Vår
Det vil vere mogleg å ta emnet også om hausten, men tilbodet vil då vere avgrensa når det gjeld tilgjengelege tema.
Emnet skal gje studentane djupare innsikt i historisk metode og i historiske problemstillingar gjennom sjølvstendig arbeid med ei historisk oppgåve, bacheloroppgåva.
Instituttet tilbyr rettleiing innanfor eit rekkje tematiske felt, og både i eldre og nyare historie. Tilbodet vil variere frå år til år, avhengig av kva undervisningskrefter som er tilgjengelege. Instituttet gjev informasjon om kva tema som vert tilbodne i god tid før semesterstart.
Emnet er obligatorisk i ei spesialisering i historie.
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
Ferdigheiter
Studenten
Generell kompetanse
Studenten
Gode kunnskapar i engelsk er viktig.
Det er tilrådd at studenten har begge oversiktsemna, HIS101 og HIS102, og to fordjupingsemne på 100-nivå før ein skriv bacheloroppgåva.
HIS250 har eit eige opptak med søknadsfrist i veke 2 for vårsemesteret og veke 33 for haustsemesteret.Våren 2024 er søknadsfristen onsdag 10. januar.
Rettleiarane, og følgjeleg også dei tematiske felta dei tilbyr rettleiing i, har avgrensa kapasitet. Alle som skal ta HIS250 må difor søkje om tema/rettleiar. Du søkjer via Studentweb. I søknaden må du sette opp tre prioriterte ønske om tema.
Om eit tema har fleire søkjarar enn plassar, vil vi prioritere følgjande søkjargrupper:
1. Studentar som tar spesialisering i historie, og som avsluttar graden inneverande semester.
2. Studentar som har avlagt 60 studiepoeng i historie, inkludert emna HIS101 og HIS102.
Dersom temaet og/eller emnet blir fullt, vil opptak skje ved loddtrekning innanfor kvar prioriteringsgruppe.
Nokre rettleiings-/tematilbod er felles for emnekodane HIS250 og HIM250. Studentar som tek spesialisering i Midtaustens historie vil bli prioriterte ved opptak til desse temaa.
Undervisninga skjer gjennom individuell rettleiing og/eller grupperettleiing. Arbeidet krinsar kring bacheloroppgåva. Studentane har sjølve hovudansvaret for å definere dei nærare rammene for og innhaldet i oppgåva, her under å identifisere og nyttiggjere seg den relevante faglitteraturen og eventuelle kjelder. Rettleiaren er ei støtte i dette arbeidet.
Studentane skal kommentere tekstframlegg frå medstudentar. Instituttet fastset kva oppgåver som skal kommenterast, og fristane for kommentarane. Studentane får tildelt rettleiar. Rettleiinga skjer etter retningslinene til instituttet.
Emnet har fire obligatoriske undervisningsaktivitetar:
1. Studenten har plikt til å møte (kontakte) rettleiar i god tid før innlevering av prosjektskissa, jf. punkt 2.
2. Prosjektskisse for bacheloroppgåve. Skissa skal innehalde presentasjon av temaet, førebels disposisjon og utgreiing om relevant litteratur. Prosjektskissa er basis for diskusjon mellom lærar og studentar.
3. Utkast til bacheloroppgåve som vil verta diskutert og kommentert av lærar og studentar.
4. Skriftlege kommentarar til andre studentar sine arbeid. Det blir lagt vekt på konstruktiv kritikk og fagleg gode og sjølvstendige kommentarar.
Studenten må få godkjent alle fire aktivitetar før ein får gå opp til eksamen. Alle obligatoriske undervisningsaktivitetar må vere godkjent i same semester. Godkjenning av obligatoriske undervisningsaktivitetar er berre gyldig i undervisningssemesteret.
Fristane for innlevering av undervisningsaktivitetane blir kunngjort i Mitt UiB ved starten av semesteret.
Bacheloroppgåva skal ha eit omfang på om lag 6000 ord.
Den munnlege prøva kan justere karakteren på bacheloroppgåva med maksimalt ein bokstavkarakter.
Bacheloroppgåva kan leverast på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Studierettleiar kan kontaktast her:
Tlf 555 82300