Studieprogram: BAMN-KJEM Bachelorprogram i kjemi - Høst 2014

Undervisningsspråk

Norsk

Studiestart - semester

Oppstart haust

Mål og innhald

Bachelorprogrammet i kjemi gir ei grundig innføring i de ulike retningane innan kjemifaget, både i forhold til den tradisjonelle inndelinga i organisk, uorganisk, fysikalsk og teoretisk kjemi og i forhold til moderne, tverrfaglig bruk av kjemikunnskap. Den praktiske dimensjonen i kjemifaget blir dekka i laboratoriekurs som gir grundig opplæring i syntese, analyse og fysikalske målingar. Støttefag innan matematikk, fysikk og molekylærbiologi gir breidda som trengs for å vurdere kjemiske perspektiv i større problemstillingar, og kommunisere kjemi i ulike samanhengar.

Læringsutbyte

Ein kandidat med bachelorgrad i kjemi skal

- vise kunnskap om og forståing for grunnleggande prinsipp, konsept og teoriar innan kjemi

- kunne bruke kjemisk terminologi og beskrive grunnleggande reaksjonstypar og deira eigenskapar

- kunne greie ut om stoffa sine karakteristiske eigenskapar og bindingstypar ut frå deira oppbygging og plassering i det periodiske system

- kunne gjere greie for teoriar om tilstanden til stoffa, og for atomar og molekyl si oppbygging ut frå kvantemekanisk forståing

- ha kunnskap om trygg handtering av kjemiske stoff basert på deira eigenskapar og moglege risikofaktorar i bruk, og kunne utføre ei risikovurdering for bruk av gitte kjemiske stoff

- kunne utføre syntesar av organiske og uorganiske stoff

- kunne bruke vanleg analytisk instrumentering til å identifisere organiske og uorganiske stoff

- kunne undersøke og dokumentere kjemiske eigenskapar til eit gitt system på ein systematisk og reproduserbar måte, og tolke resultata i forhold til relevante teoriar

- kunne nytte denne kunnskapen og forståinga til å løyse kjente kvantitative og kvalitative problemstillingar

- kunne tolke, evaluere og sammenstille kjemisk informasjon og data

- kunne definere og bruke gode prinsipp for måleteknikk og evaluering av måleresultat

- kunne nytte og evaluere data stringent

- kunne presentere resultat frå kjemiske undersøkingar munnleg og skriftleg

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg må du oppfylle krav om realfag (REALFA).

Meir informasjon finn du her: http://link.uib.no/?1jIFY

Tilrådde forkunnskapar

Bakgrunn tilsvarande Kjemi (1+2) tilrådast.

Innføringsemne

I det første semesteret av studiet tek du tre innføringsemne, kvart på 10 studiepoeng. Desse emna er examen philosophicum, eit innføringsemne i matematikk og eit emne i kjemi. Innføringsemnet i kjemi introduserer deg for kjemien sine ulike aspekt sett frå eit fysikalsk perspektiv, kombinert med mange eksempel henta frå daglegliv, industri og natur. Det er to ulike kjemiemne for studentar med og utan/svak bakgrunn i kjemi frå vidaregåande skule.

Obligatoriske emne

Krav for å oppnå bachelorgrad i kjemi er totalt 180 studiepoeng der 90 studiepoeng (1½ års studium) er spesialisering innan kjemi, 50 studiepoeng er obligatoriske emne som inkluderar innføringsemne i matematikk og ex.phil, matematikk-/informatikk-/statistikkemne, fysikk og molekylærbiologi og 40 studiepoeng er frie valemne.

Spesialisering i kjemi (90 studiepoeng):
KJEM110, KJEM120, KJEM122, KJEM130, KJEM131, KJEM140, KJEM210, KJEM250, KJEM299.

Obligatoriske innføringsemne (20 studiepoeng):

MAT101/MAT111, Ex.phil

Obligatoriske emne i tillegg til spesialiseringa (30 studiepoeng):
PHYS102(/PHYS112), MOL100, MAT/STAT/INF-emne (minst eitt av emna MAT102, MAT121, STAT101, STAT110 eller INF109. MAT102 eller MAT121 vert sterkt tilrådd for dei fleste spesialiseringsområda i mastergrad).

Frie valemne (40 studiepoeng):
Det er sterkt anbefalt å velje PHYS101 i tredje semesterfor å ha eit godt grunnlag for å ta PHYS102 i fjerde semester.

