Emnet er sett saman av 4 delar:

1. Helsesystem (2 dagar med førelesing og 1 lesedag)

2. Kultur og helse (5 dagar - førelesing og gruppearbeid)

3. Økonomisk evaluering av helsesystem (5 dagar - førelesing og øvingar på PC)

4. Helseutdanning og - førebygging (5 dagar - førelesing og gruppearbeid)

Del 1:

Helsesystem

- Introduksjon til helsesystem

- Sjukdom/helse - introdusering av sektorar av helsesystem (ref: Klainman): sjukdomsåtferd

- Medisinen si rolle, skiftande visjonar/ideologiar/strategiar:

o Utvida definisjonar av helse

o Medisinering: helse-isme, risikosamfunnet og paradokset helse

- Grunnleggjande mål rundt helsesystem og relevans til nyare politikk som uttrykt i verdas helserapport frå 2008

- Helsesystem og politikken kring global helse

- Globale aktørar og endra reglar

- Vertikale tilnærmingar 1946-77

- Primærhelseteneste og selektiv primærhelseteneste 1978-1992

- Helsereformer og reversering til vertikale tilnærmingar 1990-2000

- Storleiken av dei store globale helsetiltaka 2000-

- 30 år etter Alma Ata: Ein revidert strategi for primærhelseteneste 2008-

- Utkomme av politikken

- Alternativ for å betre helsetenesta til fattige populasjonar

- Definering og bruk av omgrepa: kvalitet, eigenkapital og fond

- Ulike tilnærmingar til prioriteringsspørsmål - med fokus på avgrensa ressursar

- Store utfordringar for sjukehus i lav-inntektsområde

Del 2:

Kultur og helse

Denne delen er ei innføring i medisinsk antropologi, kor det vert lagt vekt på kulturelle utslag på folk si helse og sjukdom, i forhold til korleis folk i varierande kulturelle samanhengar snakkar om og forstår kroppen, korleis dei held seg til god og dårleg helse, og ulike typar behandling når dei vert sjuke.

Som alle system for helse er biomedisin eit produkt som har oppstått frå ein vestleg bakgrunn. Sjølv om biomedisin er kulturelt forankra, har den biomedisinske praksisen vist liten kjennskap til mangfaldet av kulturelle faktorar og praksisar knytt til dårleg helse og helsesøkjande åtferd. Dei biomedisinske omgrepa helse og sjukdom med tilhøyrande praksis er ofte direkte overført frå ein del av verda til ein annan og presentert som «det sanne». Sjølv om biomedisin i det store og heile gir gode resultat, har biomedisin til tider vist seg å vere ineffektiv og til tider skadeleg for mottakargruppa. Sentralt i denne utfordringa er den biomedisinske veikskapen til å ta inn over seg omsynet til kulturell påverknad på folk sine haldningar, trusretningar, førestilling om helse, sjukdom og plager, sjukdomsetiologi og helsesøkande åtferd. Ulike teoretiske tilnærmingar til menneskeleg liding i medisinsk antropologi og helsepsykologi vil vere i fokus i denne delen av kurset.

Følgjande tema vil verte lagt vekt på i løpet av kurset:

- Kva er «kultur» (i samanheng med medisinsk antropologi)?

- Omgrepet sjukdom

- Kultur i forhold til kropp, helse og sjukdom

- Kultur i forhold til mat og medisinar

- Individuelle og etniske faktorar i forhold til helse

- Kultur, omsorg og lækje

- Kultur og interaksjonar mellom pasient og doktor

Del 3

Helsefremjande sjukdomsførebygging

- Grunnleggjande omgrep innan helsefremjing/sjukdomsførebygging

- Helseåtferd og teori om helseåtferd

- Strategiar og metodar for helsefremjing

Del 4

Økonomisk evaluering av helsesystem

- Strukturen hos økonomisk evaluering

- Måling og verdsetting av ressursbruk

- Måling og verdsetting av konsekvensar

- Presentere og tolke bevis

- Avgrense kvaliteten og nytta av bevis

Del 1

Helsesystem

Etter fullført kurs skal studentane kunne

1. Vere kjent med historiske endringar i ideologiar og strategiar som er relevante for dagens diskusjonar om mål, funksjonar og utfordringar i helsesystem

