Mål: Emnet har som mål å gi studentane ei insikt i grunnleggjande fysikk som er relevant for, og tema som høyrer heime i, opplyst samfunnsdebatt.

Emnet skal formidle korleis fysikkens grunnleggjande lover kan nyttast til å forstå og forklare prosesser og effektar knytt til energikjelder, energiberarar, energidistribusjon, miljøfysikk og ioniserande stråling.

Innhald: Emnet gir ei innføring i energi- og klimafysikk med spesiell vekt på dei fysiske prosessane som ligg til grunn. Eksempel på tema som vert behandla er:

Energifysikk: Energikonservering og termodynamikkens lover, energikonvertering, energikvalitet og verkningsgrad, energikjelder og energiberarar, energiproduksjon inklusiv forbrenningsmotorar, vasskraftverk, solceller, vindkraft og kjernekraft, og distribusjon av elkraft.

Klimafysikk - kva faktorar påverkar klimaet?: Jorda sitt energibudsjett, strålingslover inklusiv absorpsjon, spreiing og utstråling, varmetransport i atmosfæra og hava, tilbakekoplingsmekanismar, og atmosfæra si samansetjing - kva gassar er klimagassar og kvifor?

Ioniserande stråling: Strålinga sitt fysiske opphav i atom og kjerner, radioaktivitet, biologiske effektar, doseberekningar, og strålevern.

Studenten skal ved avslutta emne ha fylgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og kompetanse:

Kunnskapar:

Studenten 

• har brei kunnskap om sentrale tema i energi- og miljøfysikk
• kjenner til utvalde naturlover anvendt innan energifysikk, atmosfærefysikk og strålingsfysikk
• har forståing for sentrale prosessar i energiproduksjon og energikonvertering, jorda sitt energibudsjett, og nytte og risiko ved bruk av ioniserande stråling

Ferdigheiter:

Studenten

• kan anvende fagleg kunnskap i grunnleggjande fysikk og matematikk på enkle problemstillingar og bruke fagleg argumentasjon 
• kan gjere greie for relevante faglege metodar og uttrykksform og kan diskutere sentrale teoriar, problemstillingar og løysingar med andre studentar
• kan finne, vurdere og vise til informasjon og fagstoff, gjennomføre ein litteraturstudie av eit valt tema og skrive ein rapport om temaet

Generell kompetanse:

Studenten

• har generell kunnskap om den faglege koplinga mellom grunnleggjande fysikk og sentrale tema i energi- og miljøfysikk
• kan gjere greie for utvalde problemstillingar innan energi- og mljøfysikk
• kan praktisere grunnleggjande norm for akademisk skriving

Undervisninga vert gitt i form av førelesingar, gjennomgang av oppgåver i plenum, rekneverkstad og prosjektoppgåve.

Førelesingar 4 timar i veka.

Seminar 2 timar i veka.

Godkjend prosjektrapport inklusiv kollegavurdering.

Godkjend obligatorisk aktivitet er gyldig i tre påfølgande semester etter godkjenninga.

I emnet nyttar ein følgjande vurderingsform:

Skriftleg eksamen (4 timar), utgjer 100 % av karakteren

• Fem A4-sider med studentane sine eigne notat. Notatane kan vere hand- eller maskinskrivne, men må kunne lesast utan hjelpemiddel som forstørringsglas.

Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret.

Studenter som oppfyller kravet til kontinuasjonseksamen (ihht. UiB-forskriften § 5-6) henvises til neste ordinære eksamen.

This course is administered by the Department of Physics and Technology.

Contact studie.fysikk@uib.no