Vår

Det juridiske fakultet, Bergen

Føremålet med JUS134 Rettshistorie og komparativ rett å

(I) bli i stand til å forklare og analysere, diskutere hvordan en rettskultur er sammensatt av de rettskulturelle faktorene konfliktløsning, normproduksjon, rettferdighetsidealer, juridisk metode, profesjonalisering og internasjonalisering. Videre å

(II) bli i stand til å sammenligne, forklare, analysere og diskutere karakteren av disse rettskulturelle faktorene i den norske, finske, engelske og tyske rettskulturen. Og

(III) å kunne sammenligne, forklare, analysere og diskutere både historiske og nå pågående endringer i disse rettskulturelle faktorene, og relatere disse endringene til rettens ulike nivåer.

(IV) oppnå forståelse for rettskulturelle særtrekk og opphav av disse samt evne til å unngå rettskulturelle betingede misforståelser eller kommunikasjonssvikt.

 Kunnskap:

I https://www.uib.no/nb/emne/JUS134JUS134: Rettshistorie og komparativ rett skal studentene (1) få kunnskap om hva en rettskultur er, og hvordan den blir formet og omdannet gjennom møter med rettskulturelt gods fra andre rettskulturer. Det vil være et spesielt fokus på de 6 rettskulturelle strukturene konfliktløsning, normproduksjon, rettferdighetsideal, juridisk metode, profesjonalisering og internasjonalisering. Deretter skal studentene (2) få kunnskap om det historiske grunnlaget for den norske rettskulturen gjennom å studere norsk rettshistorie i et europeisk perspektiv. Igjen vil de 6 rettskulturelle strukturene stå i sentrum. Deretter skal studentene (3) få kunnskap om den norske, finske, engelske og tyske rettskulturen når det særlig gjelder de 6 rettskulturelle strukturene.

Den kunnskapen om konfliktløsning, normproduksjon, rettferdighetsidealer, juridisk metode, profesjonalisering og internasjonalisering skal studentene tilegne seg gjennom følgende spesifikke tema omhandlet i pensumlitteraturen:

(1) Rettskultur

• Rett som kulturDanning av, og møtet mellom rettskulturer
• Rettskultur og resepsjon av rett, og særlig det rettskulturelle filter
• En rettskulturs ulike nivåer etter modellen fra Kaarlo Tuori
• Rettskulturell endring, og kommunikasjonsteknologiens rolle i slike endringsprosesser
• Den nordiske rettskulturen
• Rettskulturell og de transnasjonale rettsordenene, representert ved EMD og EU-domstolen

(2) Den norske rettskulturens historie i et europeisk perspektiv

• Normskaping gjennom rettspraksis, og fremveksten av en rikslovgivning i Europa og Norge i høymiddelalderenRettsstudiet på europeiske universitet fra 1100-tallet, og hvordan dette påvirket den norske rettskulturen i høymiddelalderen, særlig når det gjelder metodetenkning.
• Hva romerretten, kanonisk rett og naturrett har hatt å si for utviklingen av en felleseuropeisk rettskultur, en ius commune
• Rettskildelærer og rettferdighetsidealer i norsk og europeisk middelalder
• Den rasjonalistiske naturretten i europeisk og dansknorsk rettshistorie, og det dansknorske juridiske embetsstudiet av 1736 i anledning dette
• Naturrettsbaserte rettskildelærer og universalisme på 1700-tallet, og sedvanebaserte nasjonale rettskildelærer på 1800-tallet, samt utviklingen av den særlige norske rettsrealismen
• Den deduktive metoden og det denne fikk å si for rettspraksis fra 1700-tallet, og europeisk lovgivning fra 1800-tallet, og så særlig fremvoksteren av det forutberegnelige som rettferdighetsideal
• Det internasjonale inspirasjonsgrunnlaget for endringer av den norske rettskulturen etter middelalderen

(3) Komparativ rett: den norske, finske, engelske og tyske rettskulturen

• Karakteristika ved og skillet mellom common law- og civil law-tradisjoneneFaktorer som gjør at noen rettskulturer står frem som mixed legal systems
• Den norske rettskulturen, og særlig samspillet mellom lovgivning og domstoler i den
• Den finske rettskulturen, og særlig den som representant for en nordisk rettstradisjon sammen med den norske rettskulturen
• Den engelske rettskulturen, og særlig praksis sin rolle i den
• Den tyske rettskulturen, og særlig rettsvitenskapens rolle i den
• De utfordringer EF-retten og De europeiske menneskerettighetene stiller de norske, finske, engelske og tyske rettskulturene ovenfor

Dyktighet:

Studentene skal gjennom https://www.uib.no/nb/emne/JUS134JUS134: Rettshistorie og komparativ rett opparbeide seg evner til å bruke kunnskapen slik at de kan (I) forklare og diskutere hvordan en rettskultur er sammensatt av de rettskulturelle faktorene konfliktløsning, normproduksjon, rettferdighetsideal, juridisk metode, profesjonalisering og internasjonalisering. Videre å (II) bli i stand til å sammenligne, forklare, analysere og diskutere karakteren av disse rettskulturelle faktorene i den norske, engelske og tyske rettskulturen. Og (III) å kunne forklare og diskutere både historiske og nå pågående endringer i disse rettskulturelle faktorene, og relatere disse endringene til rettens ulike nivåer.

