Master i engelsk med lektorkompetanse

Master i fransk med lektorkompetanse

Master i spansk med lektorkompetanse

Master i tysk med lektorkompetanse

Lektorutdanning med master i framandspråk (engelsk, fransk, spansk eller tysk) utgjer eit profesjonsstudium som utdannar lærarar for ungdomstrinnet og for den vidaregåande skolen (trinn 8-13). Utdanninga kombinerer solid fagkunnskap i engelsk/fransk/spansk/tysk (fag 1) og eitt anna universitetsfag (fag 2) med fagdidaktikk, pedagogikk og praksis.

Praksis er integrert i studiet i fire av dei fem studieåra.

Lektorutdanninga skal kvalifisere studentane til å vidareutvikle skolen som institusjon for læring og danning i eit demokratisk og fleirkulturelt samfunn. Studiet skal utdanne lærarar som er ansvarlege og som kan ta medansvar for elevar si læring og utvikling. I studiet vert det lagt vekt på å utvikle kompetanse til vidare fagleg og profesjonell utvikling. Såleis er det eit mål å fremje samhandling og kritisk refleksjon kring fag, undervisning og læring.

Studiet skal gi ei god innføring i vitskaplege arbeidsmåtar og forskingsmetodar og trening i sjølvstendig arbeid med omfattande og krevjande faglege oppgåver. Undervisninga er forskingsbasert og omhandlar det teoretiske grunnlaget for faga, så vel som faga sine metodar. Det vert lagt vekt på analytisk tenking, teoretisk og praktisk problemløysing, trening i skriftleg og munnleg presentasjon og tilrettelegging for læring. Vidare skal studiet gi grundig kunnskap i fagdidaktikk og pedagogikk, om skolefaga og fremje dugleikar for praktisk yrkesutøving.

Framandspråkstudiet skal både gi teoretisk kunnskap og utvikle evne til å kommunisere godt. Emna kan her vere knytte til blant anna språkstruktur, språket i bruk, språkhistorie, omsetjing og grammatisk analyse. Eit språkstudium er også studium av kultur og samfunnstilhøve . Gjennom arbeid med ulike medium er det eit mål å gjere studentane kjende med litteraturen og med sosiale, kulturelle og politiske tilhøve i dei aktuelle språkområda. På høgare nivå i studiet kan studentane spesialisere seg i sjølvvalde faglege emne. I det siste året arbeider ein med masteroppgåva, som er eit sjølvstendig vitskapeleg arbeid skrive under rettleiing.

Som det andre faget i utdanninga vel ein eitt av faga engelsk, fransk, historie, sosiologi, nordisk, religionsvitskap, spansk eller tysk. Alle desse faga har òg eit fagdidaktisk tilbod tilrettelagt for lektorutdanningsprogrammet.

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Kandidaten

• har avansert kunnskap i dei ulike disiplinane språkfaget (fag 1) er sett saman av og spesialisert innsikt i eit profesjonsrelevant fagområde, samt brei kunnskap innanfor fag 2
• har grundig innsikt i kultur, historie og samfunnstilhøve i dei aktuelle områda, inkludert urfolk sine perspektiv
• har grundig innsikt i språksystem, språkbruk og språkvariasjon i det aktuelle framandspråket
• har grundig innsikt i litterære tekstar i det aktuelle framandspråket
• har inngåande kunnskap om relevant forskingslitteratur og grundig innsikt i vitskaplege problemstillingar, teoriar og metodar i faglege, fagdidaktiske og pedagogiske spørsmål (i fag 1) og har grundig kjennskap til fagdidaktiske og pedagogiske teoriar
• har inngåande kunnskap om gjeldande utdanningsrelatert lov- og planverk, inkludert rettane til ungdom i vanskelege situasjonar
• har kunnskap om utvikling av skolen som organisasjon og faga som skole-, kultur-, og forskingsfag og brei forståing for skolen sitt mandat, verdigrunnlaget i opplæringa og i opplæringsløpet
• har kunnskap om ungdomskultur og ungdom si utvikling og læring i ulike sosiale og fleirkulturelle kontekstar, og kan nytte denne på nye område som er relevante for profesjonsutøvinga
• har kunnskap om samiske tilhøve

