Studieprogram: BAMN-GEOF Bachelorprogram i vær, hav og klimafysikk - Høst 2024
Namn på grad
Bachelor i naturvitskap
Fulltid/deltid
Fulltid
Undervisningsspråk
Norsk
Studiestart - semester
Oppstart haust
Mål og innhald
Vêr, hav og klimafysikk er utdanninga for deg som vil bruke matematikk og fysikk til å beskrive vêr, havstraumar og klimaendringar. Gjennom moderne naturvitskap tileignar du deg ettertrakta kompetanse i dagens arbeidsmarknad, frå konsulentselskap, via grøn innovasjon og offentleg forvaltning, til forsking og utdanning. Slik kan du bidra til å løyse utfordringar som dei knytt til klimaendringar, ekstremvêr, klimagassar, havforsuring, og global oppvarming.
Studiet kombinerer meteorologi og oseanografi, vitskapane om atmosfæren og om havet. Du vil lære å kode for utforsking av fysiske, kjemiske og statistiske samanhenger, og du får høve til å delta i feltarbeid der du samlar inn måledata, f.eks. med forskingsfartøy eller bruk av dronar. Koding og arbeid med observasjonar er knytt til fagområde som stråling, termodynamikk, mikrofysikk, væskedynamikk, kretsløp i hav og atmosfære, og samspelet mellom desse. Dette er grunnlaget for mellom anna forbetra vêrvarsel, havovervaking, og å føreseie klima i framtida, inkludert effekten av klimatiltak.
Læringsutbyte
Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar
Kandidaten
- har oversikt over klimasystemet og korleis dei ulike komponentane påverkar kvarandre
- kan skildre korleis jorda sin rotasjon påverkar storskala vind- og straumsystem i hav og atmosfære
- kan skildre dei grunnleggjande prinsioo innan termodynamikk, stråling, mikrofysikk og dynamikk
- har oversikt over dei vanlegaste måleinstrumenta for hav og atmosfære og kan diskutera relevante feilkjelder
- kan skildre prosessar på ulike tidsskalaer frå meteorologiske hendingar til klimavariasjon
Ferdigheiter
Kandidaten
- kan nytte matematiske fysiske og kjemiske prinsipp til å gjere berekningar av prosessar som styrer vêr, hav og klima
- kan utføre grunnleggjande meteorologiske og oseanografiske observasjonar i felt og laboratoriet
- kan nytte koding og programmeringsverktøy til statistisk og numerisk analyse av observasjonar og modelldata
- kan nytte koding og programmeringsverktøy til statistisk og numerisk analyse av observasjonar og modelldata
- kan nytte vitskaplege metodar til å analysere, tolke og presentere faglege problemstillingar
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan reflektere over sentrale, etiske og vitskaplege problemstillingar innan fagområdet
- nytte presist fagspråk i munnleg og skriftleg kommunikasjon
- kan planlegge og gjennomføre prosjekt sjølvstendig og i samarbeid med andre
- kan innhente informasjon frå faglitteratur og andre kjelder og vurdere desse kritisk
Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg må du oppfylle krav om realfag (REALR2). Meir informasjon finn du her: http://www.uib.no/matnat/55436/realfagskrav-ved-mn-fakultetet
Tilrådde forkunnskapar
Vil tilrår at du har forkunnskapar tilsvarande Fysikk 1+2
Innføringsemne
Examen philosophicum (EXPHIL-MNSEM eller EXPHIL-MNEKS), Matematikk (MAT111) og GEOF100
Obligatoriske emne
Følgjande emne er obligatoriske i studieprogrammet: Examen philosophicum, MAT111, INF100
Krav til bachelorgraden i vêr, hav og klimafysikk er ei spesialisering på til saman 90 studiepoeng som består av følgjande emne:
MAT112, MAT121, MAT131, PHYS111, GEOF105, GEOF110, GEOF210, og 10 studiepoeng blant emna: MAT112, MAT121. MAT131, PHYS111, GEOF105, GEOF110, GEOF210 og 10 studiepoeng blandt emna:
GEOF211, GEOF212, GEOF232, GEOF236 for kvalifisering til master.
Spesialisering
Krav til bachelorgraden i vêr, hav og klimafysikk er ei spesialisering på til saman 90 studiepoeng som består av følgjande emne:
MAT112, MAT121, MAT131, PHYS111, GEOF105, GEOF110, GEOF210 og 10 studiepoeng blandt emna:
MAT212, KJEM110 og 10 studiepoeng blandt emna:
GEOF211, GEOF212, GEOF232 eller GEOF236 for kvalifisering til master.