Oppbygginga av bachelorprogrammet i kjemi:

6. semester:

Analytisk kjemi

Bachelorprosjekt

Val

5. semester:

Kjemisk termodynamikk

Val

Val

4. semester:

Syntetisk uorganisk kjemi

Molekylær fysikalsk kjemi

Fysikk

3. semester:

Kjemien til grunnstoffa

Val/Fysikk anbefalt

Organisk syntese og analyse

2. semester:

Organisk kjemi

Molekylærbiologi

Matematikk/statistikk-emne (MAT102 eller MAT121 vert sterkt tilrådd for dei fleste spesialiseringsområda i mastergrad)

1. semester:

Ex.phil.

Matematikk

Kjemi og energi

Tilrådde valemne

Val av frie valemne (totalt 40 studiepoeng): I det første semesteret blir studentar med mangelfull kjemibakgrunn frå vidaregåande skule anbefalt å velje KJEM 100. Dette emnet kan inngå som fritt valemne i bachelorgrad i kjemi. Studentar med Kjemi 2 eller god bakgrunn frå Kjemi 1 blir anbefalt å starte direkte på emnet KJEM110 som inngår som obligatorisk emne i bachelorgraden. Det er sterkt anbefalt å velje PHYS101 som fritt valemne i tredje semester for å ha eit godt grunnlag for å ta PHYS102 i fjerde semester. Valemna bør elles veljast i forhold til planlagt masterstudium. For studentar som vurderer å fortsetje på masterprogram i kjemi, er det nyttig å bruke valemna til å oppnå ein fagprofil i tråd med ynskjet for masteroppgåve. Nokre få av dei obligatoriske emna på mastergrad vert undervist berre kvart andre år. For dei som ønskjer å gå vidare på mastergrad, kan det i nokre tilfelle vere naudsynt å leggje nokre av desse som valemne heilt på slutten av bachelorprogrammet. Tabell over anbefalte emner på bachelorgrad i høve til dei ulike spesialiseringane på mastergrad kan finnast her: http://kurs.uib.no/masterkjemi/

Rekkefølgje for emne i studiet

Tilrådd rekkefølje ser du i utdanningsplanen (og i punktet Studieløp). Ofte bygger emna vidare på kunnskap frå andre emne og det er da oppgitt Krav til forkunnskap eller Tilrådde forkunnskapar på emna.

Delstudium i utlandet

Du kan bruke valfridommen i programmet til eit utanlandsopphald. Vi har i dag avtaler med fleire universitet i Europa m.a. Tyskland og Danmark. Her kan du ta eit delstudium som blir integrert i graden din. Sjå http://link.uib.no/?15oLe for meir informasjon.

Undervisningsmetodar

Læremiddel som blir brukt i programmet står omtala under kvart einskild emne.

Vurderingsformer

Vurderingsform for enkeltemne som inngår i bachelorprogrammet, er omtalt i emnebeskrivinga.

Karakterskala

Karakterskala for enkeltemne som inngår i bachelorprogrammet, er omtalt i emnebeskrivinga.

Grunnlag for vidare studium

Bachelorstudiet gir grunnlag for masterstudiar innan fagområdet. For å vere kvalifisert for å søke til eit masterprogram må du oppfylle opptakskravet om C eller betre som gjennomsnittskarakter på emna i spesialiseringa i bachelorgraden.

Relevans for arbeidsliv

Med kjemiutdanning vil du blant anna kunne arbeide innan følgjande bransjar:
Kjemisk industri, petroleumsindustri, matvareindustri, helsesektor, forsking, undervisning, offentlege kontrollorgan og forvalting.

Følg linken for eksempler på kva for arbeid ein kan få med ei utdanning innan kjemi:
http://www.uib.no/kj/utdanning/masterstudent-ved-kjemisk-institutt/kva-kan-du-bli

Evaluering

Bachelorprogrammet vert kontinuerlig evaluert av programsensor, i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB. Evaluering for enkeltemne som inngår i bachelorprogrammet, er omtalt i emnebeskrivinga.

Programansvarleg

Programstyret har ansvar for fagleg innhald, oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet. Kontakt instituttet: post@kj.uib.no

Administrativt ansvarleg

Kjemisk institutt har ansvar for studieprogrammet. Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: studierettleiar@kj.uib.no

Tlf 55 58 34 45

Mål og innhald

Kjemi er læra om stoffa som alle ting er bygde opp av, om strukturen til desse stoffa, eigenskapane deira og kvar dei finst. Faget er svært viktig for å kunne forstå den fysiske verda, både tinga i dagleglivet, naturen og store delar av det teknisk baserte næringslivet vårt. Eksempel på kjemiske problemstillingar kan vere utvikling av nye og betre medisinar eller avansert materiale, oljeutvinning eller analyse av matvarer og vassprøver. Kjemistudiet gir teoretisk forståing og praktisk kompetanse innan alle hovudområde av kjemien. Arbeid på laboratoriet gir erfaring med moderne laboratorieteknikkar og utstyr.

