I engelsk lingvistikk på 200-nivå tek studentane det same kurset som anten ENG265 (semesteroppgåve) eller ENG225 (skoleeksamen).

Emnet gir ei innføring i viktige aspekt ved den historiske utviklinga av engelsk. Kurset kan ta opp fleire av stadia i denne utviklinga, eller konsentrere seg om ein periode. Dessuten kan kurset omfatte språkeksterne såvel som språkinterne tilhøve, og ta for seg trekk ved ord- og setningsstruktur, uttale, vokabular og staving. Normalt vil det òg omfatte studium av primærtekstar frå tidlegare stadium av språket i tillegg til teoretisk litteratur.

Studentar med spesialisering i lingvistikk tek i tillegg til ENG265, ENG227 (moderne lingvistikk).

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten

• har utvida kunnskap om engelsk språk i eit historisk perspektiv
• har innsikt i prinsippa for språkendring generelt og kunnskap om endring i engelsk spesielt

Ferdigheiter

Studenten

• kan greie ut om og analysere engelsk språk i lys av historisk utvikling

Generell kompetanse

Studenten

• har øvd opp ei kritisk og sjølvstendig haldning til språkvitskaplege problemstillingar
• kan uttrykkje seg korrekt på akademisk engelsk

Ein rår til at studentane har fullført førstesemesterstudiet og ENG110 (eller ENG114, ENG115) og ENG120 (eller ENG107, ENG108/118, ENG109/119), ENG122 og ENG125 eller tilsvarande.

For studentar med annan bakgrunn er det tilrådd med eit engelsknivå tilsvarande C1 eller høgre i samsvar med the Common European Framework of Reference for Languages.

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.

For exchange students: Applicants have to document English language proficiency to access the course. Students should hold a level of C1 in the Common European Framework of Reference for Language (CEFR). For valid tests, please see uib.no/exchange.

Seminar: opp til 24 timar (normalt 2 timar i veka i 12 veker).

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan undervisningstilbodet bli tilpassa studenttalet. Studentane vil i så fall bli informerte om det alternative undervisningsopplegget ved semesterstart, og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september.

Det er venta at studentane er til stades og tek aktivt del i undervisninga. Dette ligg også til grunn for førebuing til eksamen.

Studentane skal levere eit utkast på semesteroppgåva på minimum 500 ord. Det blir gjeve rettleiing (individuelt eller i gruppe). Studentane har rett og plikt til rettleiing i arbeidet med semesteroppgåva. Det er obligatorisk å få rettleiing to gonger. Studentane pliktar å halde dei fristane for innleveringar og rettleiing som blir sette av faglæraren. Studentar som ikkje følgjer desse retningslinjene, misser retten til å ta eksamen i emnet.

Godkjenninga av obligatoriske arbeidskrav er gyldig i undervisningssemesteret og det påfølgjande semesteret.

Eksamen er ei rettleidd oppgåve på 6000 ord (±10%), der studentane i eiget kapittel om teori, data og metode på 1000 ord (±10%) skal presentere tankar rundt dei teoretiske og metodiske vinklingane dei har brukt i oppgåva. Tema for oppgåva vel studentane i samråd med faglærar. Antall ord i litteraturliste og vedlegg er ikkje medrekna.

I tillegg er det ei munnleg prøve der studentane blir eksaminerte i heile pensum og i det skriftlege arbeidet dei har levert. Den munnlege prøva er justerande med ein karakter. Ein må få ståkarakter i begge prøvene for å få ståkarakter i heile emnet, og begge eksamensdelane må gjennomførast i same semester.

Semesteroppgåva fyller kravet til det sjølvstendige arbeidet som skal gå inn i ein bachelorgrad

Pensum omfattar ei framstilling av grunnleggande emne i engelsk språkhistorie og primærtekstar.

Litteraturlista vil vere klar innan 01.12. for vårsemesteret.

Studierettleiar: studierettleiar@if.uib.no

Eksamensadministrasjon: eksamen@if.uib.no