Opphavsretten omhandler eneretten til eksemplarfremstilling og offentliggjøring av åndsverk for den som skaper slike verk, samt begrensningene i disse enerettene til fordel visse nærmere angitte brukerrettigheter. Som åndsverk regnes alle produkter av en personlig, kreativ innsats, slik som litterære, vitenskapelige og kunstneriske verk. Opphavsrett til slike verk oppstår gjennom opphavsmannens skapende innsats, og forutsetter ingen registrering fra opphavsmannens side.

Den sentrale loven innenfor emnet er åndsverkloven fra 1961. I tillegg til å beskrive opphavsrettene og begrensningene i opphavsretten, regulerer loven overdragelse av opphavsretter, og de sanksjonene som kan gjøres gjeldende ved krenkelse av opphavsrettene, blant annet straff og erstatning. Åndsverkloven regulerer også såkalte nærstående rettigheter, blant annet vernet av den kunstneriske utøvelsen av åndsverk, vern av databaser, og vern av fotografier som ikke er åndsverk.

Opphavsretten spiller en viktig rolle i dagens informasjonssamfunn som nettopp bygger på eksemplarfremstilling og offentliggjøring av åndsverk i ulike former. Av sentrale problemstillinger kan nevnes hvilke rettigheter den som publiserer materiale på Internett har i forhold til andres bruk og gjenbruk av det publiserte materiale, hvilke fysiske begrensninger rettighethavere kan etablere for kjøperes kopiering av det kjøpte verkseksemplarer (gjennom DRM-teknologi), hvordan avtaler om overdragelse av opphavsrett skal tolkes, og forholdet til forbudet mot opptreden i strid med "god forretningsskikk" i markedsføringslovens § 1.

Studentene skal ha grundig kjennskap til det teoretiske innholdet i de sentrale reglene i åndsverkloven, og til sentrale dommer på rettsområdet. Studentene skal også ha forståelse for hvordan reglene anvendes på moderne teknologi, for eksempel Internett og kopibeskyttet materiale.

I tillegg skal studentene ha kjennskap til forholdet mellom opphavsrett og tilliggende rettsområder som avtalerett og markedsrett.

Eksamen hvert semester.

Fire timer skriftlig skoleeksamen. Karakterer: A - E for bestått, F for ikke bestått.

Eksamensspråk:

• Oppgaven: Norsk
• Besvarelsen: Norsk/skandinavisk/engelsk

Hjelpemidler til eksamen:

- Se § 3-5 i Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen.

Særregler om ordbøker:

• Man kan iht. studiereglementet ha med seg én rettskrivningsordliste eller ordbok. Merk at ordbøker som for eksempel inneholder både norsk-engelsk og engelsk-norsk regnes som én ordbok
• Ordbøker som er til/fra de to samme språkene - for eksempel norsk-engelsk/engelsk-norsk -i to fysiske bind regnes også som én ordbok. Disse kan ha forskjellig utgiver og/eller være ulike utgaver.
• Ordbok som nevnt ovenfor kan ikke kombineres med andre typer ordbøker
• Kombinasjoner som utgjør mer enn to fysiske bind er ikke tillatt.

For øvrig informasjon om hjelpemidler, se de respektive emnesidene og "Utfyllende regler", § 3-5 Hjelpemidler til eksamen: http://www.uib.no/jur/utdanning/reglement-og-prosedyrer/reglement-i-utdanningssaker-ved-det-juridiske-fakultet/utfyllende-regler-for-studier-ved-det-juridiske-fakultet-universitetet-i-bergen

Kursansvarlig: Førsteamanuensis Knut Martin Tande

Kontakt: spesialemner@jurfa.uib.no