Ferdigheiter

Kandidaten

• kan orientere seg i faglitteratur, analysere og ha ei kritisk haldning til informasjonskjelder og eksisterande teoriar i fagområda
• kan bruke faglitteratur og andre relevante informasjonskjelder til å strukturere og formulere faglege resonnement på ulike område
• kan bruke kunnskapane til å analysere fagleg materiale og drøfte faglege tema i framandspråket
• kan gjennomføre eit sjølvstendig, avgrensa og profesjonsrelevant forskingsprosjekt under rettleiing og i tråd med gjeldande forskingsetiske normer og konvensjonar for akademisk skriving
• kan nytte forskings- og erfaringsbasert kunnskap til å identifisere og arbeide systematisk med grunnleggande dugleikar og planlegge og leie undervisning på ulike læringsarenaer som fører til gode faglege og sosiale læringsprosessar
• kan på eit sjølvstendig og fagleg grunnlag bruke varierte arbeidsmetodar og relevante metodar frå forsking og fagleg utviklingsarbeid til å differensiere læringsarbeidet
• kan tilpasse opplæring i samsvar med gjeldande læreplanverk, og skape motiverande og inkluderande læringsmiljø
• kan ha ei kritisk tilnærming til analoge og digitale læringsressursar, og nytte dei i undervisning, planlegging og kommunikasjon, og som del av eiga utvikling
• kan reflektere rundt eigen læringsprosess og utvikling av språkleg, kommunikativ og didaktisk kompetanse
• kan fremme etisk medvit og kritisk tenking hos ungdom gjennom arbeid med språklege, litterære og kulturelle tema
• kan bruke eigen faglege, kommunikative og didaktiske kompetanse i språkfaget/språkfaga til å fremme effektiv læring og refleksjon hos elevane
• kan gjere greie for teoriar om språklæring, språk, kultur og litteratur, drøfte desse i høve til kvarandre og bruke dei fagleg
• kan faget godt nok til å vere trygg i undervisningssamanheng, og kan kommunisere godt i språkfaget/språkfaga
• kan følgje normene for akademisk skriving i masterfaget

Generell kompetanse
Kandidaten

• kan bidra til nytenking og gjennomføre profesjonsretta fagleg og tverrfagleg utviklingsarbeid
• kan formidle og kommunisere faglege problemstillingar knytte til profesjonsutøvinga på eit
  høgt fagleg nivå
• kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og analysere faglege, profesjonsetiske, forskningsetiske og utdanningspolitiske spørsmål og problemstillingar
• kan på sjølvstendig grunnlag vidareutvikle eigen kompetanse og bidra til fagleg og organisatorisk utvikling i skolen og blant kollegaer
• kan byggje relasjonar til elevar og føresette, og samarbeide med aktørar som er relevante for skoleverket, til dømes frå lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv
• Kan vurdere, bruke og utvikle ulike analoge og digitale læringsressursar inkl. multimodale tekster
• har innsikt i språkfaget sitt kultur- og danningspotensial og bidrar til å fremme språkleg og kulturelt mangfald
• opprettheld relevansen av framandspråka sine historiske og akademiske tradisjonar og reflekterer kritisk kring desse
• kan vurdere og dokumentere elevar si læring og kompetansen deira, gi læringsfremjande tilbakemeldingar og bidra til at elevane kan reflektere over eiga læring og eiga fagleg utvikling

• Politiattest (jf. forskrift om opptak til høgare utdanning, kapittel 6)
• Generell studiekompetanse eller realkompetanse (kravkode LÆRALT)

Det er to alternative måter å dekke opptakskravet på.
Du må anten dokumentere:

• gjennomsnittskarakter 3 eller betre i norsk (393 timar) og
• gjennomsnittskarakter 4 eller betre i matematikk (224 timar) og
• minst 35 skulepoeng

eller

• gjennomsnittskarakter 3 eller betre i norsk (393 timar) og
• gjennomsnittskarakter 3 eller betre i matematikk (224 timar) og
• minst 40 skulepoeng.
  

Du vil og dekke karakterkravet i matematikk viss du har bestått eitt av følgjande programfag: S1, S2, R1 eller R2.

Studentar som vel engelsk som fag 1 eller 2 bør ha studiespesialiserande programfag i engelsk frå vidaregåande skole. Studentar som vel fransk, spansk eller tysk som fag 1 eller 2 bør ha minimum nivå A2 (CEFR*) eller nivå I/II i desse frå vidaregåande skole.

