I 1975 konstaterte grunnleggjaren av faget samanliknande politikk, professor Stein Rokkan, at "stemmer tel, ressursar avgjer". Opp gjennom åra har mange studentar kombinert studium i samanliknande politikk (med fokus på stemmegiving og andre politiske prosessar) med studium i samfunnsøkonomi (med vekt på bruk av ressursar). Studieprogrammet i politisk økonomi er eit integrert tilbod til studentar som er interessert i desse to faga og i grenselandet mellom økonomi og politikk.
Politisk økonomi arbeider både med "økonomisk" åtferd i den politiske prosessen og med "politisk" åtferd i marknaden. Målsettinga med studiet i politisk økonomi er først å gi studentane grunnleggjande kunnskap om både økonomi og samanliknande politikk, og deretter å kombinere desse kunnskapane i studiet av konkrete institusjonar. Studiet blir avslutta med si sjølvstendig oppgåve.
Bachelorprogrammet i politisk økonomi skil seg frå dei fleste disiplinorienterte programma ved Det samfunnsvitskaplege fakultet i at det førar fram til to ulike masterprogram. Etter fullført bachelorgrad kan studentane søkje seg inn både på mastergradsprogrammet i samanliknande politikk og i samfunnsøkonomi.
Ettersom studentane skal vere i stand til å gå inn på to ulike masterprogram etter avslutta bachelorgrad er heile bachelorgraden satt saman av obligatoriske emner. Også studieløpet i bachelorgraden er fastlagt. Det vil seie at studentane må ta emna i den rekkefølgja som studieplanen legg opp til.
Ein kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgjande totalelæringsutbytte, definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kandidaten kjenner til, og har kompetanse til å analysere, samfunnsfenomen som i sterk grad er forma både av økonomiske interesser og politiske prosessar.
Kandidaten har grunnleggjande innsikt i mikro- og makroøkonomiske problemstillingar, samt korleis ein kan nytte økonomiske modeller for å forstå sosiale fenomen. Kandidaten har vidare utvikla kunnskap om sentrale statsvitskaplege emne, slik som vilkåra for demokratiske styreformer, drivkreftene i stats- og nasjonsbyggingsprosessane og kva slags stadier stats- og nasjonsbyggingsprosessane har gått gjennom i ulike land. Kandidaten har også fått innsikt og kunnskapar om samspelet mellom stat, politiske parti og ulike interessegrupper, samt kjenneteikn ved den politiske kulturen og politisk deltaking i ulike land.
Kandidaten har opparbeidd seg analytisk innsikt som gjer det mogeleg å tileigne seg kunnskapar ut over det lærestoffet som inngår i studiet, og bruke denne kunnskapen sjølvstendig. Gjennom arbeidet med bacheloroppgåva har kandidaten øvd opp evna til å formulere presise og relevante problemstillingar innan feltet politisk økonomi, og evna til å gjennomføre analyser og utgreiingar av slike problemstillingar. Kandidaten har gjennom bachelorstudiet tileigna seg kunnskap og ei innstilling som sporer til kritisk refleksjon omkring sentrale faglege problemstillingar og respekt for vitskaplege verdiar som presisjon og etterprøving.
Kandidaten kan formidle sentralt fagstoff som teoriar, problemstillingar og løysingar. Kompetansen inneber evne til klar, ryddig og argumentativ skriftleg og munnleg framstilling. Arbeidskompetansen omfattar evne til sjølvstendig arbeid, organisering og planlegging av eige arbeid innanfor gitte fristar.
Samla gir dette kandidaten kompetanse til å utføre arbeidsoppgåver innan kunnskapsintensiv verksemd; i næringslivet, offentleg sektor og i frivillige organisasjonar.
