjon innanfor norsk som andrespråk, og nordisk, og vurdere han kritisk

Generell kompetanse:

Kandidaten

• kan kommunisere med fagfolk og allmenta om faglege problemstillingar som gjeld nordisk, og særleg norsk som andrespråk og andrespråkstileigning og -undervisning
• kan arbeide aktivt for å styrke sine eigne kunnskapar og ferdigheiter i nordisk, og særleg norsk som andrespråk
• kan planlegge og gjennomføre eit forskingsarbeid av avgrensa omfang innanfor norsk som andrespråk
• kan gi opplæring og rettleiing i bruken av norsk som andrespråk
• kan rettleie lærarar med elevar i norsk som andrespråk

Gode kunnskapar og skriftlege ferdigheiter i bokmål og nynorsk, helst karakteren 4 eller betre frå vidaregåande skule.

Gode leseferdigheiter i engelsk.

• Examen philosophicum EXPHIL-HFSEM seminarmodellen (10 sp.) eller EXPHIL-HFEKS skuleeksamen (10 sp.)
• EXFAC00SK Språkkunnskap (10 sp.)
• NORD100 Innføring i nordistikk (10 sp.)

• EXPHIL
• EXFAC00SK eller EXFAC00AS
• NORD100 Innføring i nordistikk (10 studiepoeng)
• NOSPAN101 Moderne norsk (15 studiepoeng)
• NORAN105 Fonologi og grammatikk i andrespråksperspektiv (5 stp)
• NORAN106 Tekstlingvistikk og pragmatikk i andrespråksperspektiv (10 studiepoeng)
• NORAN107 Fleirspråklegheit i sosiolingvistisk perspektiv (10 studiepoeng)
• NORAN109 Testing og vurdering av språkferdigheiter (5 studiepoeng)
• NORAN104 Andrespråkslæring og -undervising (15 studiepoeng)
• NORAN250 Andrespråkslingvistikk med bacheloroppgåve (15 studiepoeng)
• NOLI102 Nordisk: Litteratur etter 1900 (15 studiepoeng)

Bachelorprogrammet skal innehalde ei fagleg spesialisering på 90 studiepoeng. Spesialiseringa er sett saman av 60 studiepoeng på 100-nivå og 30 studiepoeng på 200-nivå. Spesialiseringa skal innehalde minimum ei sjølvstendig, rettleidd oppgåve med omfang på minimum 10 studiepoeng (bacheloroppgåve).

• NOSPAN101 Moderne norsk (15 studiepoeng)
• NORAN105 Fonologi og grammatikk i andrespråksperspektiv (5 stp)
• NORAN106 Tekstlingvistikk og pragmatikk i andrespråksperspektiv (10 studiepoeng)
• NORAN107 Fleirspråklegheit i sosiolingvistisk perspektiv (10 studiepoeng)
• NORAN109 Testing og vurdering av språkferdigheiter (5 studiepoeng)
• NORAN104 Andrespråkslæring og -undervising (15 studiepoeng)
• NORAN250 Andrespråkslingvistikk med bacheloroppgåve (15 studiepoeng)
• NOLI102 Nordisk: Litteratur etter 1900 (15 studiepoeng)

Studenten kan velje valemne eller såkalla frie studiepoeng i ein bachelorgrad, fritt blant https://uib.no/emnealle emne ved Universitetet i Bergen så framt det er plass og studenten har opptaks- og forkunnskapskrava som gjeld for emnet. Ein kan også bruke emne ein har fullført tidlegare som frie studiepoeng i ein bachelorgrad. EXFAC00S, EXFAC00AS og EXPHIL kan ikkje brukast som frie studiepoeng.

Snakk med studierettleiar om du er usikker på korleis du vil legge opp valemna dine. Ein tilrår generelt at studenten vel emne med tanke på si vidare utdanning eller yrkesplanar.

