Når programmet er avslutta, skal kandidaten ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Kandidaten

• har brei kunnskap om sentrale tema, begrep, teoriar, problemstillingar og prosessar, verktøy og metodar innafor språkvitskap, til dømes fonologi (læra om lydsystem), morfologi (orddanning og ordbøying), syntaks (setningsbygging) og semantikk (meiningslære)
• kjenner til forskings- og utviklingsarbeid innafor språkvitskap
• har kunnskap om språkvitskapens historie, tradisjonar, eigenart og plass i samfunnet
• har fått innsyn i historiske og typologiske samanhengar mellom språk
• kjenner til digitale verktøy og metodar, bl.a. for kvantitativ analyse og datamaskinell behandling av språkdata

Ferdigheiter

Kandidaten

• kan nytte språkvitskapleg kunnskap og relevante resultat frå forskings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillingar og treffe grunngitte val
• kan reflektere over eigen fagleg praksis og justere han under rettleiing
• kan finne, vurdere og vise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det klargjer ei problemstilling
• kan meistre relevante språkvitskaplege verktøy, teknikkar og uttrykksformer
• har grunnleggande ferdigheiter i bruk av digitale verktøy for statistisk analyse og programmering for språkprosessering

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsyn i relevante fag- og yrkesetiske problemstillingar innanfor språkvitskap
• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgåver og prosjekt som strekker seg over tid, åleine og som deltakar i ei gruppe, og i tråd med etiske krav og retningsliner
• kan formidle sentralt fagstoff som språkvitskaplege teoriar, problemstillingar og løysingar bade skriftleg og munnleg
• kan utveksle synspunkt og røynsler med andre med bakgrunn innanfor språkvitenskap og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• kjenner til nytenking og innovasjonsprosessar innafor språkvitskap og kan oppdatere kunnskapen sin innafor språkvitskap

• Examen philosophicum EXPHIL-HFSEM seminarmodellen (10 sp.) eller EXPHIL-HFEKS skuleeksamen (10 sp.)
• Innføringsemne: anten EXFAC00SK Språkkunnskap eller EXFAC00AS Akademisk skriving (10 sp.)
• Eitt anna innføringsemne (10 sp.), til dømes innføringsemne i latin, tysk, fransk, italiensk eller engelsk (10 sp.)

• EXPHIL
• EXFAC
• LING111
• LING116
• LING121
• LING122
• LING123
• LING125
• LING205
• LING255
• LINGSTAT

Bachelorprogrammet skal innehalde ei fagleg spesialisering på 90 studiepoeng. Spesialiseringa er sett saman av 60 studiepoeng på 100-nivå og 30 studiepoeng på 200-nivå. Spesialiseringa skal innehalde minimum ei sjølvstendig, rettleidd oppgåve med omfang på minimum 10 studiepoeng (bacheloroppgåve).

• LING111 (10 sp.)
• LING116 (10 sp.)
• LING121 (10 sp.)
• LING122 (10 sp.)
• LING123 (15 sp.)
• LING125 (10 sp.)
• LING205 (5 sp.)
• LING255 (10 sp.)
• LINGSTAT (10 sp.)

Studenten kan velje valemne eller såkalla frie studiepoeng i ein bachelorgrad, fritt blant https://uib.no/emnealle emne ved Universitetet i Bergen så framt det er plass og studenten har opptaks- og forkunnskapskrava som gjeld for emnet. Ein kan også bruke emne ein har fullført tidlegare som frie studiepoeng i ein bachelorgrad. EXFAC eller EXPHIL kan ikkje brukast som frie studiepoeng.

Snakk med studierettleiar om du er usikker på korleis du vil legge opp valemna dine. Ein tilrår generelt at studenten vel emne med tanke på si vidare utdanning eller yrkesplanar.

Det blir tilrådd at studenten har minst 60 studiepoeng frå eit språkfag. Dersom ein planlegg ein karriere som lærar, bør ein ta omsyn til dette ved val av frie emne.

Studieløpet i bachelorprogrammet i språkvitskap kan til dømes sjå slik ut:

1. semester (haust)

• Examen philosophicum (10 sp.)
• EXFAC00SK Språkkunnskap (10 sp.)
• EXFAC00AS Akademisk skriving (10 sp.)

