Lektorutdanning med master i nordisk er eit profesjonsstudium som utdannar lærarar for ungdomstrinnet og for den vidaregåande skolen. Utdanninga kombinerer solid fagkunnskap i nordisk (fag 1) og eitt anna universitetsfag (fag 2) med fagdidaktikk, pedagogikk og praksis. Praksis er integrert i studiet i fire av dei fem studieåra.

Studiet gir eit solid grunnlag i dei to studiefaga med vekt på fagleg forståing, problemløysing og forståing for metodar og tenkjemåtar i faga. Studiet gir dessutan ei grunnleggande forståing av vitskapsfaga og skolefaga i ein samfunnsmessig og kulturell samanheng.

Profesjonsfaget gir grundig kunnskap i fagdidaktikk og pedagogikk og fremjar dugleikar for praktisk yrkesutøving.

Studiet av nordisk er delt mellom språk og litteratur. Namnet på faget understrekar eit nordisk perspektiv, men hovudtyngda i studiet ligg på norsk språk og norsk litteratur. Språkstudiet gir innsikt i korleis språket er oppbygd som system, korleis det har utvikla seg historisk, og i dei variantane av skriftmål og talemål vi har i dag. Litteraturstudiet går inn på nordiske litterære tekstar, litteraturhistorie og tekstteori og gir innsikt i sentrale forfattarskap, ulike sjangrar og kulturhistorie. På høgare nivå er det høve til å spesialisere seg i sjølvvalde faglege emne. I det siste året arbeider ein med masteroppgåva, som er eit sjølvstendig vitskapleg arbeid skrive under rettleiing.

Som det andre faget i utdanninga vel ein eitt av faga engelsk, fransk, historie, sosiologi, religionsvitskap, spansk språk og latinamerikastudium eller tysk. Alle desse faga har òg eit fagdidaktisk tilbod tilrettelagt for lektorutdanningsprogrammet.

Lektorutdanninga skal kvalifisere studentane til å vidareutvikle skolen som institusjon for læring og danning i eit demokratisk og fleirkulturelt samfunn. Studiet skal utdanne lærarar som er ansvarlege og som kan ta medansvar for elevar si læring og utvikling. I studiet vert det lagt vekt på å utvikle kompetanse til vidare fagleg og profesjonell utvikling. Såleis er det eit mål å fremje samhandling og kritisk refleksjon kring fag, undervisning og læring.

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Kandidaten

• har avansert kunnskap innanfor nordisk språk og litteratur og brei kunnskap innanfor fag 2
• har solid forståing av forskingsetikk og metodar og tenkjemåtar i nordiskfaget
• har god innsikt i språksystem, språkhistorie, språkbruk og moderne skriftspråks- og talemålsvarietetar
• har omfattande kunnskap om nordiske litterære tekstar og forfattarskapar, litteraturhistorie og tekstteori, sjangrar og kulturhistorie
• har god innsikt i sentrale tema, omgrep og teoriar knytte til fag 2
• har kjennskap til forskingsetiske problemstillingar
• har god kunnskap om begge fagas historie, tradisjonar, eigenart og plass i skulen og samfunnet
• har grunnleggande forståing av vitskapsfaga og skulefaga i ein samfunnsmessig og kulturell samanheng
• har kjennskap til forskings- og utviklingsarbeid innanfor dei to faga
• har grundig kunnskap i fagdidaktikk og pedagogikk
• har inngåande kunnskap om vitskaplege problemstillingar, forskingsteoriar og -metodar i pedagogiske og fagdidaktiske spørsmål
• har kunnskap om utviklinga av skolen som organisasjon og brei forståing av skolens mandat, verdigrunnlag og opplæringsløp
• har kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og fleirkulturelle kontekstar
• har inngåande kunnskap om gjeldande utdanningsrelatert lov- og planverk
• har kunnskap om ungdom i vanskelege situasjonar og om deira rettar i eit nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har kunnskap om samisk litteratur og språktilhøve