* (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/kjennetegn/kjennetegn-pa-maloppnaelse-fremmedsprak-niva-ii/https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/kjennetegn/kjennetegn-pa-maloppnaelse-fremmedsprak-niva-ii/)

Studentar som vel nordisk som fag 2 bør meistre både bokmål og nynorsk godt.

I programmet inngår obligatoriske emne i fag 1, fag 2, fagdidaktikk og pedagogikk. Desse emna er spesifiserte under «Rekkefølgje for emne i studiet».

Totalt inngår 100 dagar praksis:

• 10 dagar som del av PEDA130
• 10 dagar som del av didaktikkemne
• 2 x 35 dagar som eigne langpraksisemne
• 10 dagar kampuspraksis

På masterstudiet skal studenten skrive ei masteroppgåve med eit omfang på normalt 70-110 sider, med ein påfølgande munnleg eksamen. Masteroppgåva gir 60 studiepoeng. Emnet for masteroppgåva kan hentast frå alle disiplinar i fag 1, inkludert fagdidaktikk. Det er gjort nærare greie for masteroppgåvearbeidet i eigne emneplanar.

1. semester (haust):

- Førstesemesterstudiet:

EXPHIL-HFSEM/EXPHIL-HFEKS, Examen philosophicum (10 stp)

- Fag 1:

Engelsk: ENG100 (10 stp)

Fransk: FRAN100 (10 stp)

Spansk: SPLA100 (10 stp)

Tysk: TYS100 (10 stp)

- Pedagogikk:

PEDA130 (10 stp - med integrert praksis, 10 dager)

2. semester (vår):

- Fag 1:

Engelsk: ENG110 (15 stp.) og ENG125 (15 stp)

Fransk: FRAN120 (10 stp), FRAN121 (10 stp) og FRAN122 (10 stp)

Spansk: SPLA107 (10 stp), SPLA108 (10 stp) og SPLA109 (10 stp)

Tysk: TYS105 (10 stp.), TYS106 (10 stp.) og TYS108 (10 stp.)

- Praksis:

KAMPUSDAG 1 og KAMPUSDAG 2

3. semester (haust):

-Fag 2:

Engelsk: ENG100 (10 stp) og ENG122L (10 stp)

Fransk: FRAN123 (10 stp) og FRAN124 (10 stp)

Spansk: SPLA100L2 (10 stp) og SPLA110 (10 stp)

Tysk: TYS100 (10 stp) og TYS115 (10 stp)

Historie: HIS120 (5 stp) og eitt av emna HIS108/113/114/115/116 (15 stp)

Nordisk: NOLI103-L (10 stp) og NOSP105 (10 stp)

Religionsvitskap: RELV103 (15 stp) og RELV107 (5 stp)

Sosiologi: SOS100B (10 stp) og MET104 (10 stp)

- Fagdidaktikk i fag 1:

Engelsk: ENGDI100-P (10 stp - med integrert praksis, 10 dager)

Fransk, spansk og tysk: FRAMDI100-P (10 stp - med integrert praksis, 10 dager)

4. semester (vår):

- Fag 2:

Engelsk: ENG110 (15 stp.) og ENG125 (15 stp.)

Fransk: FRAN120 (10 stp), FRAN121 (10 stp) og FRAN122 (10 stp)

Spansk: SPLA107 (10 stp), SPLA108 (10 stp), SPLA109 (10 stp)

Tysk: TYS105 (10 stp.), TYS106 (10 stp.), TYS108 (10 stp.)

Nordisk: NOSP104 (15 stp) og NOLI102 (15 stp)

Religion: RELV101 (15 stp) og RELV105 (15 stp)

Historie: HIS101 (15 stp) og HIS102 (15 stp)

Sosiologi: SOS121 (10 stp), MET103 (10 stp) og valemne i sosiologi (10 stp)

- Praksis:

KAMPUSDAG 3 og KAMPUSDAG 4

Mogleg å reise på utveksling

5. semester (haust):

- Fag 1:

Engelsk, fransk, spansk, tysk: LÆFR101 (10 stp)

- Fagdidaktikk i fag 2:

Engelsk: ENGDI100 (10 stp)

Fransk, spansk, tysk: FRAMDI100 (10 stp)

Historie: HIDI100 (10 stp)

Nordisk: NODI100

Religionsvitskap: RELDI100 (10 stp)

Sosiologi: SAKDI102B (10 stp)