Generell kompetanse:

Formålet med https://www.uib.no/nb/emne/JUS134JUS134: Rettshistorie og komparativ rett er å sette studentene i stand til å finne og bruke gjeldende rett i en periode med rettslig internasjonalisering der rettskulturell innsikt, tuftet på rettshistorisk og komparativ kunnskap, har vært en del av juridisk metode som forståelsesredskaper når man behandler norsk rett produsert innenfor norske jurisdiksjonsgrenser, norsk rett produsert innenfor norske jurisdiksjonsgrenser men med utgangspunkt i rettskilder produsert utenfor, og norsk rett produsert utenfor norske jurisdiksjonsgrenser. Som en del av dette er det naturlig at engelskspråklig utgjør en sentral del av hovedlitteraturen, slik at studenten blir kjent med engelskspråklige kilder og terminologi, og blir i stand til å argumentere og formidle på engelsk innenfor feltet. I tillegg sikter kurset mot å formidle en grunnleggende kunnskap om historiske og kulturelle sammenhenger som gjør det mulig for studentene å ta reflekterte standpunkt i debatten om utfordringer ved internasjonaliseringen og konsekvenser for den norske rettskulturen, samt for en nordisk og europeisk rettstradisjon.

Endringer vil komme innen utgangen av februar

1.Gruppemøte, oppgaveskriving og kommentering er obligatorisk. Utregningen av deltakelse blir gjort som fastsatt i ¿Retningslinjer for utregning av obligatorisk deltakelse¿.

2. Underkjente elementer i de obligatoriske arbeidskravene kan ikke tas om igjen før ved neste kurs.

3. Kursgodkjenning foreldes ikke.

 
Hver student skal i løpet av https://www.uib.no/nb/emne/JUS134JUS134: Rettshistorie og komparativ rett levere 3 obligatoriske arbeidsgruppeoppgaver til godkjenning. Følgende krav må være innfridd for at oppgavene skal godkjennes:

• Oppgaven må være på minst 700 ord og maksimum 1750 ord.
• Oppgaven skal være et svar på spørsmålet i den grad at oppgaven ville ha vært kvalifisert til ståkarakter på eksamen.
• Oppgaven skal være en ferdig tekst, og ikke en samling stikkord eller ufullstendige setninger.

Hver student skal i løpet av https://www.uib.no/nb/emne/JUS134JUS134: Rettshistorie og komparativ rett kommentere 2 x 3 arbeidsgruppeoppgaver skrevet av andre medlemmer av arbeidsgruppen. Følgende krav må være innfridd for at kommenteringen skal godkjennes:

• De samlede kommentarene til hver av de 6 oppgavene skal inneholde minst 4 substansielle kommentarer. Med en substansiell kommentar blir det forstått kommentarer som drøfter innhold og/eller fremstilling med fullstendige setninger, og som er egnet til å gi veiledning.

Hver student skal forberede en skriftlig disposisjon av oppgaven til hver storgruppesamling, med omfang på inntil 350 ord. Disposisjonen skal kunne danne grunnlaget for, men ikke erstatte, et skriftlig svar på oppgaven og bør inneholde en grov struktur og rekkefølge av de mest relevante vurderingstemaene for oppgavesvaret. Disposisjonen skal leveres i MittUiB. Oppmøtet i storgruppa blir godkjent bare der notatet er levert, studentene bekreftet med sin signatur at notatet er levert i tide. Notatet inngår ikke i beregningen av om en student har levert en tilstrekkelig mengde skriftlige arbeider til å få kurset godkjent.

Dersom storgruppeleder er i tvil om kravene til arbeidsgruppeoppgave eller kommentarer er oppfylt, skal vedkommende oversende materialet til den fagansvarlige som skal treffe skriftlig begrunnet vedtak. Den aktuelle student vil deretter bli kontaktet av den administrativt ansvarlige for 3. studieåret, som opplyser om vedtaket. Det skriftlige vedtaket skal deretter gjøres tilgjengelig for studenten ved personlig overlevering, som vedlegg til skjermbrev, eller ved postsending.

Obligatoriske undervisningsaktiviteter er vilkår for å gå opp til eksamen, og inngår følgelig i sertifiseringsgrunnlaget.

Etter kurset blir det avlagt en hjemmeeksamen. Oppgavene skal leveres elektronisk via Inspera. Ordgrensen er satt til 4000 ord, eksklusive fotnoter, litteraturliste og andre registre.

Eksamensspråk:

Oppgaven: Norsk

Besvarelsen: Norsk/skandinavisk/engelsk

A til E for bestått og F for ikke bestått.

Storparten av hovedlitteraturen til https://www.uib.no/nb/emne/JUS134JUS134 Rettshistorie og komparativ rett er skrevet for å brukes i undervisningen i faget. Tilpassingsgraden og relevansen er derfor særlig høy.

Litteraturen som dekker den rettskulturelle og komparative delen av faget, er på engelsk. Dette fordi tema er transnasjonalt, og det er dermed naturlig at det blir formidlet på et språk som blir brukt på tvers av landegrenser. Det gjør det også lettere å bruke kunnskapen på en internasjonal arena senere i virket som jurist.

I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet.

Emneansvarlig: Professor Søren Koch.

Administrativt ansvarlig: 3.studiear@jurfa.uib.no