Dei grunnleggjande spørsmåla i fagdidaktikken handlar om kva skulefaget samfunnskunnskap har vore og kan vere og korleis læraren kan presentere og planleggje innhaldet i faget slik at elever med ulike føresetnader og behov kan tileigne seg faget sitt kunnskapstilfang innanfor dei ramane som skulen er underlagt. Dette føreset at læraren har solide kunnskapar og dugleikar innanfor det fagdidaktiske feltet.
Skulefaget hentar sine perspektiv dels frå dei samfunnsvitskaplege faga, dels frå pedagogikken og dels frå det tankegodset som skulen sine læreplanar er tufta på. For det første handlar det om kunnskapar og dugleikar som elevane treng for å kunne fungere i samfunnslivet, for andre om ein kritisk tenkjemåte som vektlegg elevane sin evne til å forsvare tanke- og ytringsfridom og perspektivrikdom, sjølvkritikk og toleranse og for det tredje om støtte til ein kommunikativ tenkjemåte som vektlegg elevane sin vilje og evne til å møte samfunnet sine mangfaldige utfordringar og til deltaking i demokratiserande dialogar. Dette er sentrale element i skulen sitt allmenne dannings- og utdanningsprosjekt.
Undervisninga i DIDASAK1 skal bidra til å vidareutvikle studentane sin evne til kritisk refleksjon omkring sentrale, fagdidaktiske spørsmål. Undervisninga skal bidra til at studenten vidareutviklar sine kunnskapar om og i fag, samt lærer å planlegge, gjennomføre og vurdere kvaliteten på undervisninga og på elevane sine læreprosessar og læringsresultat.
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar
Studenten har inngående kunnskapar om
Ferdigheter
Studenten kan
Generell kompetanse
Studenten kan
Fagdidaktikken skal vere relatert til praksis i skulen.
Undervisninga blir organisert som førelesingar, seminar og verkstadsorientert arbeid i konsentrerte tidsrom utanom praksisperioden. IKT vert tatt i bruk for å skape nye arenaer for samarbeid og utveksling av tekster. Det vert stilt krav til studentane om dokumentasjon og/eller framlegging av eige arbeid.
Eksamensforma er ein munnleg eksamen der pensumlitteraturen skal relaterast til praksis.
Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F.
Pensum tilsvarer ca. 375 sider
Studenten skal ved slutten av semesteret evaluere undervisninga i tråd med Det samfunnsvitskapelege fakultet sin prosedyre for undervisningsevaluering.
Studierettleiar@aorg.uib.no
55 58 21 54