Kurset ser på kritiske metodeaspekt av kliniske og epidemiologiske studiar som er relevant for inngrep mot sjukdommar som er knytt til fattigdom, inkludert HIV-infeksjon, tuberkulose og malaria.
- Epidemiologi - eit overblikk. Bruksområde til undersøkingar og kontroll
- Tilfeldig vs ikkje-tilfeldig prøvetaking, enkel tilfeldig prøvetaking, forandring i prøvetaking, berekna storleik og konfidensintervall
- Alternativ prøvetaking (Systematic, Stratified, Cluster), designeffektar og konsekvensar for utrekning av prøvestorleik, og datasett som gir gode døme på dataanalyse
- Øving: oppgåver på dataanalyse ved å nytte ekte datasett: berekning, nøyaktigheit, designeffekt i undersøkingar som nytter cluster-prøvetaking, ikkje-deltagande skeivskap (bruk av følsemd-analyse for å finne tydinga til potensielle skeivskapar)
- Kort introduksjon til logistisk regresjon og øving på datalab om konfounding og interaksjon
- Undersøkingar om sosio-økonomisk posisjon (teikn, samanheng, kalkulerande framstillingar)
- Eit overblikk over kohort-designen, typar kohort-studiar, utrekning av prøvestorleik i kohort-studiar
- Mål på sjukdomsførekomst, hyppigheit, person-tid
- Utrekning av person-år og hyppigheitsanslag
- Skeivskap i kohort, kasuskontroll-studiar og undersøkingar
- Konfounding og effektendringar
- Påverking og konfounding
- Poisson-regresjon
- Huskeliste for planlegging og evaluering av kohort-studiar
- Generelle prinsipp i kasuskontroll-studiar
- Ulike typar kasuskontroll-studiar, inkludert nesta kasuskontroll-studiar
- Teststorleik og styrker ved kasuskontroll-studiar
- Mål på sjukdom og kor utsett ein er i kasuskontroll-studiar
- Matching i kasuskontroll-studiar
- Tru på sjeldne sjukdommar er ikkje alltid naudsynt i kasuskontroll-studiar
- Kasus/kontroll-seleksjon for å minke skeivskap i kasuskontroll-studiar
- Oddsratio som eit mål i seg sjølv, som eit overslag på relativ risiko og som eit mål på førekomst rate-ratio i kasuskontroll-studiar
- Analyser av nesta kasuskontroll-studiar
- Analyse av påverknader i kasuskontroll-studiar
- Evaluering av skeivskap og konfounding i kasuskontroll-studiar
- Kontrollere for konfounding under analyse av kasuskontroll-studiar
- Mantel-Haenszel statistikk; pooled eller estimat
Ved fullført kurs skal studentane kunne
- skilje mellom dei ulike prinsippa i undersøkingar, kasuskontroll- og kohortstudiar, og vite korleis dei tre designane skiljar seg frå kvarandre og frå designen til tilfeldig kontrollerte testar
- rekne ut teststorleik for undersøkingar, kohortstudiar og matcha og ikkje-matcha kasuskontroll-studiar, på grunnlag av enkel tilfeldig prøvetaking og to-stadie klynge-prøvetaking med lagdeling
- samanlikne alternative datainnsamlingsmetodar (lagdelt, systematisk, klynge, ikkje-tilfeldig)
- analysere datasett frå undersøkingar, kohort og kasuskontroll-studiar
- rekne ut nøyaktigheit og ta høgde for designeffekt i klyngetest-undersøkingar
- skilje mellom ulike typar kasuskontroll-studiar
- føreslå relevante designar (planleggje) for kasuskontroll- og kohortstudiar og undersøkingar
- samanlikne prinsipp og konsekvensar av tettleiksbasert innsamling av kontrollar i kasuskontroll-studiar og tydinga av å bruke innfallande framfor rådande kasus
- evaluere retninga og styrkegraden til seleksjons- og informasjonsskeivskap i kasuskontroll-studiar, kohortstudiar og undersøkingar og diskutere korleis ein kan minke dei nemnde skeivskapane under designen og gjennomføringa av studiar
- skilje mellom potensiell konfounding og påverknad i lagdelt analyse, og kjenne til metodar å skilje desse to; justere for konfounding ved å nytte Mantel-Haenszel-justert relativ-risiko-overslag og vite korleis best presentere og tolke ein lagdelt presentasjon av effektmål når påverknad er nærverande. Denne kunnskapen bør vere bygd på ei forståing av og evne til å identifisere endring av effektmål
- kritisk vurdere designen, analysen og tolkinga av studiar utført av andre forskarar
- kommunisere effektivt med personar involvert i å utføre samfunnsmedisinsk forsking
Opptak på masternivå og / eller PhD-nivå ved Universitetet i Bergen (t.d. TropEd Europe network).
Engelskkunnskap på eit nivå rundt TOEFL 550 eller IELTS 6.0.
Gjennomlesing av pensum på førehand gir den naudsyne bakgrunnsinformasjonen til å følgje kurset. Kvar dag består av ei blanding av førelesing og praktiske øvingar, med gruppearbeid, individuelt arbeid med spesifikke oppgåver og bruk av datalab for dataanalyse, under rettleiing av faglærer. Førelesingane er interaktive og studentane vert oppmoda til å spørje spørsmål og delta i diskusjon. Referanselitteraturen vil verte gjort tilgjengeleg på MiSide fyrste kursdag. Kvar veke vil nye artiklar verte utlevert for gjennomlesing, gruppearbeid og presentasjon og diskusjon i plenum saman med faglærarane.
40 % førelesing
40% individuelle oppgåver, gruppearbeid og diskusjon
20 % sjølvstudiar og øvingar