Generell studiekompetanse eller realkompetanse
Bachelorstudiet er delt inn i to nivå; innføringsnivå og fordjupingsnivå. Innføringsnivået (100-nivå) er begynnernivået. Studieemne på innføringsnivå skal gje studentane innføring i fagets sentrale idear og kunnskapsområde. Studentane skal opparbeide ei forståing for vitenskaplig arbeidsmåte og få ei innføring i dei elementære metodane for slikt arbeid. Denne innføringa skal hjelpe til å gi ei kritisk og prøvande holdning til forskningsresultat.
Obligatoriske emne i Bachelorgraden:
Bachelorgraden i politisk økonomi er eit særskilt tilrettelagt studieprogram med ei normert studietid på tre år, tilsvarande 180 studiepoeng. Alle emne i programmet er obligatoriske og må tas i den rekkefølgja som er bestemt av programstyret for politisk økonomi.
Graden består av følgjande emne som alle er obligatoriske (Antall studiepoeng i parentes):
Gjennom Nordplus- og Erasmus-samarbeidet, mellom høvesvis dei nordiske universiteter og universiteter i EU-land, er det organisert studentutveksling som ein del av universitetene sin ordinære verksemd. Norske studentar kan inkludere eitt på forhånd godkjent studieprogram i sitt studium og sin norske grad.
Institutt for samanliknande politikk og Institutt for økonomi har utvekslingsavtalar med ein god del universiteter som sorterer under Erasmus- og
Nordplus-ordningane. I tillegg har vi bilaterale avtalar med universiteter over heile verda.
Institutta kan tilby råd og rettleiing ved valg av utvekslingsstad. Studenten får også hjelp ved å tilretteleggje opphaldet i praksis. Utenlandsstudiet må leggjast til 3. eller 5. semester.
Institutt for samanliknande politikk og Institutt for økonomi
I 1975 konstaterte grunnleggeren av faget sammenliknende politikk, professor Stein Rokkan, at "stemmer teller, ressurser avgjør". Opp gjennom årene har mange studenter kombinert studium i sammenlignende politikk (med fokus på stemmegivning og andre politiske prosesser) med studium i samfunnsøkonomi (med vekt på bruk av ressurser). Studieprogrammet i politisk økonomi er et integrert tilbud til studenter som er interessert i disse to fagene og i grenselandet mellom økonomi og politikk.
Politisk økonomi arbeider både med "økonomisk" adferd i den politiske prosessen og med "politisk" adferd i markedet. Målsettingen med studiet i politisk økonomi er først å gi studentene grunnleggende kunnskaper om både økonomi og sammenliknende politikk, og deretter å kombinere disse kunnskapene i studiet av konkrete institusjoner. Studiet blir avsluttet med en selvstendig oppgave.
Bachelorprogrammet i politisk økonomi skiller seg fra de fleste disiplinorienterte programmene ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet i at det fører frem til to ulike masterprogram. Etter fullført bachelorgrad kan studentene søke seg inn både på mastergradsprogrammet i sammenliknende politikk og i samfunnsøkonomi.
Ettersom studentene skal være i stand til å gå inn på to ulike masterprogram etter avsluttet bachelorgrad er hele bachelorgraden satt sammen av obligatoriske emner. Også studieløpet i bachelorgraden er fastlagt. Det vil si at studentene må ta emnene i den rekkefølgen som studieplanen legger opp til.
Bachelorstudiet er delt inn i to nivå; innføringsnivå og fordypningsnivå. Innføringsnivået (100-nivå) er begynnernivået. Studieemner på innføringsnivå skal gi studentene innføring i fagets sentrale ideer og kunnskapsområder. Studentene skal opparbeide en forståelse for en vitenskaplig arbeidsmåte og få en innføring i de elementære metodene for slikt arbeid. Denne innføringen skal hjelpe til å gi en kritisk og prøvende holdning til forskningsresultater.