Opptaksgrunnlag

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

I tillegg må du ha 2MX/2MY/3MZ + 3MX/3FY/3KJ/3BI/(2KJ+3BT)/(2BI+3BT)

Krav til forkunnskapar

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg må du ha 2MX/2MY/3MZ + 3MX/3FY/3KJ/3BI/(2KJ+3BT)/(2BI+3BT).

Tilrådde forkunnskaper

Bakgrunn tilsvarande Kjemi 1/Kjemi 2 (2KJ/3KJ) og R1 (2MX) tilrådast.

Undervisning

I henhold til Reglement for gradene bachelor og master skal ein bachelorgrad innehalde minst 10 stp sjølvstendig arbeid. Dette blir planlagt innanfor dei emna som inngår i spesialiseringa. Undervisninga skjer gjennom forelesninger, laboratoriearbeid med påfølgande journalskriving, prosjektoppgåver, rekneøvingar og gruppearbeid. Undervisningsformer står omtala under kvart einskild emne.

Oppbygging av studiet

Eit bachelorprogram i kjemi inneheld 90 studiepoeng spesialisering (1 1/2 års studium) innan kjemi eller ein godkjend fagkombinasjon. Dei resterande 90 studiepoenga inkluderer ex.phil. samt valfrie fag.
Det finst to ulike vegar, avhengig om du har Kjemi 2 (3KJ) frå vidaregåande utdanning (studieveg 1), eller om du ikkje har ein slik bakgrunn (studieveg 2).
Du som har Kjemi 2 (3KJ), startar studiet med ex.phil., eit innføringsemne i matematikk og emnet kjemi og energi. Kjemi er studiet av oppbygging, eigenskapar og reaksjonar til stoff, og dette emnet introduserer kjemien sine tre aspekt ut frå eit fysikalsk perspektiv, kombinert med mange eksempel henta frå daglegliv, industri og natur. Det er laboratoriekurs i dette emnet.
I det andre semesteret er det fokus på organisk kjemi. Det blir blant anna gitt ein generell oversikt over dei grunnleggjande stoffklassane, deira oppbygging, eigenskapar, viktigaste framstillingsmåtar og reaksjonar. Dette vil bli nytta i laboratoriekurset organisk syntese og analyse.
I det tredje semesteret tek du emna kjemien til grunnstoffa og kjemisk termodynamikk. I kjemien til grunnstoffa blir grunnstoffa sine kjemiske eigenskapar studert i forhold til plasseringa deira i det periodiske systemet. Spesielt blir det lagt vekt på typiske trekk og slektskapsforhold mellom grunnstoffa og deira kjemiske sambindingar. Vidare inngår oppbygging av og eigenskapar til sambindingane. Uorganiske sambindingar sine roller i miljø og industri, samt metallion si naturlege rolle i biologiske system, blir også gjennomgått. Kjemisk termodynamikk inneheld ein grundig gjennomgang av termodynamikken sine lover, samt utvalde emne innan elektrokjemi og reaksjonskinetikk. Emnet omhandlar blant anna kjemisk likevekt, faselikevekter, fasediagram (overgangar mellom gass, væske og faste stoff), eigenskapar til væskeblandingar og oppløysing av stoff i væsker.

I det fjerde semesteret tek du emnet syntetisk uorganisk kjemi. Dette er eit laboratoriekurs, som byggjer på kunnskapar frå emna kjemien til grunnstoffa og kjemisk termodynamikk.

Valemna er vidaregåande emne i kjemi kombinert med for eksempel molekylærbiologi, biologi, fysikk, informatikk eller matematikk. Du står delvis fritt når det gjeld val av desse emna.
I studieveg 2 er det lagt inn eit ekstra innføringsemne i kjemi (kjemi i naturen)
Studieveg 1:

1. semester:

- Ex.phil.