2. Diskutere dei store linjene i helsesystem knytt til globale helsetiltak

3. Diskutere prioriteringsstrategiar og utfordringar knytt til eigenkapital, kvalitet og fond

Del 2

Kultur og helse

Etter fullført kurs skal studentane kunne

1. Definere og operasjonalisere omgrepet «kultur» (og andre sentrale omgrep i medisinsk antropologi) for å vise ei forståing av variasjon relatert til korleis menneske i ulike kulturar og sosiale grupper forklarar helse og sjukdom og korleis dei behandlar sjukdom. Dette inneber å få ei forståing av den kulturelle forankringa til helse, sjukdom og plager.

2. Drøfte korleis kulturelle førestillingar og praksis er knytt til overgangar i biologiske, psykologiske og sosiale aspekt ved menneskelivet.

3. Drøfte korleis miljømessige, kulturelle, sosiale og individuelle faktorar verkar på kvarandre i forhold til å produsere, oppretthalde og lindre helseplager.

Del 3

Helsefremjande sjukdomsførebygging

Etter fullført kurs skal studentane kunne

1. Presentere ein overordna struktur for planlegging, gjennomføring og evaluering av helsefremjande program.

2. Kunne drøfte fordeler og ulemper med ulike strategiar for helsefremjande arbeid

3. Kunne drøfte ei sosio-kognitiv tilnærming for å forklare helseåtferd.

Del 4

Økonomiske evalueringar av helsesystem

Etter fullført kurs skal studentane kunne

1. Vite korleis ulike typar økonomiske evalueringar og modellar kan bidra til å løyse politiske spørsmål i helsevesenet

2. Vere i stand til å skildre og drøfte problemstillingar kring måling og verdsetting av ressursbruk i helse - og ikkje helserelaterte kostnadar

3. Vere i stad til å skildre og drøfte problemstillingar kring måling og verdsetting av helsemessige konsekvensar

4. Kjenne til grunnleggjande behov for å presentere produksjonen frå økonomiske evalueringar, kunne tolke resultata og diskutere korleis resultata kan brukast i prioriteringar

5. Kunne vurdere kvaliteten og nytta av økonomiske evalueringar i lavinntektsland

Del 1

Helsesystem

6. Hardon A et al. Applied health research manual. Anthropology of health and health care. Het Spinhuis Publishers, Amsterdam, Netherlands. Revised edition 2001. Foreslått tekst: Modul 2: Health and illness; and Module 4 Health systems.

7. Task Force on Health systems Research. Informed choices for attaining Millennium Development Goals: towards an international cooperative agenda for health-systems research. Lancet 2004, 364, 997-1003.

8. Plos Medicine Editors. Reform should make health the first item of busines. Plos Medicine 2008, 5e208.

9. World Health Report 2008: http://www.who.int/whr/2008/en/index.html

10. Global Health. An introductory textbook: Chapter 11 and 12

Del 2

Kultur og helse

Cecil G. Helman (2001). Culture, health and illness. (4th edition). London: Arnold

Del 3

Helsefremjande sjukdomsførebygging

4. Kompendium om helsefremjing ¿ utvalde artiklar og kapittel*

5. Watt RG. Strategies and approaches in oral disease prevention and health promotion. Bulletin of the World Health Organization 2005;83:711-718

6. Molla M et al. Applicability of the theory of planned behaviour to intended and self-reported condom use in a rural Ethiopian population. AIDS Care 2007; 19: 425-31

* på MiSide

Del 4

Økonomiske evalueringar av helsesystem

3. Julia Fox-Rushby and John Cairns (2005). Economic Evaluation. Open University Press. McGraw-Hill Education.

4. Øvingar og gruppearbeid frå undervisninga