Dei grunnleggjande spørsmåla i fagdidaktikken handlar om kva skulefaget samfunnskunnskap har

vore og kan vere og korleis læraren kan presentere og planleggje innhaldet i faget slik at elever med

ulike føresetnader og behov kan tileigne seg faget sitt kunnskapstilfang innanfor dei ramane som

skulen er underlagt. Dette føreset at læraren har solide kunnskapar og dugleikar innanfor det

fagdidaktiske feltet.

Skulefaget hentar sine perspektiv dels frå dei samfunnsvitskaplege faga, dels frå pedagogikken og

dels frå det tankegodset som skulen sine læreplanar er tufta på. For det første handlar det om

kunnskapar og dugleikar som elevane treng for å kunne fungere i samfunnslivet, for andre om ein

kritisk tenkjemåte som vektlegg elevane sin evne til å forsvare tanke- og ytringsfridom og

perspektivrikdom, sjølvkritikk og toleranse og for det tredje om støtte til ein kommunikativ

tenkjemåte som vektlegg elevane sin vilje og evne til å møte samfunnet sine mangfaldige

utfordringar og til deltaking i demokratiserande dialogar. Dette er sentrale element i skulen sitt

allmenne dannings- og utdanningsprosjekt.

Undervisninga i DIDASAK1 skal bidra til å vidareutvikle studentane sin evne til kritisk refleksjon

omkring sentrale, fagdidaktiske spørsmål.

Undervisninga skal bidra til at studenten vidareutviklar sine kunnskapar om og i fag, samt lærer å

planlegge, gjennomføre og vurdere kvaliteten på undervisninga og på elevane sine læreprosessar og

læringsresultat.

Etter å ha fullført emnet skal studenten kunne:

• greie ut om samfunnskunnskapsdidaktiske problem og tilnærmingar knytt til faget sitt innhald, mål,

grunngjevingar og arbeidsmåtar

• gjere greie for samfunnskunnskapen sin plass i fagfordelinga i vidaregåande skule og på

ungdomssteget.

• gjere greie for fagdidaktisk forsking som er relevant for samfunnskunnskap som skulefag - diskutera

målsettinga for faget ut frå faget sitt danningspotensial og faget sin funksjon i fortid og notid

• drøfta innhaldet i faget ut frå disiplinfaglege innfallsvinklar
• nyttiggjera seg fagdidaktisk kunnskap som grunnlag for å velje arbeidsmåtar, lærestoff og

oppgåveformer som i størst mogleg grad er tilpassa eleven sine føresetnader.

• drøfta og vurdera tilhøvet mellom utdanningspolitiske mål og retningsliner og klasseromspraksis
• drøfta og vurdera ulike sider ved faget i samarbeid med andre og utvikla eigen fagdidaktisk ståstad

og praksis

• ta heilskapleg ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning i

samfunnskunnskap i norsk skule.

• inngå som reflektert medlem i eit lærarkollegium med eigen fagdidaktisk ståstad

Kvalifikasjonsgrunnlaget for samfunnsfagsdidaktikk i den praktisk-pedagogiske utdanninga ved UiB er som fylgjer:

Alternativ 1

Studenten tar 60 studiepoeng fordjuping innan eit av fylgjande fagområde. Kravet til kombinasjon av emne tilsvarar årsstudiet i faget :

• Årsstudium i administrasjon og organisasjonsvitskap
• Årsstudium i samanliknande politikk
• Årsstudium i sosiologi
• Årsstudium i sosialantropologi

Alternativ 2

Studenten tar 30 studiepoeng fordjuping innan eitt av faga:

• Samanliknande politikk: SAMPOL110
• Sosiologi: SOS101 og SOS103
• Administrasjon og organisasjonsvitskap: AORG101 og AORG104
• Sosialantropologi (velg 2 emne): SANT102, SANT103, SANT104 og SANT105

I tillegg kan studenten fritt velja 30 studiepoeng frå emne som inngår i fylgjande årsstudier:

• Årsstudiet i administrasjon og organisasjonsvitskap
• Årsstudiet i samanliknande politikk
• Årsstudiet i sosiologi
• Årsstudiet i sosialantropologi
• I tillegg vert fylgjande emne i samfunnsøkonomi godtekne: ECON110 (10 sp), ECON130 (10 sp), ECON210 (10 sp) og ECON230 (10)

Fagdidaktikken skal vere relatert til praksis i skulen.

Undervisninga blir organisert som førelesingar, seminar og verkstadsorientert arbeid i konsentrerte tidsrom utanom praksisperioden. IKT vert tatt i bruk for å skape nye arenaer for samarbeid og utveksling av tekster. Det vert stilt krav til studentane om dokumentasjon og/eller framlegging av eige arbeid.

Det er 100% obligatorisk oppmøte til praksisopplæringa, inkludert eit praksisførebuingsseminar i forkant av praksis.

Etter endt praksis skal det leverast ein individuell praksisrapport der studenten skal ta utgangspunkt i praksiserfaringar (eiga undervisning, elevtekstar, intervju med lærarar) skal analysera og drøfta desse. Oppgåva skal vera på 3000 ord, og vert vurdert til godkjent-ikkje godkjent. Sjå eigne retningsliner.

Eksamensforma er ein munnleg eksamen der pensumlitteraturen skal relaterast til praksis.

Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F.

Pensum tilsvarer ca. 375 sider

Studenten skal ved slutten av semesteret evaluere undervisninga i tråd med Det samfunnsvitskapelege fakultet sin prosedyre for undervisningsevaluering.

Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Postboks 7802, 5020 Bergen

studieveileder@svfa.uib.no