Ferdigheiter

Kandidaten

• kan orientere seg i faglitteratur og teori innanfor nordisk og fag 2 og analysere kjelder og teoriar kritisk
• kan strukturere og formulere faglege resonnement
• kan bruke og formidle relevante resultat frå forskings- og utviklingsarbeid knytt til fagområda
• meistrar fagrelevante skriftlege og munnlege presentasjonar og kan følgje normene for akademisk skriving
• kan gjennomføre eit avgrensa forskingsprosjekt innanfor fagområdet nordisk i tråd med gjeldande forskingsetiske normer
• kan arbeide sjølvstendig med krevjande faglege oppgåver i fag 2
  meistrar relevante faglege verktøy, teknikkar og uttrykksformer
• kan nytte digitale verktøy i undervisning, planlegging og kommunikasjon og rettleie unge i den digitale kvardagen
• kan planlegge og leie undervisning som fører til gode faglege og sosiale læringsprosessar
• kan differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldande læreplanverk og skape gode læringsmiljø
• kan arbeide systematisk med grunnleggande dugleikar
• kan beskrive kjenneteikn på kompetanse, vurdere og dokumentere læring og gi læringsfremjande tilbakemeldingar
• kan bidra til at elevane kan reflektere over eiga læring og eiga fagleg utvikling
• kan reflektere over eigen fagleg praksis

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan bidra til innovasjon og nytenking og gjennomføre profesjonsretta fagleg utviklingsarbeid
• kan legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv kan involverast i opplæringa
• kan formidle og kommunisere faglege problemstillingar knytte til profesjonsutøvinga på eit høgt fagleg nivå
• kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og analysere faglege, profesjonsetiske, forskningsetiske og utdanningspolitiske spørsmål og problemstillingar
• kan på sjølvstendig grunnlag utvikle eigen kompetanse og bidra til den faglege og organisatoriske utviklinga ved skolen
• kan byggje relasjonar til elevar og føresette og samarbeide med aktørar som er relevante for skoleverket

• Politiattest (jf. forskrift om opptak til høgare utdanning, kapittel 6)
• Generell studiekompetanse eller realkompetanse (kravkode LÆRALT)

Det er to alternative måter å dekke opptakskravet på.
Du må anten dokumentere:

• gjennomsnittskarakter 3 eller betre i norsk (393 timar) og
• gjennomsnittskarakter 4 eller betre i matematikk (224 timar) og
• minst 35 skolepoeng

eller

• gjennomsnittskarakter 3 eller betre i norsk (393 timar) og
• gjennomsnittskarakter 3 eller betre i matematikk (224 timar) og
• minst 40 skolepoeng.
  

Du vil òg dekke karakterkravet i matematikk viss du har greidd eitt av følgjande programfag: S1, S2, R1 eller R2.

Ein bør meistre både bokmål og nynorsk godt.

Studentar som vel engelsk som fag 2 bør ha studiespesialiserande programfag i engelsk frå vidaregåande skole. Studentar som vel fransk, spansk eller tysk som fag 2 bør ha minimum nivå A2 (CEFR*) eller nivå I/II i desse frå vidaregåande skole.

* (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/kjennetegn/kjennetegn-pa-maloppnaelse-fremmedsprak-niva-ii/https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/kjennetegn/kjennetegn-pa-maloppnaelse-fremmedsprak-niva-ii/)

I programmet inngår emne i nordisk, fag 2, fagdidaktikk, pedagogikk og ex.phil. Dei fleste emna er obligatoriske. Ei oversikt over kva emne som er obligatoriske finn ein under «Rekkefølgje for emne i studiet».

Totalt inngår 100 dagar praksis:

• 10 dagar som del av PEDA130
• 10 dagar som del av NODI100-P
• 2 x 35 dagar som eigne langpraksisemne
• 10 dagar kampuspraksis

På masterstudiet skal det skrivast ei masteroppgåve med eit omfang på 70-110 sider, etterfølgd av ein munnleg eksamen. Masteroppgåva gir 60 studiepoeng. Tema for masteroppgåva kan hentast frå alle disiplinar i nordiskfaget, inkludert fagdidaktikk. Temaet skal vere godkjent i eit prosjektførebuande emne før arbeidet tek til. Det er gjort meir greie for masteroppgåvearbeidet i ein eigen emneplan.

