Masteroppgåva skal vere ei vitskapleg avhandling som bygger på eit sjølvstendig studium av historiske kjelder og/eller historisk litteratur.

Gjennom forskingspraksis skal masteroppgåva gi studentane djupare innsikt i teori og metode innafor historieforskinga. Det skal og gi studentane ei meir sjølvstendig haldning til historiske framstillingar og historisk kjeldemateriale i tillegg til innføring i sjølvstendig vitskapleg arbeid. Studentane skal sjølve bruke fagets teori, metodar, teknikkar og forskingsetikk i løysinga av historiske problem.

Undervisninga er organisert i masterseminar inndelt etter hovudtema og historiske periodar.

http://www.uib.no/fag/historie/25365/masterseminar-i-historieTrykk her for meir informasjon masterseminara

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• er ein fagekspert innan sitt forskingsfelt.
• har ein brei empirisk kunnskapsbase.
• har innsikt i fagtradisjonar, forskingsetiske problemstillingar samt ei solid forståing av metodar og teoriar som analytiske verktøy.

Ferdigheiter

Studenten

• er kompetent i utøving av forskingsarbeid på ein sjølvstendig måte.
• kan etablere problemstillingar som kan leie til ny historisk kunnskap innan eit valt forskingsfelt.
• har studenten ferdigheiter i kartlegging og evaluering av kjelder og litteratur, og basert på dette kan studenten ekstrahere, systematisere og analysere informasjonstilfanget.
• har både praktisk og prinsipiell forståing av historisk metode, kan gjennomføre kritisk analyse av tekst og kjelder, dokumentere eigne slutningar og posisjonere eige bidrag i forhold til etablert kunnskap på det gjeldande forskingsfeltet.
• kan formidle forskingsarbeid på ein kyndig og forståeleg måte i skriftleg form.

Generell kompetanse

Studenten

• demonstrerer sin kompetanse til å utøve historisk forsking og formidling i samsvar med faget sine grunnleggande normer og metodar som akademisk disiplin.
• er kvalifisert til å handtere, vurdere og analysere komplekse saksbilete, syntetisere relevant informasjon samt å grunngje eigne slutningar.
• viser evne til å problematisere og reflektere kring omgrep, kunnskap, teori og metode.
• har kompetanse i fagleg diskusjon og kommunikasjon både skriftleg og munnleg.

Alle studentar som er tekne opp til mastergradsstudiet ved institutt for AHKR, har rett til individuell rettleiing i arbeidet med masteroppgåva. Rettleiinga er regulert gjennom ei individuell rettleiingsavtale.

Undervisninga er organisert i masterseminar inndelt etter hovudtema og historiske periodar. Studentane følgjer det same masterseminaret som rettleiarane sine. På masterseminara skal studentane delta jamleg med framlegging og diskusjon av oppgåvetekstar.

• Masteroppgåve
• Munnleg prøve

Masteroppgåva skal ha eit samla sidetal på om lag 70-110 sider. Masteroppgåva skal leverast elektronisk via Inspera. Det vert gitt eigen karakter på masteroppgåva. Deretter vert mastergraden avslutta med ein munnleg eksamen som tar utgangspunkt i masteroppgåva. Denne munnlege karakteren kan justera karakteren på masteroppgåva éin karakter opp eller ned. Ein må få ståkarakter på begge delane for å få ståkarakter i emnet.

Masteroppgåva kan skrivast på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Studierettleiar kan kontaktast her:

studierettleiar@ahkr.uib.no