- Pedagogikk:

PEDA131 (10 stp)

- Praksis

35 dagar praksis

KAMPUSDAG 5

6. semester (vår):

- Fag 1:

Engelsk:
enten ENG266L (10 stp) + ENG225L (10 stp) eller ENG227L (10 stp)
eller ENG226L (10 stp) + ENG265L (10 stp) eller ENG267L (10 stp)

Fransk:
enten FRAN206L (10 stp) og FRAN255L (10 stp)
eller FRAN205L (10 stp) og FRAN256L (10 stp)

Spansk: SPLA206 (10 stp) og SPLA207 (10 stp)

Tysk: TYS205 (10 stp) eller TYS206 (10 stp)

- Fag 2 (bacheloroppgåve):

Engelsk: ENG265L (10 stp) eller ENG267L (10 stp) eller ENG266L (10 stp) eller ENG268L (10 stp)

Fransk: FRAN255L (10 stp) eller FRAN256L (10 stp)

Tysk: TYS255 (10 stp)

Spansk: SPLA256 (10 stp)

Historie: HIS250L (10 stp)

Religion: RELVI250-L (10 stp)

Nordisk: NOLI250-L (10 stp) eller NOSP256-L (10 stp)

Sosiologi: SOS250 (10 stp)

Mogleg å reise på utveksling.

7. semester (haust):

- Fag 1 masternivå:

Engelsk: Vel tre av følgjande emne:

ENG339 Engelsk lingvistikk I (10 stp)
ENG341 Engelsk lingvistikk II (10 stp)
ENG343 Engelsk lingvistikk III (10 stp)
ENG331 Engelskspråkleg litteratur/kultur I (10 stp)
ENG332 Engelskspråkleg litteratur/kultur II (10 stp)
ENG333 Engelskspråkleg litteratur/kultur III (10 stp)

NB! Du må ha minst 30 stp i faget (lingvistikk eller litteratur/kultur) du skal skrive masteroppgåve i.

Fransk: FRAN312 (15 stp) og FRAN307 (15 stp)

Spansk: obligatorisk utveksling.
Dei som ikkje har høve til å reise på utveksling kan søkje om fritak.
Dei som får fritak tar SPLA311 (10 stp), SPLA312 (10 stp) og SPLA313 (10 stp)

Tysk: TYS307 (15 stp) og TYS309 (15 stp) eller TSAK319* (15 stp)

*(UiB og NTNU vekslar på emneansvaret for TSAK319)

- Praksis

KAMPUSDAG 6 og KAMPUSDAG 7

8. semester (vår):

- Fag 1 masternivå:

Engelsk: ENG347 (10 stp) eller ENG335 (10 stp)

NB! Du må ha minst 30 stp i faget (lingvistikk eller litteratur/kultur) du skal skrive masteroppgåve i.

Fransk: FRAN313L (10 stp) eller FRAN308L (10 stp)

Spansk: SPLA314 (10 stp)

Tysk: TYS318 (10 stp)

- Fagdidaktikk i fag 1:

Engelsk: ENGDI300 (10 stp.)

Fransk, spansk, tysk: FRAMDI300 (10 stp)

- Pedagogikk:

PEDA132 (10 stp)

- Praksis

35 dagar praksis

KAMPUSDAG 8

9. semester (haust) og 10. semester (vår):

- Fag 1 masteroppgåve:

Engelsk: ENG350 (60 stp)

Fransk: FRAN350 (60 stp)

Spansk: SPLA350 (60 stp)

Tysk: TYS350 (60 stp)

Alle emna i kursdelen av master (totalt 60 stp) må være greidd før innlevering av masteroppgåva

- Praksis

KAMPUSDAG 9 og KAMPUSDAG 10 (i 10. semester)

Studentane blir oppmoda om å ta delar av studiet i utlandet. Eit opphald ved eit utanlandsk universitet kan gje både breidde og djupne i læringsutbyttet til studiet, i tillegg til språkkunnskapar og verdifull internasjonal røynsle.

Eit utanlandsopphald bør planleggjast i god tid på førehand og kan bli rettleidd og avtalt i samarbeid med studiekonsulent på programmet og dei fagleg ansvarlege institutta.

I lektorprogrammet i framandspråk er det tilrådd med utveksling i 4. og 6. semester, avhengig av fagkombinasjon og om det er fagleg og praktisk mogleg. Med spansk som fag 1 er det obligatorisk utveksling i 7. semester.