1. semester (haust):

Førstesemesterstudiet:

• EXPHIL-HFSEM/EXPHIL-HFEKS Examen philosophicum (10 stp)

Nordisk:

• NORD100 (10 stp)

Pedagogikk og praksis:

• PEDA130 med 10 dagar praksis i skolen (10 stp)

2. semester (vår):

Nordisk:

• NOLI102 (15 stp)
• NOSP104 (15 stp)

Praksis:

• KPDAG1
• KPDAG2

3. semester (høst):

Fag 2:

• Engelsk: ENG100 (10 stp) og ENG112L (10 stp)
• Fransk: FRAN123 (10 stp) og FRAN124 (10 stp)
• Tysk: TYS100 (10 stp) og TYS115 (10 stp)
• Spansk: SPLA100L2 (10 stp) og SPLA110 (10 stp)
• Historie: HIS120 (5 stp) og eitt av emna HIS108/HIS113/114/115/116 (15 stp)
• Religionsvitskap: RELV103 (15 stp) og RELV107 (15 stp)
• Sosiologi: SOS100B (10 stp) og MET104 (10 stp)

Fagdidaktikk i nordisk og praksis:

• NODI100-P med 10 dagar praksis i skolen (10 stp)

4. semester (vår):

Fag 2:

• Engelsk: ENG110 (15 stp) og ENG125 (15 stp)
• Fransk: FRAN120 (10 stp), FRAN121 (10 stp) og FRAN122 (10 stp)
• Spansk: SPLA107 (10 stp), SPLA108 (10 stp) og SPLA109 (10 stp)
• Tysk: TYS105 (10 stp), TYS106 (10 stp) og TYS108 (10 stp)
• Religion: RELV101 (15 stp) og RELV105 (15 stp)
• Historie: HIS101 (15 stp) og HIS102 (15 stp)
• Sosiologi: SOS101 (10 stp), MET103 (10 stp) og valemne i sosiologi (10 stp)

Praksis:

• KPDAG3
• KPDAG4

5. semester (høst):

Norsk som andrespråk:

• NORAN204-L (10 stp)

Pedagogikk:

• PEDA131 (10 stp)

Fagdidaktikk i fag 2:

• Engelsk: ENGDI100 (10 stp)
• Fransk, spansk, tysk: FRAMDI100 (10 stp)
• Historie: HIDI100 (10 stp)
• Religionsvitskap: RELDI100 (10 stp)
• Sosiologi: SAKDI102B (10 stp)

Praksis:

• 35 dagar praksis i skolen
• KPDAG5

6. semester (vår):

Nordisk:

• NOLI103-L (10 stp)
• NOSP105 (10 stp)

Fag 2 med bacheloroppgåve:

Engelsk: ENG265L/ENG267L/ENG266L/ENG268L (10 stp)

Fransk: FRAN255L/FRAN256L (10 stp)

Spansk: SPLA256 (10 stp)

Tysk: TYS255 (10 stp)

Religion:RELVI250L (10 stp)

Historie: HIS250L (10 stp)

Sosiologi: SOS250 (10 stp)

7. semester (haust):

Nordisk masternivå:

To av emna

• NOLI311 (15 stp)
• NOLI322, (15 stp)
• NOLI307 (15 stp)
• NORAN320 (15 stp)
• NOSP313 (15 stp)
• NOSP316 (15 stp)

Studentar som ønskjer det, kan utan søknad byte ut desse emna med andre 300-nivåemne med NOLI- eller NOSP-kode. Emne frå andre delar av dei nordiske faga kan passast inn etter søknad.

Praksis:

• KPDAG6
• KPDAG7

8. semester (vår):

Nordisk masternivå, nordisk fagdidaktikk, pedagogikk og langpraksis

• NOLISP300-L, 10 stp.

