Mål:

Emnet HEFR 331 tek sikte på å kvalifisere studentane til å drive forsking, undervisning og tiltak innan sentrale emne knytt til helsefremjande arbeid og helsepsykologi. I arbeidet blir det sett fokus på individuelle og strukturelle tilhøve som har relevans for helseåtferd, helseoppleving og livstilfredsheit. Det blir lagt vekt på å skolere studentane i grunnlagsteori, teoretisk grunngjeving for tiltak, og kritisk analyse av teoriutviklinga på feltet. Studentane er venta å vise fagleg forståing for og innsikt i aktuelle kunnskapsområde gjennom å arbeide med relevante problemstillingar både individuelt og i basisgrupper.

Innhald:

Emnet er sett saman av fem hovudtema; 1) helsefremjande arbeid, 2) helsepsykologi, 3) perspektiv på folkehelse, 4) offentleg helsepolitikk, 5) informasjonskompetanse.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har fagleg forståing for og inngåande innsikt i folkehelse og helsefremjande arbeid, den historiske utviklinga og relevante omgrep
• har omfattande kunnskap om internasjonale føringar og utfordringar for folkehelse og det helsefremjande arbeidet
• har inngåande forståing for etiske utfordringar i folkehelsearbeid
• har god forståelse for helseomgrepet (frå biomedisinske til holistiske, salutogent, patogent)
• har inngåande kunnskap om helsepsykologi og helsepsykologiens plass i det helsefremjande arbeidet, samt teoriar og modellar for å forstå utvikling og endring av helseåtferd.
• har omfattande kunnskap om determinantar for folkehelse, inkludert sosiale-, kulturelle-, samfunnsmessige-, sosioøkonomiske-, miljømessige og individuelle faktorar, og forståing av samanheng og samspel mellom desse
• har inngåande innsikt i ulike teoriar og perspektiv (teoritradisjonar) for å forstå utvikling og konsekvensar av sosial ulikskap i helse
• har grundig innsikt i utviklingstrekka i norsk offentleg helsepolitikk og politiske føringar
• har omfattande kunnskap om ulike informasjonskjelder som er relevante for faglige problemstillingar knyttat til helsefremjande arbeid

Ferdigheiter

Studenten

• kan analysere samspel mellom individuelle og strukturelle forhold i utvikling av helse
• kan analysere konsekvensar av sosial ulikskap for helsa til individet og befolkninga
• kan analysere relevansen av tverrfagleg og tverrsektorielt samarbeid for helsefremjande arbeid
• kan analysere rolla til profesjonane i det helsefremjande arbeidet
• kan analysere konsekvensar av endringar i helsepolitikkkan bruke bibliotekportalen og søkje i fagleg relevante databasar
• kan vurdere og rangere informasjon og kommunisere informasjon på ein etisk måte

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere rundt teoriar og modellar i helsefremmende arbeid og helsepsykologi og kritisk grunngje vala i anvendelsen av dissekan søkje etter og vurdere litteratur og informasjon i tråd med etiske prinsipp
• kan samarbeide om å utdjupe sentrale problemstillingar innan helsefremjande arbeid, vurdere kunnskap og foreslå tilnærming for å løyse ei problemstilling
• kan analysere og diskutere konsekvensar av ulike verdisyn, dilemma og etiske spørsmål i tradisjonane innanfor helsefremjande arbeid
• kan formidle sentrale kjenneteikn ved og utfordringar innan det helsefremjande arbeidet og offentlig politikk inkludert sosial ulikskap i helse
• kan analysere og diskutere betydningen avtverrfagleg samarbeid innan helsefremjande arbeid
• kan på ein god og strukturert måte formidle sentrale teoriar og tiltak for å arbeide helsefremjande frå eit salutogent, ressursorientert fokus
• kan sjå samanhengen mellom kjeldebruk og fagleg kvalitet i eige og andre sitt arbeid

Studiet vekslar mellom ulike undervisnings- og arbeidsformer. Det blir lagt vekt på å stimulere studentane si evne til problemløysing, sjølvstende, evne til å finne og bruke relevante kjelder, refleksjon og kritisk tenking og evne til å presentere kunnskap. Gruppebaserte læringsprosessar blir nytta for å fremje studentane si evne til å samarbeide og løyse oppgåver i team.

Undervisingsmetodane inkluderer førelesingar, problembasert gruppearbeid, munnlege og skriftlege presentasjonar, samt sjølvstudium. Lærarane gir tilbakemelding til studentane på Essay 1 og Annotering 1 og 2. Studentane kan deretter revidera desse og leggja dei inn i vurderingsmappa.

Emnet går over 11 veker og inkluderer 18 to-timars førelesingar, fire veker med PBL og to veker gruppearbeid.

Følgjande arbeid inngår i vurderingsmappa:

Tema 1 «Helsefremjande arbeid»:

Essay på 1000 ord (+/- 10%) over ei problemstilling frå tema 1.

Tema 2 «Helsepsykologi»

Essay på 1000 ord (+/- 10 %) over ei problemstilling frå tema 2.

Tema 3 «Perspektiv på folkehelse»:

Fire annoteringar på 250 ord kvar frå fire artiklar som studenten vel sjølv.

Tema 4 «Offentlig helsepolitikk»:

Essay på 1000 ord (+/- 10%) over ei problemstilling frå tema 3.

Det blir gjeve éin samla karakter på mappa.

Studierettleiar kan kontaktast her:

Studieveileder@psyfa.uib.no

Tlf. 55 58 27 10