Bachelorprogrammet i sosiologi er 3-årig (180 studiepoeng). Det skal innehalda inntil 30 studiepoeng innføringsemne medrekna ex.phil og 90 studiepoeng med spesialisering (1 1/2 års studium) innanfor sosiologi eller ein godkjend fagkombinasjon. Alle eller delar av dei siste 60 studiepoenga kan veljast frå andre fag. Du vel emnekombinasjonar blant dei tilboda som til einkvar tid vert gitt, og/eller emne som er godkjende som likeverdige. Eit fullført bachelorprogram fører fram til bachelorgrad.

Sosiologi er vitskapen om samfunnslivet i vid forstand. Sosiologar studerer relasjonane mellom menneske i små og store sosiale fellesskap; mellom individ, grupper og organisasjonar både på det lokale, nasjonale og globale plan. Sosiologar er opptekne av at menneskelege aktivitetar og handlingar gjerne har eit mønster eller ein struktur som er relativt uavhengig av enkeltindivida. Sosiologar arbeider med å forklare og fortolke korleis menneska blir forma av samfunnstilhøve, samtidig som dei sjølve kan endre desse vilkåra gjennom handlingane sine. Gjennom bachelorprogrammet skal studentane utvikle ei grunnleggjande forståing av sosiologifagets teoretiske og metodiske grunnlag. Dessutan skal programmet gje ein generell kunnskap om sentrale problemstillingar og perspektiv innafor nokre sosiologiske temaområde. Slike temaområde er mellom anna utforminga av familien, utdanning og arbeidsliv, velferdsstat og offentlege omsorgstenester, klasse- og kjønnsbestemte og etniske relasjonar, forholdet mellom økonomi og samfunn, og spørsmål som modernisering og globalisering, livsløp og institusjonell endring.

I løpet av bachelorstudiet vert det skrivi fleire sjølvstendige oppgåver til obligatorisk innlevering. Ved nokre emne må også studenten gje kommentarar på andre studentar sine utkast. Den avsluttande bacheloroppgåva fyller eit halvt semester (15 studiepoeng) og blir utvikla gjennom rettleiing av faglærar. Etter innlevering av bacheloroppgåva gjev studentane ein munnleg presentasjon av denne i eit eige seminar.

Gjennom bachelorprogrammet i sosiologi skal studenten ha tileigna seg følgjande kvalifikasjonar:

Kunnskapar

• Studenten skal kunne gjere greie for dei mest sentrale trekka ved den sosiologiske faghistoria og dei teoretiske perspektiva og omgrepa som oftast blir brukte i faget.
• Studenten skal kunne gje døme på korleis slike teoretiske perspektiv og omgrep vert nytta i studiar av korleis sosial samhandling formar små og store samfunnsstrukturar og korleis samfunnsstrukturar og -prosessar formar livsvilkåra for menneskja.
• Studenten skal og kunne skildre generelle trekk ved dei vestlege moderne samfunn og deira typiske kjenneteikn langs økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle dimensjonar.
• Studenten skal kunne gjere greie for sosiologiske forståingar av endringsprosessane vi har sett og ser med omsyn til sosial lagdeling, familie, arbeidsliv, velferdsstat, kjønnsrelasjonar, globalisering, migrasjon og etniske relasjonar.
• Studenten skal, innafor eit sjøvalt sosiologisk spesialemne, kunne gjere greie for problemstillingar, teoretiske perspektiv, modellar og resultat innan nyare forsking på dei områda desse emna omhandlar.
• Studenten skal kunne gjere greie for kva hovudtypar av metodar samfunnsforskarar brukar til å skaffe og analysere data, kva slags kunnskapstypar dei gir, og i kva tilfelle dei blir brukte.

Dugleikar

• Studenten skal og kunne nytte kunnskapane sine om sosiologisk teori og metode til å skilje mellom ulike typar forklaringar på samfunnstilhøve og kunne gje grunngjevne vurderingar av kvaliteten på slike forklaringar.
• Studenten skal kunne nytte kunnskapane sine innan dei sosiologiske emneområda (sosial lagdeling, globalisering mv.) til å identifisere viktige samfunnsproblem og utviklingstendensar, hente inn og presentere relevant informasjon om desse, og delta med grunngjevne meiningar i ordskifte om samfunnstilhøve.
• Studenten skal kunne presentere og i nokon grad òg vurdere resultata som kjem fram med bruk av ulike typar metodar og sjølv bruke enklare variantar av nokre metodar.
• Gjennom innlevering av ei rekke mindre skriftlege arbeid og ei lengre bacheloroppgåve, som og presenterast og forsvarast munnleg, skal kandidaten ha lært å utvikle samfunnsfaglege problemstillingar under rettleiing og ha oppnådd praktisk dugleik i innsamling av informasjon og i skriftleg og munnleg presentasjon.
• Særleg i arbeidet med bacheloroppgåva har kandidaten også lært å planleggje og gjennomføre analysearbeid og skriftlege presentasjonar.

Generell kompetanse

• Studenten skal kunne gjere greie for viktige fagleg-etiske problemstillingar.

Som eit fremste særtrekk ved læringsutbytet ved universitetsutdanninga skal kandidaten ha utvikla sjølvstende i høve til eigen kunnskap og analytiske ferdigheiter og i høve til eige arbeid og arbeidsmetodar.