Fagdidaktikk i nordisk:

• NODI300 (10 stp)

Pedagogikk:

• PEDA132 (10 stp)

Praksis:

• 35 dagar praksis i skolen
• KPDAG8

9. semester og 10. semester (haust og vår):

Nordisk masternivå:

• Masteroppgåve: NOLISP350 (60 stp)

Alle emna i kursdelen på masternivå (60 stp) må vere greidd før innlevering av masteroppgåva.

Praksis (10. semester):

• KPDAG9-10

Studentane blir oppmoda om å ta delar av studiet i utlandet. Eit opphald ved eit utanlandsk universitet kan gje både breidde og djupne i læringsutbyttet til studiet, i tillegg til språkkunnskapar og verdifull internasjonal røynsle.

Eit utanlandsopphald bør planleggjast i god tid på førehand og kan bli rettleidd og avtalt i samarbeid med studiekonsulent på programmet og dei fagleg ansvarlege institutta

I lektorprogrammet i nordisk er det tilrådd med utveksling i 4. og 7. semester, avhengig av fagkombinasjon og om det er fagleg og praktisk mogleg.

Undervisninga er forskingsbasert og omhandlar det teoretiske grunnlaget for faget, så vel som metodar knytte til faget. Studenten skal gjennom studiet få møte undervisning i ulike former med ulike typar lærings- og refleksjonsaktivitetar (t.d. førelesingar, seminar, gruppearbeid, skriftlege og munnlege presentasjonar, omgreps- og problemfokuserte oppgåver, problembasert læring, aksjonsforsking, rettleiing og praktisk bruk av digitale verktøy). For nærare informasjon, sjå dei einskilde emneplanane.

Læring gjennom rettleidd praksis i skulen står sentralt i studiet. Studenten vil få observere undervisning og planleggje og gjennomføre undervisning åleine og i samarbeid med medstudentar. Det vert i denne samanhengen lagt vekt på erfaringsutvikling gjennom refleksjon, samtale og oppgåveskriving.

Eit gjennomgåande trekk ved undervisninga skal vere å kombinere tileigning av fagleg kunnskap med kompetanse i å kunne leggje til rette for elevar si læring og utvikling.

I tillegg til den undervisninga som vert tilbydd, vert studentane oppmoda om å også sjølve organisere eigne kollokviegrupper og skrivegrupper.

Undervisninga er forskingsbasert og omhandlar det teoretiske grunnlaget for faget, så vel som metodar knytte til faget. Studenten skal gjennom studiet få møte undervisning i ulike former med ulike typar lærings- og refleksjonsaktivitetar (t.d. førelesingar, seminar, gruppearbeid, skriftlege og munnlege presentasjonar, omgreps- og problemfokuserte oppgåver, problembasert læring, aksjonsforsking, rettleiing og praktisk bruk av digitale verktøy). For nærare informasjon, sjå dei einskilde emneplanane.

Læring gjennom rettleidd praksis i skulen står sentralt i studiet. Studenten vil få observere undervisning og planleggje og gjennomføre undervisning åleine og i samarbeid med medstudentar. Det vert i denne samanhengen lagt vekt på erfaringsutvikling gjennom refleksjon, samtale og oppgåveskriving.

Eit gjennomgåande trekk ved undervisninga skal vere å kombinere tileigning av fagleg kunnskap med kompetanse i å kunne leggje til rette for elevar si læring og utvikling.

I tillegg til den undervisninga som vert tilbydd, vert studentane oppmoda om å også sjølve organisere eigne kollokviegrupper og skrivegrupper.

Ved UiB er det to typar karakterskalaer:

«greidd» / «ikkje greidd»

Bokstavkarakterar med skalaen A, B, C, D, E, F

Sjå emneplanane for nærare opplysningar.

Lektorutdanning med master i nordisk kvalifiserer for tilsetting på trinn 8-13 i den norske skolen. Lektorutdanninga gir grunnlag for undervisning i norsk og fag 2 i studiet og kvalifiserer for opptak til doktorgradsstudium.

I tillegg gir lektorutdanning eit godt grunnlag for yrke utanfor skolen der fagkunnskap, formidling og relasjonskompetanse står sentralt, bl.a. i media, organisasjonar, forvalting og forlag.

