Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi er 3-årig (180 studiepoeng). Det skal innehalda inntil 30 studiepoeng innføringsemne medrekna ex.phil., og 90 studiepoeng med spesialisering (1 1/2 års studium) innanfor samfunnsøkonomi eller ein godkjend fagkombinasjon. Alle eller delar av dei siste 60 studiepoenga kan veljast frå andre fag. Du vel emnekombinasjonar mellom dei tilboda som til einkvar tid vert gitt, og/eller emne som er godkjende som likeverdige. Eit fullført bachelorprogram fører fram til bachelorgrad.

Samfunnsøkonomi dreiar seg om korleis vi bruker ressursane våre - anten det gjeld naturressursar, arbeidskraft eller produksjonsutstyr. Vi undersøkjer korleis økonomien eigentleg fungerer, både vår heimlege blandingsøkonomi, dei økonomiske tilhøva i andre land, og verdsøkonomien. Vi analyserer også utsiktene for å kunna auka verdiskapinga og fordela resultatet på ein meir rettferdig måte - kort sagt, korleis vi kan gjere verda til ein betre stad å vere!

Samfunnsøkonomien tek opp problemstillingar som strekkjer seg frå samanhengen mellom arbeidsløyse og inflasjon til spørsmålet om kva som er "rett" billettpris på bussen. Dette er vanskelege og til dels uoversiktlege problemstillingar som ikkje alltid har klare svar. I faget arbeider vi med metodar som er eigna til å analysera slike problemstillingar og løysa dei så langt det let seg gjere. Gjennom studiet i samfunnsøkonomi lærer du om slike metodar. Du lærer å strukturere problemstillingar for å finne ut kva som er viktig og kva som ikkje er det. Derfor er samfunnsøkonomar ettertrakta arbeidskraft til mange ulike stillingar i privat næringsliv, offentleg verksemd og internasjonale organisasjonar.

Ein kandidat med fullført program skal ha følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• kan orientere seg i relevant faglitteratur
• kjenner struktur og organisering av norsk og internasjonal økonomi
• kjenner dei grunnleggjande metodane for samfunnsøkonomiske analysar
• har grunnlag for å skjønne og analysere strategisk åtferd i ein marknad
• kan den grunnleggjande teorien om konsumentar sin etterspurnad etter varer og tenester
• kan den grunnleggjande teorien om produsentar sin åtferd og tilbod av varer og tenester
• kan teori om marknadslikevekt og grunnleggjande teori om internasjonal handel
• kjenner til kriteria for god bruk av ressursane i samfunnet
• kjenner til dei tilfella som set grenser for marknadsøkonomien, såkalla marknadsimperfeksjonar
• kjenner til og kan analysere verknader av ulike konkurranseformer i ein marknad

Ferdigheiter

Kandidaten

• har innsikt i korleis ein kan knyte sambandet mellom teori og empiri
• har grunnlag for kritisk haldning til faget, og kan gjennom rettleiing og diskusjon oppdatere kunnskapen sin
• kan ta i bruk økonomiske modellar til å forstå sosiale fenomen
• kan bruke økonomiske resonnement til å diskutere og analysere økonomisk politikk
• kan kritisk vurdere det økonomiske innhaldet i økonomisk politikk

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gjere greie for viktige forskingsetiske problemstillingar
• kan arbeide sjølvstendig og organisere og planlegge eige arbeid innanfor gitte fristar
• har evne til klar og ryddig skriftleg og munnleg framstilling, og logisk og matematisk presisjon
• kan delta i faglege diskusjonar om økonomi og politikk
• er kjend med nyare økonomisk teori og empiriske studiar om verknader av økonomisk politikk

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

For søkjarar med generell studiekompetanse er søknadsfristen 15. april.

For spesielle søkjargrupper og for søkjarar med realkompetanse er fristen 1. mars.