2. semester (vår)

• LING121 Fonologi (10 sp.)
• LING125 Morfologi (10 sp.)
• LINGSTAT Statistikk for språk- og kognisjonsforskning (10 sp.)

3. semester (haust)

• LING111 Syntaks (10 sp.)
• LING116 Semantikk (10 sp.)
• LING122 Språk og kognisjon (10 sp.)

4. semester

• LING123 Språk og data (15 sp.)
• LING205 Språkvariasjon i tid, rom og samfunn (5 sp.)
• https://www.uib.no/studier/BAHF-SPRKV/plan#tilr-dde-valemneValfrie emne (10 sp.)

5. semester

• https://www.uib.no/studier/BAHF-SPRKV/plan#delstudium-i-utlandetDelstudium i utlandet og/eller andre https://www.uib.no/studier/BAHF-SPRKV/plan#tilr-dde-valemnevalfrie emne (30 sp.)

6. semester

• https://www.uib.no/studier/BAHF-SPRKV/plan#delstudium-i-utlandetDelstudium i utlandet og/eller andre https://www.uib.no/studier/BAHF-SPRKV/plan#tilr-dde-valemnevalfrie emne (20 sp.)
• LING255 Temabasert bacheloroppgåve i spåkvitskap (10 sp.)

Ein kan også ta bacheloroppgåve i 4. semester, til dømes for dei som vil dra på utveksling i heile 6. semester.

Ei generell tilråding er at ein bør ha fullført 60 studiepoeng på 100-nivå før ein tar fatt på 200-nivå. Snakk med studierettleiar om du treng råd rundt studieløpet ditt.

Det er mogleg å ta delar av studiet i utlandet, og universitetet har utvekslingsavtalar med mange institusjonar over det meste av verda. Det er viktig at ein finn ein institusjon med eit fagtilbod som passar for den einskilde studenten, og valet av utanlandsopphald blir gjort i samråd med studierettleiaren.

https://www.uib.no/student/48724/slik-reiser-du-p%25C3%25A5-utvekslingLes meir om utveksling.

https://www.uib.no/studier/BAHF-SPRKV/utvekslingSjå anbefalte utvekslingsavtalar for dette studieprogrammet.

Bachelorprogrammet omfattar ulike undervisningsformer; til dømes forelesingar, seminar, gruppeundervisning og individuell rettleiing.

For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.

Ved sensur kan det bli nytta ein av to karakterskalaer:

1) Karakterskala A-F

2) Bestått/ikkje bestått

For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.

Ein bachelorgrad gir mellom anna grunnlag for å søke opptak til masterprogrammet i lingvistikk ved Universitetet i Bergen.

Bachelorgrad i språkvitskap kan gi opptaksgrunnlag for masterprogrammet i logopedi.

Utdanningar ved Det humanistiske fakultet gir mange ulike moglegheiter i arbeidsmarknaden avhengig av kva for emne den einskilde studenten har i graden sin, men også kva for interesser og engasjement studenten har i tillegg til graden.

Språkvitskap gir eit godt grunnlag for å arbeide med språk i ulike samanhengar. Å jobbe systematisk og få innsikt i strukturar og reglar er noko som mange arbeidsgivarar treng. I ei fleirkulturell verd er det stort behov for mellom anna omsetting av dokument og språklæring. Kandidatar som har studert språk har mykje å tilføre i fagfeltet språkteknologi.

Du kan arbeide med språk innanfor forsking og undervisning eller andre felt der språk står sentralt, for eksempel innanfor

• forlagsverksemd
• reklame- og informasjonsarbeid
• offentleg forvaltning
• ordboksskriving
• informasjonsanalyse
• terminologi

Avhengig av kva du spesialiserer deg i, kan du etter bachelorprogrammet søka opptak til https://www.uib.no/fag/sprakviten/24990/allmenn-lingvistikkmasterprogram i allmenn lingvistikk eller https://www.uib.no/studier/MAPS-LOG06masterprogram i logopedi.

Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: studierettleiar.lle@uib.no

Tlf: 55 58 24 00