Det humanistiske fakultet ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet.

Felles programstyre for lektorutdanning ved UiB har eit overordna koordinerande ansvar.

Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet, dersom du har spørsmål:

lektor@hf.uib.no, tlf. 55 58 93 82

Den integrerte lærarutdanninga utgjer eit profesjonsstudium som utdannar lærarar for mellomtrinnet og ungdomstrinnet i grunnskulen og for den vidaregåande skulen. Utdanninga kombinerer praktisk-pedagogisk opplæring med solid fagkunnskap i minst to universitetsfag.

Studiet skal gi eit solid grunnlag i dei respektive vitskapsfaga med vekt på fagleg forståing, problemløysing og forståing for metodar og tenkjemåtar i faga. Vidare skal studiet gi grundig kunnskap i fagdidaktikk og pedagogikk, gi kunnskap om skulefaga og fremje dugleikar for praktisk yrkesutøving. Studiet skal dessutan gi ei grunnleggjande forståing av vitskapsfaga og skulefaga i ein samfunnsmessig og kulturell samanheng.

Studiet skal gi vitskaplege funderte kunnskapar og evner i det faget studenten tek mastergrad i. Det skal gi ei god innføring i vitskapelege arbeidsmåtar og forskingsmetodar, og trening i sjølvstendig arbeide med omfattande og krevjande faglege oppgåver. Undervisninga er forskingsbasert og omhandlar det teoretiske grunnlaget for faga, så vel som faga sine metodar. Det vert lagt vekt på analytisk tenking, teoretisk og praktisk problemløysing, trening i skriftleg og munnleg presentasjon og tilrettelegging for læring.

Studiet skal utdanne lærarar som er ansvarlege og kompetente til å ta medansvar for elevars læring og utvikling. I studiet vert det lagt vekt på å utvikle kompetanse til vidare fagleg og profesjonell utvikling. Såleis er det eit mål å fremje kritisk refleksjon og samtalekulturar kring fag, undervisning og læring.

Det fyrste studieåret i nordiskfaget er delt mellom eit språkleg og eit litterært studium. Språkstudiet gir innsikt i korleis språket er oppbygt som system, korleis språket har utvikla seg, og kva som er bakgrunnen for dei variantane av skriftmål og talemål vi har i dag. Litteraturstudiet går inn på nordiske litterære tekstar, litteraturhistorie og tekstteori, og gir innsikt i sentrale forfattarskap, ulike sjangrar og kulturhistorie. På høgare nivå vert det høve til å spesialisere seg i sjølvvalde faglege emne.

Namnet på faget understrekar eit nordisk perspektiv, men likevel vil hovudtyngda i studiet liggje på norsk språk og norsk litteratur. I kor stor grad studenten arbeider med nordiske eller reint norske fagområde, vil òg studenten sjølv kunne avgjere.

Som andrefag kan det veljast eit anna universitetsfag med eit fagdidaktisk tilbod tilrettelagt for lærarutdanningsprogrammet.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Politiattest (jfr. forskrift ved opptak til høgare utdanning, § 2 og §§ 6-10). Tilrådd startgrunnlag er norskeksamen i felles allmenne fag ved studieretning for allmenne fag frå vidaregåande skule.

Tilrådd startgrunnlag er norskeksamen i felles allmenne fag ved studieretning for allmenne fag frå vidaregåande skule.

I programmet inngår obligatoriske emne i fag, fagdidaktikk og pedagogikk. Desse emna er spesifiserte nedanfor.

Når det gjeld praksis, er det obligatorisk med 15 dagars skuleerfaring fordelt på tre semester og undervisningspraksis samansett av om lag 120 timar undervisning fordelt på to semester. Både skuleerfaring og undervisningspraksis er knytt til emne som inngår i programmet. For nærmare informasjon, sjå emneplan for praksis.