- Matematikk (MAT101/MAT111)

- Kjemi og energi (KJEM110)

2. semester:

- Organisk kjemi (KJEM130)

- Organisk syntese og analyse (KJEM131)

- Basisfag

3. semester:

- Kjemien til grunnstoffa (KJEM120)

- Kjemisk termodynamikk (KJEM210)

- Valemne

4. semester:

- Syntetisk uorganisk kjemi (KJEM122)

- Valemne

5. semester:

- Valemne

6. semester:

- Kjemival

- Valemne

Studieveg 2:

1. semester:

- Ex.phil.

- Matematikk (MAT101/MAT111)

- Kjemi i naturen (KJEM100)

2. semester:

- Kjemi og energi (KJEM110)

- Organisk kjemi (KJEM130)

- Basisfag

3. semester:

- Kjemien til grunnstoffa (KJEM120)

- Kjemisk termodynamikk (KJEM210)

- Valemne

4. semester:

- Organisk syntese og analyse kjemi (KJEM131)

- Syntetisk uorganisk kjemi (KJEM122)

- Valemne

5. semester:

- Valemne

6. semester:

- Kjemival

- Valemne

"Basisfag" er fag innan matematikk (MAT112, MAT121), statistikk (STAT101, STAT110), informatikk (INF100) eller fysikk (PHYS101, PHYS111). "Kjemival" er emne innan molekylærbiologi (MOL200) eller kjemi (KJEM212, KJEM250, kjemiteknikk).

Innføringsemne

Ex.phil, MAT 101 eller MAT 111, KJEM 100

Fageining og spesialisering

Krav til bachelorgraden i kjemi er ei spesialisering på til saman 90 studiepoeng. Fagsammensetninga i spesialiseringa består av følgjande fire deler:

(1) KJEM 110 kjemi og energi, KJEM 120 Grunnstoffenes kjemi, KJEM 122 Syntetisk uorganisk kjemi, KJEM 130 Organisk kjemi, KJEM 131 Organisk syntese og analyse, KJEM 210 Kjemisk termodynamikk

(2) MAT 101 eller MAT 111

(3) Kjemivalg: Eit emne valgt blant KJEM 212 Molekylære drivkrefter, KJEM 250 Analytisk kjemi, MOL 200 Metabolisme: reaksjonar, regulering og kompartmentalisering, Kjemiteknikk I (eit emne ved Høgskulen i Bergen. Ta kontakt med studiekonsulent ved Kjemisk institutt for meir informasjon)

(4) Basisfag: Eit emne valgt blant MAT 112, MAT 121, STAT 101, STAT 110, INF 100, PHYS 101, PHYS 111

Obligatoriske aktivitetar

Obligatoriske aktivitetar som går inn i graden står omtala under kvart einskild emne.

Tilrådde valemne

I det første semesteret blir studentar med mangelfull kjemibakgrunn frå vidaregåande skule anbefalt å velje KJEM 100. Studentar med Kjemi 2 (3KJ) eller svært god bakgrunn frå Kjemi 1 (2KJ) blir anbefalt å velje KJEM110.

Det vil vere nyttig å ta fleire av basisfaga opplista.

Valemne bør veljast i forhold til planlagt masterstudium. Nokre masterprogram har spesielle faglege opptakskrav. For studentar som vurderer å fortsetje på eit av masterprogramma i kjemi, er det nyttig å bruke valemne i kjemi til å oppnå ein fagprofil i tråd med ønsket for masterprogram. Nokre få av dei obligatoriske emna på mastergrad undervisast berre kvart andre år. For dei som ønskjer å gå vidare på mastergrad, kan det dermed være nødvendig å legge nokre av desse som valemne heilt på slutten av bachelorprogrammet.

Vurdering / Eksamensformer

Obligatorisk undervisning og informasjon om evalueringsformer står omtala under kvart einskild emne.

Yrkesvegar

Med kjemiutdanning vil du blant anna kunne arbeide innan følgjande bransjar:

Kjemisk industri, petroleumsindustri, matvareindustri, helsesektor, forsking, undervisning, offentlege kontrollorgan og forvalting.

Læremiddelomtale

Læremiddel som blir brukt i programmet står omtala under kvart einskild emne.

Delstudium i utlandet

Det finst tilbod om tilrettelagde utanlandsopphald som er integrert i bachelorgraden. I utgangspunktet er desse lagde til det sjette semesteret, men det kan også vere mogleg å ta utanlandsopphald tidlegare enn dette.

Oppstart

Haust

Programansvarleg

Programstyret i kjemi har ansvar for fagleg innhald, oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet. Kontakt: post@kj.uib.no

Administrativt ansvarleg

Kjemisk institutt har ansvar for studieprogrammet. Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: Studierettleiar@kj.uib.no Tlf 55 58 34 45