Obligatoriske emner i Bachelorgraden:
Bachelorgraden i politisk økonomi er et særskilt tilrettelagt studieprogram med en normert studietid på tre år, tilsvarende 180 studiepoeng.Alle emner i programmet er obligatoriske og må tas i den rekkefølgen som er bestemt av programstyret for politisk økonomi.
Graden består av følgende emner som alle, unntatt førstesemesteret er obligatoriske (Antall studiepoeng i parentes):
1. studieår, Høst:
Ex.phil (10), SAMPOL 100(10), ECON 100 (10)
1. studieår, Vår:
ECON 110 (10), ECON 130 (10), ECON 140 (10)
2. studieår, Høst:
ECON 210 (10), ECON 230 (10), ECON 240 (10)
2. studieår, Vår:
SAMPOL 110 (30)
3. studieår, Høst:
SAMPOL 115 (15), MET 102 (15)
3. studieår, Vår:
SAMPOL 214 (10), ECON 225 (10), POLØK 250 (10)
Tilleggsopplysninger
- Den pedagogiske utforming av de ulike kursene vil være avhengig av ressurssituasjonen på instituttet.
- Dersom emner på 200- eller 300-nivå et semester samler mindre enn 10 studenter, vil instituttet vurdere om det skal gis undervisning i emnet. Det vil uansett være mulig å ta eksamen i emnet.
- Studieplanen vil kunne endres som følge av vedtak i institutt- og fakultetsstyre.
- For kurs med undervisning i annethvert semester tilbys det også avsluttende eksamen i undervisningsfrie semester. Det tilbys ikke eksamen i SAMPOL 110 og i SAMPOL 115 i undervisningsfrie semester ettersom eksamen i disse emnene er tett
knyttet til undervisningen.
Kurs med studiekrav om obligatorisk deltakelse i
gruppeundervisning/innleveringer av oppgaver, MET102, SAMPOL110, SAMPOL115, ECON100, ECON110, ECON130, ECON140, ECON210, ECON230, ECON240, ECON225
Noen kurs forutsetter deltakelse i gruppeundervisningen. I disse kursene skal hver student ha minst 75% deltakelse i gruppeseminarene. Seminarledere fører protokoll over fravær. Studenter som ikke oppfyller kravet om 75% deltakelse regnes for å ha trukket seg fra kurset og eksamen, med mindre eksamensrett gis av instituttledelsen i samråd med faglærer etter begrunnet søknad om dispensasjon fra deltakelseskravet. Alle oppgaver må leveres.
Hva betyr det at et emne bygger på et annet?
Når det i de ulike emnebeskrivelsene står at et emne, f.eks SAMPOL110 bygger på et annet, f.eks. SAMPOL100, betyr dette at det er anbefalt at man tar SAMPOL 100 før man starter på SAMPOL110.
Hva er en obligatorisk forutsetning?
Når emnebeskrivelsene omtaler obligatoriske forutsetninger, er dette absolutte krav i motsetning til en anbefaling. Det er for eksempel et krav at man har
avlagt eksamen i MET102, SAMPOL110 og SAMPOL115 før man kan få veiledning på eller levere bacheloroppgaven (POLØK250).
Gjennom Nordplus- og Erasmus-samarbeidet, mellom henholdsvis de nordiske universiteter og universiteter i EU-land, er det organisert studentutveksling som en del av universitetenes ordinære virksomhet. Norske studenter kan inkludere ett på forhånd godkjent studieprogram i sitt studium og sin norske grad.
Institutt for sammenliknende politikk og Institutt for økonomi har utvekslingsavtaler med en god del universiteter som sorterer under Erasmus- og
Nordplus-ordningene. I tillegg har vi bilaterale avtaler med universiteter over hele verden.
Instituttene kan tilby råd og veiledning ved valg av utvekslingssted. Studenten får også hjelp ved å tilrettelegge oppholdet i praksis. Utenlandsstudiet må
legges til 3. eller 5. semester.
Institutt for sammenliknende politikk og Institutt for økonomi