Mål

Emnet har som mål å presentere dei grunnleggjande likningane og bruken av desse på forskjellige fenomen i geofysisk væskedynamikk. Viktige fagområde i atmosfæren og havet er presentert og studert ved bruk av teori og øvingar.

Innhald

Viktige emne er geostrofi og vind-driven Ekman-straum, samt gravitasjonsbølgjer i homogen og sjikta væske - med og utan Coriolis-effekt. Kvasi-geostrofi vil bli nytta til å studera planetære og topografiske Rossby-bølgjer, der barotrop - og baroklin ustabilitet er introdusert.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

- forstår dei grunnleggjande prinsippa i storskala rørsle på ein roterende planet

- forstår dei styrande likningane for ulike fenomen i geofysisk væskedynamikk

- forstår grunnlaget for bølgjer i atmosfæren og havet

- forstår det grunnleggjande for stasjonær rørsle i atmosfæren og havet

- forstår grunnprinsippa for barotrop- og baroklin ustabilitet

Ferdigheiter

Studenten

- kan skalere og forenkle likningane for løysing av grunnleggjande dynamiske problem

- kan formulere og løyse problem i eit geostrofisk rammeverk

- kan formulere og nytta bølgjeteori på overflate- og indre bølgjer

- kan formulere og nytta Ekman-teori for ymse tilfelle av vindpådrag

Generell kompetanse

Studenten

- kan diskutere dei grunnleggjande likningane i dynamisk meteorologi og oseanografi

- kan utleie, skalere og forenkle dei grunnleggjande likningane

- kan presentere og diskutere grunnleggjande emne i atmosfæren og havet

Undervisninga blir gitt i form av forelesingar og rekneøvingar

Forelesingar 2x2 timar per veke i 15 veker

Rekneøvingar: 2 timar per veke i 15 veker

Obligatorisk deltaking i grupper, der kvar gruppe presenterer løysingsforslag minst to gongar i semesteret.

Godkjent obligatorisk aktivitet og godkjent midtvegseksamen er gyldig i det aktuelle og påfølgande semester.

Studierettleiar kan kontaktast her: studieveileder@gfi.uib.no

Tlf 55 58 26 04