Det blir gjeve undervisning i emnet normalt berre i haustsemesteret.

Det vert normalt og avvikla eksamen i undervisningsfritt semester (vårsemesteret).

Denne eksamenen er open for personar utan studierett, etter søknad til Studieadministrativ avdeling .

Forholdet mellom religionen islam og politisk makt har vore eit sentralt debattema i den historiske utviklinga i nyare tid. Dette emnet fokuserer på teori og praksis i vår tid, satt i ei historisk ramme. Etter eit studium av politisk teori og praksis i klassisk tid, fokuserer emnet på dei ulike formene for religiøs politisk praksis i islam i det siste hundreåret, med vekt på framveksten av moderne islamisme. Denne blir studert i sine konkrete utformingar i sentrale land i Midtausten, og med fokus på ulike retningar og variasjonsbreidda i ytringsformene for islamsk politisk praksis.

Historisk teori og metode er ein del av pensum og undervisninga.

 Kunnskapar:

Ved fullført emne skal studenten ha god kunnskap om karakteristiske trekk i ulike oppfatningar og praksisar rundt politisk islam i nyare tid. Vidare skal studentane ha kunnskap om dei røttene denne praksisen har i islamsk klassisk teori, og variasjonen innanfor begrepet politisk islam. Studenten skal kjenne til sentrale metodar og metodespørsmål knytt til historisk forsking.

Ferdigheiter:

Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillingar knytt til temaet og trekke eigne konklusjonar.

Generell kompetanse:

Studentane skal vise evne til å sette seg inn i ein omfattande faglitteratur, til å formidla kunnskapar og synspunkt derifrå, og til å argumentere for eigne konklusjonar i skriftleg arbeid.

 Gode kunnskapar i engelsk er ein føresetnad.

Emnet byggjer på HIM 101.

6-timars skriftleg skuleeksamen.

Det vert normalt også arrangert eksamen i semester utan undervisning (vår).

Denne eksamenen er open for personar utan studierett, etter søknad til Det humanistiske fakultet.