Emnet består av to delar: 1) farmasøytisk formulering og 2) farmasøytisk teknologi.
Mål for del 1 er å gi ei forståing for legemiddelproduksjon, med særleg fokus på flytande- og halvfaste system. Emnet inkluderer legemiddeladministrasjonsvegar, fysisk-kjemiske aspekt av legemiddelformulering og -dosering, og betraktningar rundt produksjonsprosessen. Studentane blir introdusert til praktiske aspekt ved å produsere væske- og halvfaste legemiddelformuleringar, og skal demonstrere kompetanse i sikker og profesjonell framstilling av slike doseringsformer.

Mål for del 2 er å gi studentane ei brei forståing av konvensjonell farmasøytisk teknologi. Hovudfokus er på formulering og produksjon av perorale, faste legemiddelformer og andre konvensjonelle administrasjonsformer, vitskapen bak desse, produksjons - og pakketeknologi, samt stabilitetsvurderingar. Emnet gir også kunnskap om framstilling og behandling av radioaktive legemiddel. Studentane blir gitt ei innføring i praktiske aspekt rundt produksjon og kvalitetskontroll av perorale, faste legemiddelformer.

 Etter fullført emne i farmasøytisk formulering skal studenten kunne

• Beskrive dei viktigaste adminstrasjonsvegane for legemiddel til pasient
• Beskrive mekanismane rundt peroral absosorpsjon av legemiddel
• Beskrive dei fysisk-kjemiske prinsippa bak rasjonell formulering av flytande og halvfaste legemiddelformer
• Tolke formuleringsdata og tilhøyrande analysedata med tanke på å velje den mest hensiktsmessige formuleringa
• Forklare den terapeutiske bruken av flytande og halv-faste legemiddelformer
• Drøfte passande produksjonsteknikkar, inkludert kvalitetskontroll og dokumentasjon, for produksjon av flytande og halv-faste legemiddel i liten skala.
• Framstille legemiddelformer ut frå anerkjende referansekjelder i ein kvalitet som er eigna for pasientbruk.

Etter fullført emne i farmasøytisk teknologi skal studenten kunne

• Beskrive dei fysisk-kjemiske prinsipp som ligg til grunn for design av perorale, faste legemiddelformer
• Beskrive produksjonsprosessen brukt for å framstille forskjellige perorale, faste legemiddelformer i stor og i liten skala.
• Tolke eit legemiddelstoff sine fysisk-kjemiske data og ut frå disse kunne sei noko om den optimale perorale formuleringstrategi for stoffet i fast form.
• Beskrive dei fysisk-kjemiske prinsippa bak design av ein aerosol administrasjonsform
• Forklare konsepta og viktigheita bak testing av produktyting, og evne å tolke slike data.
• Beskrive krava til farmasøytisk pakking og pakkematerial
• Drøfte krav til testing av stabiliteten til farmasøytiske produkt, og evne å tolke stabilitetsdata
• Drøfte dei grunnleggjande prinsippa til framstilling og behandling av radioaktive legemiddel, inkludert den kliniske bruken av desse.

Dette emnet er bare opent for norske farmasistudentar med studierett til et masterprogram (nedst)

Legemiddelformulering:

22 timar førelesningar

8 workshops à 1 time

8 laboratorieøvingar à 3 timar

Legemiddelteknologi:

40 timar førelesningar

2 workshops med gjennomgang, til saman 4 timar

5 laboratorieøvingar à 3 timar

1 bedriftsbesøk à 3 timar

Legemiddelformulering:

Vurderinga er todelt, ein må bestå begge delar for å få godkjent kurset.

• Skriftlig prøve (2 timer)
• Demonstrere ferdigheiter i liten skala produksjon av flytande og halv-faste legemiddelformer.

Legemiddelteknologi:

Vurderinga er todelt, ein må bestå begge delar for å få godkjent kurset.

• Skriftleg prøve (3 timar), tel 75 %

Innleverte labrapportar og rapport frå bedriftsbesøk, tel 25 %

Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.

Forelesar og Administrativ kontaktperson finn du på Min side, kontakt ev studiekonsulenten på instituttet.

School of Chemical Sciences and Pharmacy, University of East Anglia