Du søker gjennom Samordna opptak (SO). Nettsøknad og meir informasjon finn du på http://www.samordnaopptak.noSamordna opptak sine nettsider

For å få ein bachelorgrad i samfunnsøkonomi, må du sørgje for å få 90 studiepoeng med emne frå faget (rekkjefølgja avgjer du til en viss grad sjølv). Studiet byrjar med matematikk og innføringsemne, og fortsetter med vidare spesialisering innan samfunnsøkonomi. Ex. phil. vert teken i 3. semester.

Eit bachelorstudium i samfunnsøkonomi inneheld nokre obligatoriske kurs, men mange emne er valfrie. Dei obligatoriske kursa sørgjer for at alle får den naudsynte grunnopplæringa i mikroøkonomi, makroøkonomi og metode (matematikk og statistikk). Dei valfrie kursa omhandlar mange ulike tema:

• Internasjonal makroøkonomi
• Miljø- og ressursøkonomi
• Investerings- og finansieringsteori
• Bedriftsstrategi og konkurransepolitikk
• Velferdspolitikk og offentleg styring
• Næringsstruktur og internasjonal handel
• Politisk økonomi

De siste 60 studiepoenga av bachelorgraden er i utgangspunktet frie studium. Karakteristisk for dei "frie" studiepoenga er at det ikkje vert stilt krav om samansetninga av dei. Du kan til dømes ta inn språkemne, naturvitskaplege emne, studium frå utanlandske universitet, eller andre fag ved SV-fakultetet. Du kan også ta inn inntil eitt års utdanning frå tidlegare studium, så lenge det ikkje overlappar med emna i spesialiseringa di.

Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi vil då sjå slik ut:

1. semester: ECON100, ECON140/243 og eitt valfritt emne innan samfunnsøkonomi

2. semester: ECON110, ECON130 OG ECON240

3. semester: ECON210, ECON230 OG Ex. phil.

4. semester: ECON290 og to valfrie emne innan samfunnsøkonomi

5./6. semester: Frie studiepoeng, 60 studiepoengpoeng/1 år

TOTALT: 180 poeng/3 år

Undervisninga vil normalt bestå av førelesningar og seminarundervisning i mindre grupper i kombinasjon med tilbakemelding på skriftlege arbeider undervegs i studiet.

Emna som inngår i det anbefalte studieløpet nyttar i all hovudsak avsluttande, skriftleg skuleeksamen.

Emna som inngår i det anbefalte studieløpet blir karaktersett med bokstavkarakterar (A-F).

Ei utdanning i samfunnsøkonomi gir god utteljing på arbeidsmarknaden. Samfunnsøkonomar arbeider ofte med analyse- og utgreiingsoppgåver. Andre arbeider med forsking og undervisning, eller dei blir journalistar, valutahandlarar, eller deltek i formueforvalting i finansinstitusjonar. Mange går etter kvart inn i leiande stillingar i næringslivet eller i offentleg forvalting.

Ein del arbeider utanlands, særleg i internasjonale organisasjonar, i utviklingshjelp og i utanrikstenesta. I det private næringslivet arbeider mange i bankar og andre finansinstitusjonar, i dei største industriverksemdene, i oljeselskapa og i konsulentfirma. I staten er det særleg mange samfunnsøkonomar i Noregs Bank, Statistisk sentralbyrå, ved universitet og høgskolar og i departementa (der dei ofte arbeider i nær kontakt med den politiske leiinga). Med rett samansetjing av fagemne blir du kvalifisert til å undervise i skuleverket.

Institutt for økonomi

E-post: post@econ.uib.no

Telefon: 55 58 92 00

Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi er 3-årig (180 studiepoeng). Det skal innehalda inntil 30 studiepoeng innføringsemne medrekna ex.phil., og 90 studiepoeng med spesialisering (1 1/2 års studium) innanfor samfunnsøkonomi eller ein godkjend fagkombinasjon. Alle eller delar av dei siste 60 studiepoenga kan veljast frå andre fag. Du vel emnekombinasjonar mellom dei tilboda som til einkvar tid vert gitt, og/eller emne som er godkjende som likeverdige. Eit fullført bachelorprogram fører fram til bachelorgrad.

