Politisk idéhistorie handlar om politiske idéar, teoriar og tradisjonar i den vestlege idéhistoria frå antikken til vår tid med fokus på dei historiske og sosiale kontekstene dei blei utvikla i.

I kurset skal studentane få ei innføring i europeisk politisk idéhistorie frå antikken og fram til i dag. Her blir hovudposisjonar i politisk idéhistorie introduserte, slik som naturrettstenking, kontraktteori og realisme, men óg dei viktigaste politiske ideologiane slik som liberalisme, konservatisme, sosialisme, fascisme og anarkisme.

Emnet skal gje studentane grunnleggjande kunnskapar, ferdigheiter og kompetanse som set dei i stand til å bruke og formidle sentrale innsikter frå den politiske idéhistoria. Dette skal óg setje dei i stand til å følgje med i politiske debatter i samtida, både innanfor og utanfor faget

Kunnskap:

Etter fullført emne skal studenten ha

• eit generelt oversyn over dei viktigaste teoriane og debattane i den politiske idéhistoria frå antikken og fram til i dag
• eit generelt oversyn over dei viktigaste ideologiane i den politiske idéhistoria slik som liberalisme, konservatisme, sosialisme, fascisme og anarkisme
• innsikt nok til å identifisere dei viktigaste argumenta for og mot demokrati som styreform

Dugleik:

Etter fullført emne skal studenten kunne

• kjenne att og kritisk vurdere dei filosofiske hovudposisjonane og ideologiane som blir tatt opp både i fagfilosofisk litteratur og i meir allmenne samanhengar der det er relevant
• formidle trekk av desse filosofiske hovudretningane og ideologiane i faglege så vel som meir allmenne samanhengar
• vurdere relevansen av problemstillingar, omgrep og argument frå desse hovudretningane for problemstillingar innan faglege så vel som meir allmenne samanhengar

Kompetanse:

Etter fullført emne skal studenten ha kompetanse til

• å på sjølvstendig grunnlag finne fram til og setje seg inn i sentral litteratur innanfor den politiske idéhistoria, samt å formidle kunnskap om denne litteraturen og dei perspektiva den tar opp til eit fagleg så vel som til eit allment publikum
• å vurdere relevansen av og bruke omgrep, argument og metodar frå dei hovudretningane og dei ideologiane som blir tatt opp i emnet, både i faglege og meir allmenne samanhengar
• å kjenne att og kritisk vurdere argumentasjonsmåtar i faglege og meir allmenne tekstar basert på dei innsiktene emnet formidlar

Emnet gir grunnlag for vidare studiar med sikte på bachelorgrad med spesialisering i filosofi. I kombinasjon med andre emne og fag kan det inngå i ei utdanning som kvalifiserer for undervisning i ungdomsskule eller videregåande skole. Emnet kan og være eigna som støtte i studiet av andre fag.

Emnet er ope for studentar med studierett ved Universitetet i Bergen.

Personar utan studierett ved UiB kan søkje til Det humanistiske fakultet om å få gå opp til eksamen i emnet. Trykk på lenkja for meir informasjon: http://www.uib.no/hf/utdanning/opptak/saerskilt-eksamen-ved-det-humanistiske-fakultet

Undervisninga har form av førelesingar og/eller seminar.

Om det melder seg færre enn fire studentar blir talet på samlingar redusert. Den einskilde student vil samstundes bli tilbode individuell rettleiing eller grupperettleiing som kompensasjon for samlingane.

5 timar skuleeksamen med spørsmål henta frå ulike deler av pensum. Ingen hjelpmiddel er tillatne på eksamen. (Men studentar utan engelsk eller norsk som morsmål kan vende seg til instituttet for informasjon om bruk av ordbøker.)

Eksamen blir arrangert på slutten av det semesteret det blir gitt undervisning i emnet. I semesteret etter blir det arrangert midtsemestereksamen.

Emnet blir evaluert med jamne mellomrom.

Institutt for filosofi og førstesemesterstudier

E-post: studierettleiar@fof.uib.no