Før avslutta studium skal studenten foreta ein munnleg presentasjon der studenten drøfter ei sjølvvalt problemstilling knytt til skole og læring i eit fag, inkludert studentens eiga grunngjevne ståstad. Presentasjonen kan vere knytt til studentens masteroppgåve.

På masterstudiet skal det skrivast ei masteroppgåve med eit omfang på 70-110 sider, etterfylgt av ein munnleg eksamen. Masteroppgåva gir 60 studiepoeng. Prosjektet for masteroppgåva skal vere godkjent i eit prosjektførebuande emne før arbeidet tek til. Det er gjort meir greie for masteroppgåvearbeidet i ein eigen emneplan.

I studiet inngår varierte vurderingsformer: For nærmare informasjon om vurderingsformer, sjå emneplanane for dei einskilde emna. Det vert nytta karakterar for fagemna etter karakterskalaen A-F.

Praksis og utvalde obligatoriske aktivitetar vert vurderte med greidd/ikkje greidd.

Studentane vert oppmoda om å ta delar av studiet i utlandet. Utanlandsopphald vert avtalt og lagt til rette i samarbeid med dei fagleg ansvarlege institutta.

Haustsemesteret.

Programstyret for lærarutdanning har overordna ansvar for lærarutdanninga ved UiB.

Lærarutdanningsutvalet har lokalt ansvar for lærarutdanningsprogramma ved Det humanistiske fakultet.

1. semester: Førstesemesterstudiet

- EXPHIL-HF, Examen philosophicum, 10 stp.

- EXFAC00SK, Examen facultatum: språk og kommunikasjon, 10 stp.

- PEDA111, Pedagogikk, 10 stp.

- 5 dagar skuleerfaring

2. semester: Nordisk 100-nivå

- NOSP102, Moderne språk, 15 stp.

- NOLI102, Litteratur etter 1900, 15 stp.

3. semester: Nordisk 100-nivå

- NOLI103, Den eldre litteraturen, 15 stp.

- NOSP103-L, Språkhistorie og talemål - lærerutdanning 10 stp.

- NODI101, Norskdidaktikk, 5 stp.

- 5 dagar skuleerfaring, knytt til norskdidaktikk

4. semester: Fag II, 100-nivå

- Fagemne, (med tilrettelagt tilbod i fagdidaktikk), 30 stp.

5. semester: Fag II, 100-nivå

- Fagemne, (med tilrettelagt tilbod i fagdidaktikk), 20 stp.

- PEDA112, Pedagogikk, 5 stp.

- Fagdidaktikk i fag II, 5 stp.

- 5 dagar skuleerfaring, knytt til fagdidaktikk i fag II og PEDA112

6. semester: Nordisk 200-nivå

- NODI201, Norskdidaktikk, 5 stp.

anten

- NOLI208 Fordjupingsemne I med semesteroppgåve i nordisk

litteratur, 15 stp,. og

- NOSP210-L Nordisk: Språkbruksanalyse for integrert

lektorutdanning, 10 stp.

eller

- NOSP208 Fordjupingsemne I med semesteroppgåve i nordisk

språk, 15 stp., og

- NOLI210-L Nordisk: Litterær analyse og teori for integrert

lektorutdanning, 10 stp.

7. semester: Nordisk 300-nivå

- PEDA113, Pedagogikk, 10 stp.

- Fagdidaktikk i andrefaget, 5 stp.

- NOSP/NOLI308/309, Fordjupingsemne i nordisk språk eller litteratur, 15 stp.

(Studenten kan erstatte det faglege fordjupingsemnet med anten eit språkteoretisk emne (NOSP311) eller fakultære teoriemne (td LITTEHF).

- 8 veker praksis

8. semester: Nordisk 300-nivå

- NOLISP300, Prosjektførebuande emne

- PEDA114, Pedagogikk, 5 stp.

- NODI301, Norskdidaktikk, 10 stp.

- 5 veker praksis

9. semester og 10. semester: Nordisk 300 nivå

NOLISP350, Mastergradsoppgåve i nordisk, 60 stp.

Praksis gjev ikkje studiepoeng, men er ein obligatorisk del av pedagogikk og fagdidaktikk.