Tilrådde http://www.uib.no/studieprogram/MAHF-LÆFRutvekslingsstader finn ein på nettsida til studieprogrammet: http://www.uib.no/studieprogram/MAHF-LÆFR.

Ein kan òg velje frå Universitetet i Bergen sine avtaler med studiestader i heile verda. https://www.uib.no/utvekslingAll informasjon om utveksling finn ein på https://www.uib.no/utveksling.

Undervisninga er forskingsbasert og omhandlar det teoretiske grunnlaget for faget, så vel som metodar knytte til faget. Studenten skal gjennom studiet få møte undervisning i ulike former med ulike typar lærings- og refleksjonsaktivitetar (t.d. førelesingar, seminar, gruppearbeid, skriftlege og munnlege presentasjonar, omgreps- og problemfokuserte oppgåver, problembasert læring, aksjonsforsking, rettleiing og praktisk bruk av digitale verktøy). For nærare informasjon, sjå dei einskilde emneplanane.

Læring gjennom rettleidd praksis i skolen står sentralt i studiet. Studenten vil få observere undervisning og planlegge og gjennomføre undervisning åleine og i samarbeid med medstudentar. Det vert i denne samanhengen lagt vekt på erfaringsutvikling gjennom refleksjon, samtale og oppgåveskriving.

Eit gjennomgåande trekk ved undervisninga skal vere å kombinere tileigning av fagleg kunnskap med kompetanse i å kunne leggje til rette for elevar si læring og utvikling.

I tillegg til den undervisninga som vert tilbydd, vert studentane oppmoda om å også sjølve organisere eigne kollokviegrupper og skrivegrupper.

Undervisninga er forskingsbasert og omhandlar det teoretiske grunnlaget for faget, så vel som metodar knytte til faget. Studenten skal gjennom studiet få møte undervisning i ulike former med ulike typar lærings- og refleksjonsaktivitetar (t.d. førelesingar, seminar, gruppearbeid, skriftlege og munnlege presentasjonar, omgreps- og problemfokuserte oppgåver, problembasert læring, aksjonsforsking, rettleiing og praktisk bruk av digitale verktøy). For nærare informasjon, sjå dei einskilde emneplanane.

Læring gjennom rettleidd praksis i skolen står sentralt i studiet. Studenten vil få observere undervisning og planlegge og gjennomføre undervisning åleine og i samarbeid med medstudentar. Det vert i denne samanhengen lagt vekt på erfaringsutvikling gjennom refleksjon, samtale og oppgåveskriving.

Eit gjennomgåande trekk ved undervisninga skal vere å kombinere tileigning av fagleg kunnskap med kompetanse i å kunne leggje til rette for elevar si læring og utvikling.

I tillegg til den undervisninga som vert tilbydd, vert studentane oppmoda om å også sjølve organisere eigne kollokviegrupper og skrivegrupper.

Gjennom studiet møter studentane ulike vurderingsformer. Til dømes skriftleg skuleeksamen, rettleidd oppgåve, heimeeksamen, munnleg presentasjon, munnleg prøve og mappevurdering.

Vurderingsformene er tilpassa læringsutbyttet i dei ulike emna.

For nærare informasjon om vurderingsformer, sjå dei einskilde emneplanane.

Ved sensur av emna i programmet kan det bli nytta ein av to karakterskalaer:

A-F, der F er stryk

greidd/ikkje greidd

Sjå emneplanen for det einskilde emnet.

Lektorutdanning med master i framandspråk kvalifiserer for tilsetjing på trinn 8-13 i den norske skolen. Lektorutdanninga gir grunnlag for undervisning i to fag og kvalifiserer for opptak til doktorgradsstudium.

I tillegg gir lektorutdanning eit godt grunnlag for yrke utanfor skolen der fagkunnskap, formidling og relasjonskompetanse står sentralt, bl.a. i media, organisasjonar, forvalting og forlag.

Det humanistiske fakultet ved Institutt for framandspråk har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet.

Felles programstyre for lektorutdanning ved UiB har eit overordna koordinerande ansvar.

Den integrerte lærarutdanninga utgjer eit profesjonsstudium som utdannar lærarar for mellomtrinnet og ungdomstrinnet i grunnskulen og for den vidaregåande skulen. Utdanninga kombinerer praktisk-pedagogisk opplæring med solid fagkunnskap i minst to universitetsfag.