Samfunnsøkonomi dreiar seg om korleis me brukar ressursane våre - anten det gjeld naturressursar, arbeidskraft eller produksjonsutstyr. Me undersøkjer korleis økonomien eigentleg fungerer, både vår heimlege blandingsøkonomi, dei økonomiske tilhøva i andre land, og verdsøkonomien. Me analyserer også utsiktene for å kunna auka verdiskapinga og fordela resultatet på ein meir rettferdig måte - kort sagt, korleis me kan gjera verda til ein betre stad å vera!

Samfunnsøkonomien tek opp problemstillingar som strekkjer seg frå samanhengen mellom arbeidsløyse og inflasjon til spørsmålet om kva som er rett billettpris på bussen. Dette er vanskelege og til dels uoversiktlege problemstillingar som ikkje alltid har klare svar. I faget arbeider me med metodar som er eigna til å analysera slike problemstillingar og løysa dei så langt det lèt seg gjera. Gjennom studiet i samfunnsøkonomi lærer du om slike metodar. Du lærer å strukturera problemstillingar for å finna ut kva som er viktig og kva som ikkje er det. Derfor er samfunnsøkonomar ettertrakta arbeidskraft til mange ulike stillingar i privat næringsliv, offentleg verksemd og internasjonale organisasjonar.

Alle bachelorprogram byrjar første semester med ex.phil. og innføringsemne for programmet. For å få ein bachelorgrad i samfunnsøkonomi, må du sørgja for å få 90 studiepoeng med emne frå faget (rekkjefølgja avgjer du til en viss grad sjølv). Til å byrja med tek du allmenne innføringsemne, og seinare byggjer du på med spesialiseringsemne.

Eit bachelorstudium i samfunnsøkonomi inneheld nokre obligatoriske kurs, men mange emne er valfrie. Dei obligatoriske kursa sørgjer for at alle får den naudsynte grunnopplæringa i mikroøkonomi, makroøkonomi og metode (matematikk og statistikk). Dei valfrie kursa omhandlar mange ulike tema:

• Internasjonal makroøkonomi
• Miljø- og ressursøkonomi
• Investerings- og finansieringsteori
• Bedriftsstrategi og konkurransepolitikk
• Økonomisk teori for organisasjon og leiing
• Velferdspolitikk og offentleg styring
• Næringsstruktur og internasjonal handel
• Politisk økonomi

De siste 60 studiepoenga av bachelorgraden er i utgangspunktet frie studium. Karakteristisk for dei "frie" studiepoenga er at det ikkje vert stilt krav om samansetninga av dei. Du kan til dømes ta inn språkemne, naturvitskaplege emne, studium frå utanlandske universitet, eller andre fag ved SV-fakultetet. Du kan også ta inn inntil eitt års utdanning frå tidlegare studium, så lenge det ikkje overlappar med emna i spesialiseringa di.

Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi vil då sjå slik ut:

Ex. phil. og innføringsemner, 30 poeng/1/2 år

Spesialiseringsfag, samfunnsøkonomi, 90 poeng/1 1/2 år

Frie fagemne, 60 poeng/1 år

TOTALT: 180 poeng/3 år

Ei utdanning i samfunnsøkonomi gir god utteljing på arbeidsmarknaden. Samfunnsøkonomar arbeider ofte med analyse- og utgreiingsoppgåver. Andre arbeider med forsking og undervisning, eller dei vert journalistar, valutahandlarar eller deltek i formueforvaltning i finansinstitusjonar. Mange går etter kvart inn i leiande stillingar - i næringslivet eller i offentleg forvaltning. Ein del arbeider utanlands, særleg i internasjonale organisasjonar, i utviklingshjelp og i utanrikstenesta.

Innan privat næringsliv arbeider mange i bankar og andre finansinstitusjonar, i dei største industriverksemdene, oljeselskapa og i konsulentfirma. I staten er det særleg mange samfunnsøkonomar i departementa (der dei ofte arbeider i nær kontakt med den politiske leiinga), i Noregs Bank, Statistisk sentralbyrå og ved universitet og høgskular.

Institutt for økonomi

E-post: post@econ.uib.no

E-post: post@econ.uib.no

Telefon: 55 58 92 00