Vår.

Emnet har eit avgrensa tal på plassar og inngår i undervisningsopptaket ved MN-fakultetet. Fristen for å melde seg til undervisning i emnet er onsdag i veke 2. Du får svar på om du har fått plass på emnet på Studentweb seinast måndag i veka etter fristen.

Det er obligatorisk oppmøte på første forelesing/orienteringsmøtet, og du kan risikere å miste plassen om du ikkje møter. Dersom du ikkje kan møte på første forelesing/orienteringsmøtet må du kontakte studieseksjonen på e-post: studie.bio@uib.no. Tidspunkt for første forelesing/orienteringsmøtet finn du i timeplanen under «Ressursar» øvst til høgre eller på Mitt UiB.

Mål for emnet er å gi ein oversikt over livets opphav, systematikk og evolusjon. Studenten vil bli presentert for generelle bygningstrekk hos sentrale organismegrupper via førelesninger og laboratorieøvinger. Klassiske dissekerings- og mikroskoperingsteknikker vil bli brukt til å demonstrere morfologiske strukturar og biosystematiske detaljer hos utvalde plantar og dyr. Dyrking og mikroskopering vil bli brukt for å vise morfologi og førekomst av ulike mikroorganismar.

Emnet inkluderer eit omfattande laboratoriekurs.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar:

• Skal kjenne til dei forskjellige hovudgruppene av prokaryote organismar, protistar, sopp, plantar og dyr, og kva som definerer desse.
• Skal kjenne til sentrale omgrep som blir brukt innan studiar av fylogeni, taksonomi og biologisk mangfald.
• Kan gjere greie for korleis dei forskjellige organismegruppene har utvikla seg.
• Skal kjenne til dei ulike organismegruppene sin biologi og anatomi for å forstå deira biosystematiske plassering, evolusjonsforløp og slektskap.

Ferdigheitar:

• Kan bruke grunnleggjande laboratorieteknikkar for å studere, identifisere og klassifisere sentrale organismegrupper
• Kan framstille eigne resultat frå laboratoriearbeid i form av teikningar, tabellar og figurer etter relevante deler av IMRaD (Introduksjon, Materiale og metode, Resultat, Diskusjon) formatet.

Generell kompetanse:

• Kan samarbeide med medstudentar om aktiv læring på gruppearbeid, seminar og laboratorieøvingane.
• Kan reflektere over og vise evne til kritisk tenking rundt eigne resultat og funn.
• Kan opptre ansvarleg i forhold til reglar og retningslinjer for arbeid i laboratoriet.
• Kan klassifisere organismar etter spesifikke karaktertrekk.

BIF101: 6 studiepoeng.

Tidligare emne: BIO111 Zoologi (5 studiepoeng), BIO112 Botanikk (5 studiepoeng), BIO113 Mikrobiologi (5 studiepoeng).

Mappeevaluering der karakteren er basert på:

• Poeng frå tester på seminar (20% av karaktergrunnlaget).
• Poeng på labrapport (20% av karaktergrunnlaget).
• Avsluttande skriftleg eksamen på 3 timar (60% av karaktergrunnlaget).

Eksamen består av tre delar som kvar tel 1/3: mikrobiologi, zoologi og botanikk.

Studentar som tar opp igjen emnet i undervisningssemesteret

Studentar med godkjent obligatorisk undervisningsaktivitet frå tidlegare semester skal berre ta avsluttande eksamen og resultatet frå denne utgjer heile karaktergrunnlaget.

I semester utan undervisning

Studentar med godkjent obligatorisk undervisningsaktivitet kan ta eksamen og resultatet frå denne utgjer heile karaktergrunnlaget.