Emnet tek sikte på å gi studentane eit praktisk og analytisk grunnlag for arbeidet med ei masteroppgåve. Dette vil bli gjort ved å etablere ein kritisk haldning til metodar, tilnærmingar og arbeidsmåtar innan historisk forsking.

Emnet har tre hovudkomponentar: A) Arkivkunnskap og informasjonskompetanse, B) Kjelde og metode C) arbeidsmåtar i historiefaget.

Under arbeidsmåtar i historiefaget skal studenten kunne meistre ulike analysemåtar, så som kvalitative (tolking av tekst), kvantitative, komparative metodar og metodar for ikkje-tekstlege kjeldetypar.

Kunnskapar:

Studentane kjenner til prinsippa for arkivdanning og -organisering, for attfinning og informasjonssøk i arkiv og digitale ressursar.

Studentane har innsikt i kjeldekritikk og metode, sentrale hjelpevitskapar og ulike analysemåtar nytta i historiefaget. Studenten kjenner til problem som er knytt til ulike tilnærmingar.

Ferdigheiter:

Studenten kan nytte eigna verktøy for å hente fram informasjon og dessutan bruke ulike tilnærmingar for å analysere eit historisk kjeldemateriale.

Studenten meistrar ulike analysemetodar opp mot forskjellige problemstilling så vel som typar av kjeldemateriale.

Generell kompetanse:

Studenten har kompetanse i å vurdere og rangere informasjonskjelder for historisk arbeid og dessutan evne til å kritisk vurdere metodebruk og arbeidsmåtar i forsking og framstillingar.

Individuell heimeeksamen og ei justerande munnleg prøve. Heimeeksamen vil vere ei praktisk oppgåve i kjelde- eller analysearbeid.

Oppgåva kan vere i omfang på opptil ca. 4000 ord og vil bli gitt i slutten av semesteret med 14 dagars innleveringsfrist.

Den munnlege prøva kan justere karakteren på heimeeksamen opp eller ned med ein karakter.