Innføringsemne/førstesemesterstudiet i Bachelorprogrammet er ex.phil., SOS100 og SV100 (kan erstattast av andre innføringsemne ved UiB/ andre lærestader).

Eit sentralt element i spesialiseringa i faget er planlegging og gjennomføring av ei bacheloroppgåve. Du vel sjølve tema for oppgåva, og du vil få rettleiing undervegs i arbeidet.

• 1. semester: Exphil, SOS100, SV100
• 2. semester: SOS101 og MET102 eller eit valemne i rekka SOS105-116
• 3. semester: SOS103 og MET102 eller eit valemne i rekka SOS105-116
• 4. semester: frie studiepoeng
• 5. semester: frie studiepoeng
• 6. semester: SOS201 og SOS202

Undervisninga består normalt av førelesingar og seminarundervisning i mindre grupper i kombinasjon med tilbakemelding på skriftlege arbeid undervegs i studiet.

Sosiologar med bachelorgrad i sosiologi har eit godt kompetansegrunnlag for arbeid med planlegging og iverksetjing av prosjektarbeid, utgreiings- og dokumentasjonsverksemd, informasjonsarbeid, personaladministrasjon og organisasjonsutvikling. Med rett samansetjing av fagemne vert du også kvalifisert til å undervise i skuleverket.

Sjå også her:

http://www.uib.no/sosio/42812/sosiologer-i-arbeid

Sosiologisk institutt; post@sos.uib.no

Sosiologi er vitskapen om samfunnslivet i vid forstand. Sosiologar studerer relasjonane mellom menneske i små og store sosiale fellesskap, mellom individ, grupper og organisasjonar både på det lokale, nasjonale og globale plan. Sosiologar er opptekne av at menneskelege aktivitetar og handlingar gjerne har eit mønster eller ein struktur som er relativt uavhengig av enkeltindivida. Sosiologar arbeider med å forklara og fortolka korleis menneska vert forma av samfunnstilhøve, samstundes som dei sjølve kan endra desse vilkåra gjennom handlingane og reaksjonane sine. Sosiologiske studium kan dreia seg om alt frå analyse av møte mellom enkeltindivid til gransking av globale sosiale prosessar.

Ved Sosiologisk institutt i Bergen har forsking og undervisning som er knytt til kjønn, makt og ulikskap lange tradisjonar. I tillegg arbeider me mykje med institusjonell endring, globalisering, livsløp og modernisering. I undervisninga vert studentane gjort kjent med aktuelle problemstillingar ved endringsprosessar innan familie og familieliv, utdanning og arbeidsliv, velferdsstat og offentlege omsorgstenester, innan klassemessige og etniske relasjonar, og i forholdet mellom økonomi og samfunn.

Ex.phil. og innføringsemne for programmet, instituttet anbefaler SOS100 og SV100.

Bachelorprogrammet i sosiologi er 3-årig (180 studiepoeng). Det skal innehalda inntil 30 studiepoeng innføringsemne medrekna ex.phil og 90 studiepoeng med spesialisering (1 1/2 års studium) innanfor sosiologi eller ein godkjend fagkombinasjon. Alle eller delar av dei siste 60 studiepoenga kan veljast frå andre fag. Du vel emnekombinasjonar blant dei tilboda som til einkvar tid vert gitt, og/eller emne som er godkjende som likeverdige. Eit fullført bachelorprogram fører fram til bachelorgrad.

Eit sentralt element i spesialiseringa i faget er planlegging og gjennomføring av ei bacheloroppgåve. Du vel sjølve tema for oppgåva, og du vil få rettleiing undervegs i arbeidet.

Du må sørgja for å få 90 studiepoeng med emne frå faget (rekkjefølgja avgjer du sjølv). Til å byrja med tek du allmenne innføringsemne, og seinare byggjer du på med spesialiseringsemne.

I løpet av bachelorstudiet kan du velja blant emne som omhandlar:

• Individ og samfunn
• Samfunnsstrukturar i endring
• Velferd og ulikskap
• Økonomi og samfunn
• Arbeid, kunnskap og utdanning
• Miljø, kultur og tilhøyrsle
• Sosiologiske perspektiv og teoritradisjonar

Dei siste 60 studiepoenga av bachelorgraden er i utgangspunktet frie studium. Karakteristisk for dei ?frie? studiepoenga er at det ikkje vert stilt krav om samansetninga av dei. Du kan velja emne frå andre fag ved universitetet, eller ved utanlandske universitet. Det er også mogleg å supplera med fleire emne frå sosiologi. Du kan også ta inn inntil eitt års utdanning frå tidlegare studium, under føresetnad av at desse emna ikkje overlappar med emna i spesialiseringa di.

Bachelorprogrammet i sosiologi vil då sjå slik ut:

Ex. phil. og innføringsemne, 30 poeng/1/2 år

Spesialiseringsfag, sosiologi, 90 poeng/1 1/2 år

Frie fagemne, 60 poeng/1 år

TOTALT: 180 poeng/3 år

Sosiologar er kvalifiserte for arbeid med planlegging og iverksetjing av prosjektarbeid, forskings-, utgreiings- og dokumentasjonsverksemd, informasjonsarbeid, personaladministrasjon og organisasjonsutvikling, forsking og undervisning på universitet og høgskular. Med rett samansetjing av fagemne blir du også kvalifisert til å undervisa i skuleverket. Sosiologar arbeider både innan offentleg forvaltning så vel som i det private næringsliv.