Politisk idéhistorie handlar om politiske idéar, teoriar og tradisjonar i den vestlege idéhistoria frå antikken til vår tid med fokus på dei historiske og sosiale kontekstene dei blei utvikla i.

Emnet består av to hovuddelar:

Den første delen av kurset tar opp tema innanføre europeisk politisk idéhistorie frå antikken og fram til i dag. Her blir hovudposisjonar i politisk idéhistorie diskutert, slik som naturrettstenking, demokrati, kontraktteori og realisme, men óg dei viktigaste politiske ideologiane slik som liberalisme, republikanisme, konservatisme, sosialisme, fascisme og anarkisme.

I andre delen av kurset skal studentane fordjupe seg i utvalde politiske stridsspørsmål og debattar presentert gjennom originallitteratur.

Emnet skal gje studentane grunnleggjande kunnskapar, ferdigheiter og kompetanse som set dei i stand til å bruke og formidle sentrale innsikter frå den politiske idéhistoria. Dette skal óg setje dei i stand til å følgje med i politiske debatter i samtida, både innanfor og utanfor faget.

Kunnskap:

Etter fullført emne skal studenten ha

• oversyn over nokre sentrale tema innan politisk idéhistorie
• oversyn over dei viktigaste debattane og ideologiane i den politiske idéhistoria.
• innsikt nok til å identifisere dei viktigaste argumenta for og mot demokrati som styreform
• god kjennskap til utvalde originaltekstar

Dugleik:

Etter fullført emne skal studenten kunne

• kjenne att og kritisk vurdere dei filosofiske hovudposisjonane og ideologiane som blir tatt opp både i fagfilosofisk litteratur og i meir allmenne samanhengar der det er relevant
• formidle trekk av desse filosofiske hovudretningane og ideologiane i faglege så vel som meir allmenne samanhengar
• vurdere relevansen av problemstillingar, omgrep og argument frå desse hovudretningane for problemstillingar innan faglege så vel som meir allmenne samanhengar
• reflektere over fordelar og ulemper ved demokrati som styreform i faglege samanhengar, men óg i tilhøve til meir konkrete problemstillingar knytt til dømes til demokrati på arbeidsplassen

Kompetanse:

Etter fullført emne skal studenten ha kompetanse til

• å på sjølvstendig grunnlag finne fram til og setje seg inn i sentral litteratur innanfor den politiske idéhistoria, samt å formidle kunnskap om denne litteraturen og dei perspektiva den tar opp til eit fagleg så vel som til eit allment publikum
• å vurdere relevansen av og bruke omgrep, argument og metodar frå dei hovudretningane og dei ideologiane som blir tatt opp i emnet, både i faglege og meir allmenne samanhengar
• å kjenne att og kritisk vurdere argumentasjonsmåtar i faglege og meir allmenne tekstar basert på dei innsiktene emnet formidlar

Emnet gir grunnlag for vidare studiar med sikte på bachelorgrad med spesialisering i filosofi. I kombinasjon med andre emne og fag kan det inngå i ei utdanning som kvalifiserer for undervisning i ungdomsskule eller videregåande skole. Emnet kan og være eigna som støtte i studiet av andre fag.

Undervisninga har form av førelesingar og/eller seminar.

Om det melder seg færre enn fire studentar blir talet på samlingar redusert. Den einskilde student vil samstundes bli tilbode individuell rettleiing eller grupperettleiing som kompensasjon for samlingane.

Ei godkjenning av obligatoriske arbeidskrav er gyldig i tre semester frå og med det semesteret godkjenninga finner stad.

Studentane skal delta på minst to tredelar av seminara.

Innlevering av pensumliste innan 15. april om våren og innan 15. oktober om hausten. Pensumlista skal innehalde emnekode, eksamenssemester og namn på student og faglærar/rettleiar, og vere utforma i samsvar med vanlege standardar for bibliografiske referansar. Sidetal for kvar einskild bok/utdrag av bok eller artikkel samt samla tal på sider skal opplysast (for elektroniske kjelder utan sidetal rekner ein 500 ord pr. side). Pensumlista skal underskrivast av faglærar og godkjennast av instituttet

Studentane skal ha ei vekes heimeeksamen. Eksamenssvaret skal vere på mellom 3000 og 5000 ord (ikkje medrekna innhaldsliste, litteraturliste etc).

Eksamen blir arrangert på slutten av det semesteret det blir gitt undervisning i emnet. I semesteret etter blir det arrangert midtsemestereksamen.

Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan gå opp til eksamen i emnet.

Obligatoriske arbeidskrav må vere godkjende i eit semester med undervisning for at ein skal kunne melde seg til eksamen i eit semester utan undervisning.

Institutt for filosofi og førstesemesterstudier

E-post: studierettleiar@fof.uib.no