Studiet skal gi eit solid grunnlag i dei respektive vitskapsfaga med vekt på fagleg forståing, problemløysing og forståing for metodar og tenkjemåtar i faga. Vidare skal studiet gi grundig kunnskap i fagdidaktikk og pedagogikk, gi kunnskap om skulefaga og fremje dugleikar for praktisk yrkesutøving. Studiet skal dessutan gi ei grunnleggjande forståing av vitskapsfaga og skulefaga i ein samfunnsmessig og kulturell samanheng.

Studiet skal gi vitskapleg funderte kunnskapar og evner i det faget studenten tek mastergrad i. Det skal gi ei god innføring i vitskapelege arbeidsmåtar og forskingsmetodar, og trening i sjølvstendig arbeide med omfattande og krevjande faglege oppgåver. Undervisninga er forskingsbasert og omhandlar det teoretiske grunnlaget for faga, så vel som faga sine metodar. Det vert lagt vekt på analytisk tenking, teoretisk og praktisk problemløysing, trening i skriftleg og munnleg presentasjon og tilrettelegging for læring.

Studiet skal utdanne lærarar som er ansvarlege og kompetente til å ta medansvar for elevars læring og utvikling. I studiet vert det lagt vekt på å utvikle kompetanse til vidare fagleg og profesjonell utvikling. Såleis er det eit mål å fremje kritisk refleksjon og samtalekulturar kring fag, undervisning og læring.

Framandspråkstudiet skal både gje teoretisk kunnskap om språk og praktisk dugleik i språk. Emna kan her vere knytte til t.d. språkstruktur, språket i bruk, språkhistorie, omsetjing, grammatisk analyse. Men eit språkstudium er også studium av kultur og samfunnstilhøve og ikkje minst litteratur. Gjennom tekstlesing er det eit mål å gjere studentane kjende med litteraturen og med sosiale, kulturelle og politiske tilhøve i språkområdet som vert studert. På høgare nivå i studiet vert det høve til å spesialisere seg i sjølvvalde faglege emne.

Som andrefag kan det veljast eit anna universitetsfag med eit fagdidaktisk tilbod tilrettelagt for lærarutdanningsprogrammet. Studentane vert oppmoda om å velje eit anna språkfag i tillegg til masterfaget.

Tilrådd startgrunnlag er 5-timars kurset i engelsk og fordjuping frå VKII i andre framandspråk.

I undervisning og pensum vert det lagt til grunn at studenten på førehand har teke Examen facultatum - Språk og kommunikasjon.

Undervisninga er forskingsbasert og omhandlar det teoretiske grunnlaget for faget, så vel som fagets metodar. Studenten skal gjennom studiet få møte ulike undervisningsmetodar, t.d. førelesingar, seminar, gruppearbeid, skriftlege og munnlege presentasjonar, omgreps- og problemfokuserte oppgåve, problembasert læring, skriveoppgåver, rettleiing og praktisk bruk av digitale verkty. For nærmare informasjon, sjå dei einskilde emneplanane.

Læring gjennom rettleidd praksis i skulen står sentralt i studiet. Studenten vil få observere undervisning og planleggje og gjennomføre undervisning åleine og i samarbeid med medstudentar. Det vert i denne samanhengen lagt vekt på erfaringsutvikling gjennom refleksjon, samtale og oppgåveskriving.

Eit gjennomgåande trekk ved undervisninga skal vere å kombinere tileigning av fagleg kunnskap med kompetanse i å kunne leggje til rette for elevars læring og utvikling.

I tillegg til den undervisninga som vert tilbydd, vert studentane oppmoda om å også sjølve organisere eigne kollokviegrupper og skrivegrupper.

