Bachelorprogrammet i offentleg organisering og leiing er 3-årig (180 studiepoeng). Det skal innehalde 30 studiepoeng innføringsemne medrekna EXPHIL, 150 studiepoeng med emne innanfor ein godkjent fagkombinasjon.
Du må syte for å følgje alle dei obligatoriske emna som blir gitt. Programmet er sett saman av obligatoriske emne frå administrasjon og organisasjonsvitskap, historie, informasjonsvitskap, samfunnsøkonomi og psykologi. Siste semester skal du mellom anna skrive AORG250 Bacheloroppgåva (15 studiepoeng).
Offentleg forvaltning har gjennomgått store omstillingsprosessar dei seinare åra. Dette gjer at det blir stilt stadig større krav til kunnskap og analytiske evner hjå tilsette i offentleg forvaltning.
Forvaltningsreformer med vekt på marknadsretting, konkurranseutsetjing, mål- og resultatstyring, fristilling, (del)privatisering, managementtiltak, effektivitet og styring gjennom kontraktar og insentivsystem har utfordra tradisjonelle styringsformer i stat og kommune. Det er eit kjenneteikn ved offentlege forvaltningar at dei inngår i demokratisk styresett som er underlagt folkevalt styring og kontroll. Kryssande omsyn som fagstyreverdiar, deltaking, representasjon, verdiar om rettstaten, innsynsrettar, politisk styring og effektivitet er difor naudsynt. Studiet i offentleg organisering og leiing tar sikte på å gi kunnskap om verdigrunnlag, organisasjonsformer, omstilling, modernisering og fornying i offentleg sektor, og om effektar og implikasjonar av administrative reformer og omstillingsarbeid.
Studiet er tverrfagleg. Statsvitskaplege og organisasjonsteoretiske fag utgjer kjernen, men vert supplert med samfunnsøkonomi, informasjonsvitskap og historie. Studiet munnar ut i ei sjølvstendig bacheloroppgåve der du demonstrerer kunnskapane dine på eit praktisk problem.
Bachelorprogrammet i offentleg organisering og leiing skal innehalde 30 studiepoeng innføringsemne medrekna ex.phil., 135 studiepoeng med obligatoriske emne innanfor ein godkjend fagkombinasjon, og 15 studiepoeng valfrie emne. Du må syte for å følgje alle dei obligatoriske emna som blir gitt. Programmet er sett saman av obligatoriske emne frå administrasjon og organisasjonsvitskap, historie, informasjonsvitskap, samfunnsøkonomi og ein valfri spesialiseringsdel. Siste semester skal du mellom anna skrive bacheloroppgåva.
Strukturen i Bachelorprogrammet i offentleg organisering og leiing vil sjå slik ut:
1. semester:
EX.PHIL
AORG100
Og eitt av:
ECON100 Innføring i samfunnsøkonomi
SV100 Samfunnsvitskaplege tenkjemåtar
2. semester
INFO110 Informasjonssystem
Og to av:
ECON110 Mikroøkonomiske grunnomgrep og marknadsøkonomi
ECON130 Makroøkonomi I
ECON140 Matematikk for økonomar
3. semester
AORG101 Organisasjonsteori
AORG103 Politikk og forvaltning
4. semester
MET102 Samfunnsvitskapleg metode
Og eitt av:
HIS115 Stat og styring i forvaltninga i Noreg etter 1945
AORG104 Politisk teori og styringsformar
5. semester
Anten 3 av:
ECON160 Bedriftsstrategi og konkurransepolitikk
ECON220 Velferdsstatens økonomi
ECON210 Velferd og økonomisk politikk (Føreset ECON110 og ECON140)
ECON230 Makroøkonomi II (Føreset ECON130 og ECON140)
Eller:
PSYK110 Arbeids- og organisasjonspsykologi
6. semester
AORG250 Bacheloroppgåve i administrasjon og organisasjonsvitskap
Og eitt av:
AORG209 Politisk og organisering
AORG210 Organisasjonsteori
TOTALT: 180 studiepoeng (3 år)
Sp = studiepoeng
Studiet kvalifiserer fyrst og fremst for sakshandsamarar og leiarstillingar i offentlege etatar og selskap, men gir også god bakgrunn for administrativt arbeid i næringsliv, interesseorganisasjonar og frivillige organisasjonar.
Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap.
Christiesgt. 17, 5007 Bergen
e-post: studieveileder@aorg.uib.no
tlf: 55582190
fax: 55589890
Offentleg forvaltning har gjennomgått store omstillingsprosessar dei seinare åra. Dette gjer at det blir stilt stadig større krav til kunnskap og analytiske evner hjå tilsette i offentleg forvaltning.
