I bachelorprogrammet i språkvitskap kan studentane velje mellom spesialisering i faga allmenn lingvistikk eller datalingvistikk og språkteknologi.
Allmenn lingvistikk er vitskapen om menneskeleg språk og språkbruk (naturlege språk). Faget søkjer etter svar på kva som karakteriserer språk som ein kognitiv dugleik hos mennesket, som eit system for kommunikasjon, og som eit viktig kulturfenomen. Studiet gir ei innføring i metodar for analyse og beskriving av språk og i teoriar om språkleg struktur og om likskap og skilnader mellom språka i verda.
Datalingvistikk handlar også om menneskeleg språk og språkbruk, men utforskar dette med hjelp av datamaskinelle metodar, det vil seie teoriar og modellar med røter i informatikk, logikk, matematisk lingvistikk og informasjonsteoretiske prinsipp. Datalingvistikken er særleg oppteken av dei prosessane som ligg bak språkforståing og språkproduksjon. Det er eit grunnforskingsfelt som både kan gi psykolingvistisk innsikt i korleis mennesket behandlar språk og gi grunnlag for språkteknologiske applikasjonar. Difor går faget hand i hand med språkteknologi, som har ei rekkje bruksområde, t.d. i naturleg-språkleg kommunikasjon mellom menneske og maskin (i samband med databasar og ekspertsystem), i informasjonssøkingssystem, tekstbehandlingssystem, system for automatisert omsetjing, språkpedagogiske hjelpemiddel og hjelpemiddel for funksjonshemma.
Siktemålet med bachelorprogrammet i språkvitskap er å bringe studentane sine kunnskapar i språkvitskap opp på eit nivå som gir ein nyttig basis for vidare studium og kvalifiserer for meir sjølvstendig deltaking i forsking innanfor lingvistikk, datalingvistikk og språkteknologisk utvikling. Studiet gir også grunnlag for arbeid innanfor yrke der språk står sentralt. Språkvitskap har også tverrfagleg relevans, særleg for studentar på språkrelaterte fag, t.d. språkfaga, andre humanistiske fag, logopedi, informasjonsvitskap o.l.
Når programmet er avslutta, skal kandidaten ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, dugleikar/ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar:
Kandidaten
- har brei kunnskap om sentrale tema, teoriar, problemstillingar, prosessar, verktøy og metodar innanfor språkvitskap, til dømes fonologi (læra om lydsystem), morfologi (orddanning og ordbøying), syntaks (setningsbygging) og semantikk (meiningslære)
- kjenner til forskings- og utviklingsarbeid innnfor språkvitskap
- kan oppdatere kunnskapen sin innanfor språkvitskap
- har kunnskap om språkvitskapens historie, tradisjonar, eigenart og plass i samfunnet
- har med spesialisering i lingvistikk fått innsyn i historiske og typologiske sammenhengar mellom språk
Dugleikar/ferdigheiter:
Kandidaten
- kan nytte språkvitskapleg kunnskap og relevante resultat frå forskings- og utviklingsarbeid pa¿ praktiske og teoretiske problemstillingar og treffe grunngjevne val
- kan reflektere over eigen fagleg praksis og justere han under rettleiing
- kan finne, vurdere og vise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det klargjer ei problemstilling
- kan meistre relevante språkvitskaplege verktøy, teknikkar og uttrykksformer
- har med spesialisering i datalingvistikk og språkteknologi grunnleggjande dugleik i programmering for språkprossessering
Generell kompetanse:
Kandidaten
- har innsyn i relevante fag- og yrkesetiske problemstillingar innanfor språkvitskap
- kan planleggje og gjennomføre varierte arbeidsoppgåver og prosjekt som strekkjer seg over tid, åleine og som deltakar i ei gruppe, og i tra¿d med etiske krav og retningsliner
- kan formidle sentralt fagstoff som språkvitskaplege teoriar, problemstillingar og løysingar ba¿de skriftleg og munnleg
- kan utveksle synspunkt og røynsler med andre med bakgrunn innanfor språkvitenskap og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
- kjenner til nytenking og innovasjonsprosessar innanfor språkvitskap
Bachelorprogrammet i språkvitskap skal innehalde 30 studiepoeng innføringsemne (førstesemesterstudiet):
- EXPHIL Examen philosophicum (10 stp)
- EXFAC00AK Akademisk skriving (10 stp)
- EXFAC00SK Språk og kommunikasjon (10 stp) eller
- EXFAC00TK Tekst og kultur (10 stp)
Språk og kommunikasjon er tilrådd.
Bachelorgraden kan ikkje innehalde meir enn 30 studiepoeng innføringsemne.
Studentane har valet mellom to alternative spesialiseringar:
Datalingvistikk og språkteknologi
Allmenn lingvistikk
Kvar spesialisering er på 90 studiepoeng, dvs. til saman tre semesters studium.
Datalingvistikk og språkteknologi:
Tilrådd progresjon:
Studiet startar med innføringsemna i det første semesteret. (30 stp.)
2. semester:
LING111 / Syntaks (10 stp.)
LING114 / Særspråk (5 stp.)
LING120 / Morfologi (5 stp.)
MNF130 / Diskrete strukturar (10 stp.)
3. semester:
LING116 / Semantikk (10 stp.)
LING122 / Språk og kognisjon (10 stp.)
DASP106 / Statistikk for kognisjonsforskning (5 stp.)
DASP107 / Innføring i språk og data (5 stp.)
4. semester:
DASP252 / Datalingvistisk fordjupingsemne: Aktuelle tema innan datalingvistikk (15 stp.)
INFO132 / Grunnkurs i programmering (10 stp.)
DASP109 / Språk på verdsveven (5 stp.)
5. og 6. semester:
60 frie studiepoeng.
Allmenn lingvistikk:
Tilrådd progresjon:
Studiet startar med innføringsemna i det første semesteret. (30 stp.)
2.semester:
LING111 / Syntaks (10 stp.)
LING120 / Morfologi (5 stp.)
LING121 / Fonologi (10 stp.)
LING114 / Særspråk (5 stp.)
3. semester:
LING116 / Semantikk (10 stp.)
LING122 / Språk og kognisjon (10 stp.)
DASP106 / Statistikk for kognisjonsforskning (5 stp.)
DASP107 / Innføring i språk og data (5 stp.)
4. semester:
LING250 / Språktypologi med bacheloroppgåve (15 stp.)
NOLING221/NOSP251 / Nordisk: Språkleg variasjon og endring (15 stp.)
5. og 6. semester:
60 frie studiepoeng.
Bachelorprogrammet omfattar ulike undervisningsformer; til dømes forelesingar, seminar, gruppeundervisning og individuell rettleiing.
For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.
Gjennom programmet vert studentane prøvd på ulike måtar, til dømes ved mappevurdering, skoleeksamen, rettleidd oppgåve og munnleg prøve.
For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.
Ved sensur kan det blinytta ein av to karakterskalaer:
1) Karakterskala A-F
2) Bestått/ikkje bestått
For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.
Bachelorprogrammet i språkvitskap kan gi grunnlag for arbeid med forsking og undervisning, og for arbeid innanfor andre felt der språk står sentralt: forlagsarbeid, til dømes i arbeid med ordbøker og fagbøker; omsetjingsarbeid og språkleg rådgjeving; reklamebransjen/informasjonsbransjen, der språk og språkvasking er viktige arbeidsområde; offentleg forvalting; logopedi.
Ved påbygging til mastergrad kan studentane kvalifisere seg for vidare studium og til forsking, formidling og undervisning på høgare nivå.