1. semester (haust):
Førstesemesterstudiet:
- EXPHIL-HF, Examen philosophicum
- EXFAC00SK, Examen facultatum - Språk og kommunikasjon
- Pedagogikk, 10 stp: PEDA111
- 5 dagar skuleerfaring

2. semester (vår):
- Fag 1, 100-nivå, 30 stp:
Engelsk: ENG101, ENG123 eller ENG124
Fransk: FRAN101, FRAN103
Tysk: TYS111, TYS112

3. semester (haust):
- Fag 1, 100-nivå, 25 stp:
Engelsk: ENG106, ENG122L
Fransk: FRAN114, FRAN105, FRAN106
Tysk: TYS113, TYS124
- Fagdidaktikk i fag 1, 5 stp.: ENGDI101, FRANDI101 eller TYSDI101
- 5 dagar skuleerfaring, knytt til fagdidaktikk

4. semester (vår):
- Fag 2, 100-nivå, 30 stp:
Engelsk: ENG101, ENG123 eller ENG124
Fransk: FRAN101, FRAN103
Spansk: SPLA101, SPLA104
Tysk: TYS111, TYS112
Nordisk: NOSP101, NOLI102

5. semester (haust):
- Fag 2, 100-nivå, 20 stp:
Engelsk: ENG106L, ENG122L
Fransk: FRAN114, FRAN105
Spansk: SPLA105, SPLA106
Tysk: TYS123, TYS124
Nordisk: NOSP120, NOLI103
- Pedagogikk, 5 stp: PEDA112
- Fagdidaktikk i fag 2, 5 stp.
- 5 dagar skuleerfaring, knytt til fagdidaktikk i fag 2 og PEDA112

6. semester (vår):
- Fag 1, 200-nivå, 25 stp:
Engelsk: ENG251 og ENG212L eller ENG252 og ENG211L
Fransk: FRAN201 eller FRAN203 og FRAN211L eller FRAN213L
Tysk: TYS203 og TYS211 eller TYS212
- Fagdidaktikk i fag 2, 5 stp: ENGDI201, FRANDI201, TYSDI201

7. semester (høst):
- Fag 1, 300-nivå, 15 stp:
Engelsk: ENG301 eller ENG302 eller ENG303 eller ENG304
Fransk: FRAN301
Tysk: TYS311
- Pedagogikk, 10 stp: PEDA113
- Fagdidaktikk i fag 2, 5 stp
- 8 veker praksis

8. semester (vår):
- Fag 1, 300-nivå, 15 stp:
Engelsk: ENG305 eller ENG306
Fransk: FRAN302
Tysk: TYS314 eller TYS315 eller TYS316 eller TYS317
- Pedagogikk, 5 stp: PEDA114,
- Fagdidaktikk i fag 1, 10 stp: ENGDI301, FRANDI301, TYSDI301
- 5 veker praksis

9. semester (høst) og 10. semester (vår):
Fag 1, masteroppgåve, 60 stp: ENG350 / FRAN350 / TYS350

I programmet inngår obligatoriske emne i fag, fagdidaktikk og pedagogikk.

Når det gjeld praksis, er det obligatorisk med 15 dagars skuleerfaring fordelt på tre semester og undervisningspraksis samansett av om lag 120 timar undervisning fordelt på to semester. Både skuleerfaring og undervisningspraksis er knytt til emne som inngår i programmet. For nærmare informasjon, sjå emneplan for praksis.

Før avslutta studium skal studenten foreta ein munnleg presentasjon der studenten drøfter ei sjølvvalt problemstilling knytt til skole og læring i eit fag, inkludert studentens eigen grunngjevne ståstad. Presentasjonen kan vere knytt til studentens masteroppgåve.

På masterstudiet skal det skrivast ei masteroppgåve med eit omfang på normalt 70-110 sider, etterfylgt av ein munnleg eksamen. Masteroppgåva gir 60 studiepoeng. Det er gjort nærmare greie for masteroppgåvearbeidet i eigne emneplanar.

I studiet inngår varierte vurderingsformer: For nærmare informasjon om vurderingsformer, sjå emneplanane for dei einskilde emna. Det vert nytta karakterar for fagemna etter karakterskalaen A-F.
Praksis og utvalde obligatoriske aktivitetar vert vurderte med greidd/ikkje greidd.

Ifølgje Forskrift om skikkavurdering i høgare utdanning (nr. 859) fastsett av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med heimel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universitet og høgskular § 4-10 sjette ledd, skal det gjennom heile studiet gjerast vurderingar av om studenten er skikka til læraryrket, og sluttvurdering og vitnemål for fullført utdanning føreset at studenten er vurdert som skikka (jf. § 4-10 andre leddet).

Haustsemesteret.

Programstyret for lærarutdanning har overordna ansvar for lærarutdanninga ved UiB.
Lærarutdanningsutvalet har lokalt ansvar for lærarutdanningsprogramma ved Det humanistiske fakultet .