Forvaltningsreformer med vekt på marknadsretting, konkurranseutsetjing, mål- og resultatstyring, fristilling, (del)privatisering, managementtiltak, effektivitet og styring gjennom kontraktar og insentivsystem har utfordra tradisjonelle styringsformer i stat og kommune. Det er eit kjenneteikn ved offentlege forvaltningar at dei inngår i demokratisk styresett som er underlagt folkevalt styring og kontroll. Kryssande omsyn som fagstyreverdiar, deltaking, representasjon, verdiar om rettstaten, innsynsrettar, politisk styring og effektivitet er difor naudsynt. Studiet i offentleg organisering og leiing tar sikte på å gi kunnskap om verdigrunnlag, organisasjonsformer, omstilling, modernisering og fornying i offentleg sektor, og om effektar og implikasjonar av administrative reformer og omstillingsarbeid.
Studiet er tverrfagleg. Statsvitskaplege og organisasjonsteoretiske fag utgjer kjernen, men vert supplert med samfunnsøkonomi, informasjonsvitskap og historie. Studiet munnar ut i ei sjølvstendig bacheloroppgåve der du demonstrerer kunnskapane dine på eit praktisk problem.
Bachelorprogrammet i offentleg organisering og leiing skal innehalde 30 studiepoeng innføringsemne medrekna ex.phil., 135 studiepoeng med obligatoriske emne innanfor ein godkjend fagkombinasjon, og 15 studiepoeng valfrie emne. Du må syte for å følgje alle dei obligatoriske emna som blir gitt. Programmet er sett saman av obligatoriske emne frå administrasjon og organisasjonsvitskap, historie, informasjonsvitskap, samfunnsøkonomi og ein valfri spesialiseringsdel. Siste semester skal du mellom anna skrive bacheloroppgåva.
Strukturen i Bachelorprogrammet i offentleg organisering og leiing vil da sjå slik ut:
1. semester:
EX.PHIL
AORG100
Og et av:
ECON100 Innføring i samfunnsøkonomi
SV100 Samfunnsvitenskapelige tenkemåter
2. semester
INFO110 Informasjonssystemer
Og to av:
ECON110 Mikroøkonomiske grunnbegrep og markedsøkonomi
ECON130 Makroøkonomi I
ECON140 Matematikk for økonomer
3. semester
AORG101 Organisasjonsteori
AORG103 Politikk og forvaltning
4. semester
MET102 Samfunnsvitenskapelig metode
Og et av:
HIS115 Stat og styring i forvaltningen i Norge etter 1945
AORG104 Politisk teori og styringsformer
5. semester
Enten 3 av:
ECON160 Bedriftsstrategi og konkurransepolitikk
ECON162 Organisasjons og ledelsesøkonomi
ECON210 Velferd og økonomisk politikk (Forutsetter ECON110 og ECON140)
ECON230 Makroøkonomi II (Forutsetter ECON130 og ECON140)
Eller 2 av:
PSYK103 Organisasjonspsykologi
PSYK104 Arbeidspsykologi
PSYK106 Personalpsykologi
6. semester
AORG250 Bacheloroppgave i administrasjon og organisasjonsvitenskap
Og et av:
AORG209 Politisk og organisering
AORG210 Organisasjonsteori
TOTALT: 180 studiepoeng (3 år)
Sp = studiepoeng
Bachelorprogrammet i offentleg organisering og leiing startar første semester med ex.phil., AORG100 og enten SV100 og ECON100.
Bachelorprogrammet i offentleg organisering og leiing er 3-årig (180 studiepoeng). Det skal innehalde 30 studiepoeng innføringsemne medrekna EXPHIL, 150 studiepoeng med emne innanfor ein godkjent fagkombinasjon.
Du må syte for å følgje alle dei obligatoriske emna som blir gitt. Programmet er sett saman av obligatoriske emne frå administrasjon og organisasjonsvitskap, historie, informasjonsvitskap, samfunnsøkonomi og psykologi. Siste semester skal du mellom anna skrive AORG250 Bacheloroppgåva (15 studiepoeng).
Studiet kvalifiserer fyrst og fremst for sakshandsamarar og leiarstillingar i offentlege etatar og selskap, men gir også god bakgrunn for administrativt arbeid i næringsliv, interesseorganisasjonar og frivillige organisasjonar.
Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap.
Christiesgt. 17
5007 Bergen
e-post: post@aorg.uib.no
tlf: 55582190
Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap.
Christiesgt. 17, 5007 Bergen
e-post: studieveileder@aorg.uib.no
tlf: 55582190
fax: 55589890