Tilrådd studieplan med oppstart hausten 2024:
1. semester: MAT111, GEOF100, INF100
2. semester: MAT112,MAT121, PHYS111
3. semester: GEOF105, MAT212/KJEM110, valemne
4. semester: MAT131, GEOF110, EXPHIL-MNEKS/EXPHIL-MNSEM
5. semester: GEOF210, GEOF212/valemne, GEOF236/valemne
6. semester: GEOF232/valemne, GEOF211/valemne, valemne
Tilrådde valemne
Følgjande emne er tilrådde valemne i studieprogrammet:
GEOF100, GEOF211, GEOF212, GEOF232, GEOF236, MAT160, MAT212, MAT213, MAT236, MAT252, MAT253, MAT261, MAT260, INF102, INF264, KJEM110, PHYS113, PHYS264, STAT110, STAT200, SDG213, GEOV298, VIT212
Valemne bør velgast i høve til planlagt masterstudium.
Nokre masterprogram har spesielle faglege opptaksrkav. Inntil 10 studiepoeng på 300- nivå kan inngå i den valfrie delen av bachelorgraden. Studentane står fritt til å gjere andre val av emne.
Rekkefølgje for emne i studiet
Tilrådd rekkefølgje for emna finn du under overskrifta "spesialisering".
Delstudium i utlandet
Studieprogrammet har lagt til rette for at studentane kan ta delar av studiet ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) eller på lærestader i utlandet, primært i femte og/eller sjette semester.
På Bachelorprogram i vêr, hav og klimafysikk har vi i tillegg utvalde samarbeidsuniversitet der fagtilboda passar spesielt godt. Dette gjeld også for opphald på Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Utanlandsopphaldet/opphald på UNIS blir integrert i graden.
Studentar som vel å ta undervisning utanfor instituttet må søkje instituttet ved programstyret om godkjenning for studieopplegg ved undervisningsstad. Sjå http://www.uib.no/utdanning/48724/reise-p%c3%a5-utveksling for meir informasjon.
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisninga skjer i form av forelesingar, øvingar, laboratoriearbeid, tokt og feltarbeid. Undervisningsformer for kvart emne som inngår i bachelorprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga.
Vurderingsformer
Vurderinga skjer i form av rapportar, skriftleg eksamen, munnleg eksamen og presentasjonar. Vurderingsformer for kvart emne som inngår i bachelorprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga.
Karakterskala
Ved UiB er det to typar karakterskalaer: bestått/ikkje bestått og bokstarkarakterar på skalaen A-F.
Karakterskala for kvart emne som inngår i bachelorprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga.
Vitnemål og vitnemålstillegg
Vitnemål på norsk med vitnemålstillegg (Diploma supplement) på engelsk vert utstedt når krava til graden er oppfylte.
Grunnlag for vidare studium
Bachelorstudiet gir grunnlag for opptak til masterprogrammet i meteorologi og oseanografi og andre relevante masterprogram.
Relevans for arbeidsliv
Med bachelorgrad i vêr, hav og klimafysikk er du ettertrakta i det kunnskaps- og innovasjonsbaserte arbeidslivet. Du kan gjere karriere i alt frå konsulentselskap, via grøn innovasjon og offentleg forvaltning, til forsking og utdanning. Det vanlege er då fyst å ha byggja på med eit av våre tilknytta masterprogram. Kandidatar med solide kunnskapar i matematikk, fysikk og koding er mangelvare i arbeidsmarknaden. I våre studieprogram vert dette kombinert med ekspertise på dei naturgitte forhalda som omgjev oss - vêr, hav og klima, og som er grunnlaget for forvaltinga av ressursar, næring og tilhøyrande teknologibruk. Din utdanning er dermed avgjerande for framtidig verdiskaping og berekraft i samfunnet.
Evaluering
Bachelorprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB. Emne- og programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no
Programansvarleg
Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet.
Administrativt ansvarleg
Det matematisk-naturvitskaplege fakultet ved Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for studieprogrammet.