Dersom ein planlegg ein karriere som lærar, bør ein ta omsyn til dette ved val av frie emne.

Studieløpet i bachelorprogrammet i norsk som andrespråk kan til dømes sjå slik ut:

1. semester (haust)

• Examen philosophicum (10 sp.)
• EXFAC00SK Språkkunnskap (10 sp.)
• NORD100 Innføring i nordistikk (10 sp.)

2. semester (vår)

• NOSPAN101 Moderne norsk (15 sp.)
• NORAN105 Fonologi og grammatikk i andrespråksperspektiv (5 sp.)
• NORAN106 Tekstlingvistikk og pragmatikk i andrespråksperspektiv (10 sp.)

3. semester (haust)

• NORAN104 Andrespråkslæring og -undervising (15 sp.)
• NORAN107 Fleirspråklegheit i sosiolingvistisk perspektiv (10 sp.)
• NORAN109 Testing og vurdering av språkferdigheiter (5 sp.)

4. og 5. semester (vår og haust)

• https://www.uib.no/studier/BAHF-NORAN/plan#delstudium-i-utlandetDelstudium i utlandet og/eller andre https://www.uib.no/studier/BAHF-NORAN/plan#tilr-dde-valemnevalfrie emne (60 sp. til saman)

6. semester (vår)

• NORAN250 Andrespråkslingvistikk med bacheloroppgåve (15 sp.)
• NOLI102 Nordisk: Litteratur etter 1900 (15 sp.)

Ei generell tilråding er at ein bør ha fullført 60 studiepoeng på 100-nivå før ein tar fatt på 200-nivå. Sjå https://www.uib.no/studier/BAHF-NORAN/tabelltabell for detaljerte opplysingar om kvart emne. Snakk med studierettleiar om du treng råd rundt studieløpet ditt.

Det er mogleg å ta delar av studiet i utlandet, og universitetet har utvekslingsavtalar med mange institusjonar over det meste av verda. Det er viktig at ein finn ein institusjon med eit fagtilbod som passar for den einskilde studenten, og valet av utanlandsopphald blir gjort i samråd med studierettleiaren.

https://www.uib.no/student/48724/slik-reiser-du-p%25C3%25A5-utvekslingLes meir om utveksling.

https://www.uib.no/studier/BAHF-NORAN/utvekslingSjå anbefalte utvekslingsavtalar for dette studieprogrammet.

Undervisninga omfattar førelesingar og ulike former som legg til rette for studentaktivitet: seminar, oppgåveseminar, kollokvium.

På ein del emne skriv studentane oppgåver som dei får tilbakemelding på frå faglæraren, og på somme emne bidreg studentane til undervisninga ved å få ansvar for avgrensa delar av pensumet.

Ved sensur kan det bli nytta ein av to karakterskalaer:

1) Karakterskala A-F

2) Bestått/ikkje bestått

For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.

Utdanningar ved Det humanistiske fakultet gir mange ulike moglegheiter i arbeidsmarknaden avhengig av kva for emne den einskilde studenten har i graden sin, men også kva for interesser og engasjement studenten har i tillegg til graden. Kompetanse i språk og litteratur er etterspurd i mange ulike yrke og bransjar, både private og offentlege.

I private føretak, skulen og i vaksenopplæringa er det i dag eit stort behov for kompetanse i korleis barn, unge og vaksne lærer norsk som andrespråk, og korleis leggje til rette for at læring skal skje.

Generelt gir studiet ein praktisk og teoretisk tekst- og språkkompetanse som, kombinert med annan relevant kompetanse, kan kvalifisere for arbeid overalt der det krevst evne til språkleg formidling og til vurdering og utvikling av tekst, t.d. i undervisnings- og informasjonsarbeid, i forlag og kulturinstitusjonar, i offentlege etatar, private føretak og organisasjonar.

Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: studierettleiar.lle@uib.no

Tlf: 55 58 24 00