Forvaltningsrett er rettsreglane om organisering, ansvarsforhold og vedtakskompetanse i offentleg forvaltning, og om dei rettar og plikter borgarane har overfor forvaltninga. Offentleg forvaltning omfattar både organ for stat og kommune, samt private som treff avgjerd på vegne av det offentlege om rettar og plikter for borgarane. Konkret kan dette vere kollegiale organ, som kommunestyre eller styret ved Universitetet i Bergen, eller administrative organ som rådmannen i ein kommune, fylkesmannen og departementa. Stortinget og domstolane er offentlege organ, men ikkje ein del av forvaltninga.
Tema for universitetsfaget forvaltningsrett, er dei generelle reglane som gjeld for heile den offentlege forvaltninga eller dei største og mest sentrale delane av denne det som også blir kalla allmenn forvaltningsrett. Ved Universitetet i Bergen er studiet av forvaltningsretten delt i to. Forvaltningsrett I (jus 111) tek først og fremst sikte på å gje grundig kjennskap til reglane om forvaltninga si sakshandsaming nedfelt i forvaltningslova. I tillegg gjev Forvaltningsrett I ei innføring i hovudtrekka i den allmenne forvaltningsretten elles. Forvaltningsrett II (jus 123) byggjer vidare på dette, og tek sikte på å gje studentane ein meir inngåande kunnskap i dei personelle og materielle kompetansespørsmål, samt verknadene av kompetansesvikt. I del II blir også teke opp enkelte emne frå den spesielle forvaltningsrett som er eigna til å illustrere prinsipielle spørsmål.
Etter at kurset i Forvaltningsrett II er gjennomført, skal studentane som læringsutbyte ha grundig kunnskap om følgjande:
Etter at kurset i Forvaltningsrett II er gjennomført, skal studentane som læringsutbyte ha tileigna seg følgjande ferdigheiter:
Etter at kurset i Forvaltningsrett II er gjennomført, skal studentane som læringsutbyte ha styrkt sin generelle kompetanse til å
1. Gruppemøter, oppgaveskriving og kommentering er obligatorisk. Utregningen av deltakelsen blir gjort som fastsatt i "Retningslinjer for utregning av obligatorisk deltakelse".
2. For alle skriftlige arbeider som skal regnes med i obligatoriske arbeidskrav, skal hele oppgaven besvares og besvarelsen må fylle de kvalitative og kvantitative minstekravene som er fastsatt i «Krav til skriftlige arbeider på masterstudiet i rettsvitenskap».
Ordgrensen for arbeidsgruppeoppgaver er 1500 ord. Grensen er absolutt.
3. I løpet av kurset skal en obligatorisk oppgave besvares og leveres inn. Tidsrammen kunngjøres i kurset. Besvarelsen skal være innenfor en på forhånd fastsatt ordgrense, og den må være godkjent før studenten kan avlegge avsluttende eksamen.
4. Underkjente elementer i de obligatoriske arbeidskravene kan ikke gjentas før ved neste kurs.
5. Kursgodkjenning foreldes ikke.
Obligatoriske undervisningsaktiviteter er vilkår for å gå opp til eksamen, og inngår følgelig i sertifiseringsgrunnlaget.
Etter kurset avlegges 6 timers digital skoleeksamen med absolutt ordgrense på 4 000 ord. En lavere, anbefalt ordgrense vil bli gjort kjent i tilknytning til hver eksamen.
Informasjon om digital eksamen finner du her: http://www.uib.no/utdanning/86719/digital-eksamen#.
Eksamensspråk
Oppgaven: Norsk
Besvarelsen: Norsk/skandinavisk/engelsk
Informasjon om tillatte hjelpemidler finnes under § 3-5 flg i fakultetets
I dette emnet er det ingen ekstra hjelpemidler.
Emneansvarlig: Professor Bjørn-Henning Østenstad
Administrativt ansvarlig: 2.studiear@jurfa.uib.no