Kontaktinformasjon
Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: Studieveileder@gfi.uib.no
Mål og innhald
Bachelorprogrammet i meteorologi og oseanografi er 3-årig (180 studiepoeng). Primærfagene i studieprogrammet er matematikk, fysikk, meteorologi og oseanografi. Målgruppen for programmet er studenter med interesse for meteorologi, oseanografi og klima. Ettersom fagene er brukere av informasjonsteknologi anbefales informatikk som støttefag. Kjemi er et viktig støttefag for dem som ønsker å gå videre med masterstudier i kjemisk oseanografi. Fagområdet oseanografi omfatter studiet av fenomener i havet og sjøvannets fysiske og kjemiske egenskaper. Havets rolle for klimaet og klimaendringer er også et sentralt tema. Meteorologi omfatter studiet av værsystemer, fysiske prosesser i atmosfæren, klima og klimaendringer. I både meteorologi og oseanografi bruker vi de fysiske lovene formulert i matematiske ligninger for å beskrive og forklare fenomener i naturen.
Krav til forkunnskapar
Generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg må du ha 2MX/2MY/3MZ + 3MX/3FY/3BI/3KJ.
Tilrådde forkunnskaper
Undervisninga i bachelorprogrammet i meteorologi og oseanografi byggjer på 3MX og 3FY.
Undervisning
Undervisningsformer står beskrevet under hvert enkelt emne.
Oppbygging av studiet
Krav til bachelorgraden i meteorologi og oseanografi er ei spesialisering på til saman 90 studiepoeng, beståande av fyljande emne:
MAT112, MAT121, MAT131, PHYS111, GEOF110, GEOF120, GEOF130 og 20 studiepoeng blant emna: MAT212, STAT110, PHYS110, MAT236/PHYS116.
MAT212 og STAT110 i 3. semester er å anbefala.
GEOF236 er obligatorisk for vidare masterstudium i kjemisk oseanografi, normalt 3. semester.
Innføringsemne
Ex.phil, MAT111, MNF140
Fageining og spesialisering
Valgfriheten i programmet kan benyttes til å ta et studieopphold i utlandet. Det finnes i dag mange alternativ for deg som ønsker å ta et semester eller to av utdanningen i et annet land. Universitetet i Bergen har mange utvekslingsavtaler, både i og utenfor Europa. På alle bachelorprogram i meteorologi og oseanografi velger vi i tillegg ut spesielle samarbeidsuniversiteter for å finne det fagtilbudet som passer best for våre studenter. På den måten får du tilbud om et tilrettelagt utenlandsopphold som blir integrert i graden.
Obligatoriske aktivitetar
Obligatoriske aktiviteter som går inn i graden står beskrevet under hvert enkelt emne.
Tilrådde valemne
GEOF210, GEOF211, GEOF212, GEOF230, GEOF236, STAT110, MAT213, MAT236, PHYS110, PHYS112, PHYS114, MAT160, KJEM100 og BIO202.
Valemner bør veljast i forhold til planlagt masterstudium. Nokre masterprogramm har spesielle faglege opptakskrav. Inntil 10 studiepoeng på 300-nivå kan inngå i den valfrie delen av bachelorgraden.
Vurdering / Eksamensformer
Obligatorisk undervisning og informasjon om evalueringsformer står beskrevet under hvert enkelt emne.
Yrkesvegar
Bachelorprogrammet i meteorologi og oseanografi utdanner kandidater som er meget etterspurte innen bransjer som oljeindustri, forskning, skoleverket, værvarsling og i miljørettet arbeid. Kandidater med solide grunnkunnskaper i matematikk og fysikk er en mangelvare på arbeidsmarkedet. Vi driver grunnforskning i fag som er helt sentrale for vår forståelse av naturen, og som dessuten danner grunnlaget for fremtidens teknologi. Fagene våre er dermed viktige for verdiskapingen i samfunnet.
Læremiddelomtale
Læremiddel som blir brukt i programmet står beskrevet under hvert enkelt emne.
Delstudium i utlandet
Valgfriheten i programmet kan benyttes til å ta et studieopphold i utlandet. Det finnes i dag mange alternativ for deg som ønsker å ta et semester eller to av utdanningen i et annet land. Universitetet i Bergen har mange utvekslingsavtaler, både i og utenfor Europa. På alle bachelorprogram i meteorologi og oseanografi velger vi i tillegg ut spesielle samarbeidsuniversiteter for å finne det fagtilbudet som passer best for våre studenter. På den måten får du tilbud om et tilrettelagt utenlandsopphold som blir integrert i graden.
Oppstart
Høst
Administrativt ansvarleg
studierettleiar@gfi.uib.no / studieveileder@gfi.uib.no / 55 58 26 04