Masterprogrammet i geovitskap er eit toårig studieprogram satt saman av ein pensumdel og ein dokumentasjonsdal (masteroppgåva) som til saman gir 120 studiepoeng. Masteroppgåva skal vere eit sjølvstendeg forskingsprosjekt der du som student får rettleiing undervegs av ein eller fleire av våre vitskapleg tilsette kolleger og der du dokumenterar arbeid, metode, bakgrunnsinformasjon, resulat og dsikterer funna dine i ei masteroppgave.
Masteroppgava kan skrivast hjå ei av dei fire forskingsgruppene våre:
Kandidatar med utdanning fra Masterprogrammet i geovitskap er høgst aktuelle på arbeidsmarknaden og finn arbeid i mange ulike næringar: i konsulentbransjen, i kommunal- og fylkesadministrasjon, i offentlege etatar som NVE, Vegvesenet og NGU, i ressursindustrien (Norsk Stein AS, Brønnøy Kalk), i energisektoren (Equinor, Halliburton, Aker BP) og i forskning (PhD og vidare akademisk karriere).
Masterprogrammet i geovitskap tilbyr undervising i moderne og aktuelle undervisingsformar. UiB GEO er leder av SFU-iEarth som brenn for å gi studentane ei relevant utdanning med høgst aktuelle verkty. Våre studenter blir dyktige i problemløysing, samarbeid, munnleg og skriftleg fremstilling, kritisk refleksjon, formidling og ei proaktiv deltaking i utdanninga si.
Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar:
Kandidaten
Ferdigheiter
Kandidaten
Generell kompetanse
Kandidaten
Masterprogrammet i geovitenskap byggjer på ein bachelorgrad med 90 studiepoeng fagleg fordjuping i geovitenskap, eller tilsvarande.
Bachelorgrad frå UiB som kvalifiserer:
Bachelorgrad i geovitenskap (geologi eller geofysikk) med følgende spesialisering:
Geologi:
Geofysikk:
Eldre geofysikk-utdanning som óg kvalifiserer til opptak:
Eksterne bachelorgrader som kvalifiserer:
Du må også ha:
Studiet er bygd opp av ein pensumdel (60 stp.) og ein dokumentasjonsdel (60 stp.). Pensumdelen vil vere 60 studiepoeng relevante emne for masteroppgåva. Emna vil variere ut i frå kva for oppgåve du vél og kva som passar din faglege bakgrunn. Pensumdelen vert satt opp i ein milepælsplan saman med rettleiar i starten av studiet.
Emna i pensumdelen vil i hovudsak liggje på 200 og 300 talsnivå, og vere ei fordjuping i fleire faglege tema i geovitskap. Emna vil vere samansatt av førelesingar, øvingar, feltkurs og ekskursjonar, gruppeoppgåver, tekstoppgåver, fagfellevurdering og munnlege presentasjonar. Undervisningsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er vidare omtalt i emnebeskrivinga.
Det sjølvstendige tudiet vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Rettleiar skal gi råd om formulering og avgrensing av emne og problemstilling for oppgåva, litteratur, fagleg innhald, arbeidsopplegg og framdriftsplan.
Studiet vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Rettleiar skal gi råd om formulering og avgrensing av emne og problemstilling for oppgåva, litteratur, fagleg innhald, arbeidsopplegg og framdriftsplan.
Undervisningsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.
Når masteroppgåva er innlevert, godkjent og vurdert, avsluttes studiet med ein munnleg mastergradseksamen.
Vurderingsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.
Masteroppgåva vert sensurert med karakterskalaen A-F
Karakterskala for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.
Masterprogrammet i geofysikk er et 2 årig (120 studiepoeng) studieprogram. Innenfor masterprogrammet i geofysikk kan man velge mellom følgende studieretninger:
- Fysisk oseanografi
- Kjemisk oseanografi
- Klima
- Meteorologi
Fysisk oseanografi: Fysisk oseanografi omfatter studiet av havstrømmer, havets fysiske egenskaper og termodynamikk, bølger, fronter, virvler samt energi- og massebalanse. Spesielt er det fokus på kystområder og polare strøk. Studiet gir muligheter for datainnsamling til havs med avansert instrumentering, og kombinasjon av slike observasjoner med informasjon fra satellitter og numerisk modellering. Studiet gir et godt grunnlag for senere arbeid med operasjonell oseanografi, kystsoneforvaltning, marin økologi og klimastudier i tillegg til videre forskning innen fysiske prosesser i havet, og undervisning. Kjemisk oseanografi: I kjemisk oseanografi lærer en om kjemiske stoffer i havet og deres betydning for havet som et drivhusgass-regulerende medium. Fagretningen tar for seg karbonkretsløpets rolle som pådriver til fysiske endringer og endringer i de fysiske betingelser som havsirkulasjon, blanding og transport. Dette er viktig for å forstå dagens pådriv i klima og de endringer som forventes framover i tid.
Faget tar også for seg kjemiske sporstoffer som benyttes til å oppnå bedre kunnskap om klimasensitivitet, blandingsprosesser (isopyknal og diapyknal blanding), sirkulasjon og oppholdstid i havet (termohalin sirkulasjon).
Det er store usikkerheter knyttet til overføringshastighet av klimagasser mellom luft og hav, og grenseflatedynamikk blir studert med tanke på å forbedre kunnskapen på dette feltet.
Det er sterke koblinger mellom karbonkretsløp og økosystem, og et viktig tema er å vurdere konsekvenser av endringer i disse systemene.
Klima: Klimaet er en statistisk beskrivelse av hvordan været varierer over tid, og er typisk beskrevet av middelverdier (normaler), ekstremverdier (maksimum og minimum), og langtidsvariasjoner (trender) av temperatur, nedbør, vind, skydekke og så videre. Det globale klimasystemet består av de fem komponentene atmosfære, hav, kryosfære (is og snø), landjord, og biosfære (plante og dyreliv). I klimastudiet ved Geofysisk Institutt blir de lagt vekt på de fysiske prosessene som styrer klimaet, der atmosfærens og havets roller samt sjøisen er i fokus. Studiet vil gi studentene en bred innføring i meteorologi, oseanografi og statistikk, og de vil få god kjennskap til klimavariabilitet og mulige klimaendringer, bl.a. på grunn av endret drivhuseffekt, både globalt og regionalt. Mastergradsoppgaver vil kunne dreie seg om analyse og beregninger basert på observerte data eller simuleringer med numeriske klimamodeller av dagens og fremtidens klima.
De uteksaminerte kandidatene fra klimastudiet skal ha en bred kjennskap til klimasystemet, og være i stand til å ta aktivt del i samfunnsdebatten om klimaendringer. Meteorologi: Meteorologi er læren om bevegelser og prosesser som foregår i atmosfæren. Vi bruker de fysiske lovene formulerte i matematiske ligninger for å beskrive ulike fenomener, slik at gode kunnskaper i matematikk og fysikk er en forutsetning for å studere meteorologi. Ved Universitetet i Bergen kan du ta mastergrad i meteorologi innen følgende områder: Studier av værsystemer og bruk av numeriske modeller for å varsle utviklingen av værsystemene, studier av lokale vær- og klimaforhold, studier av klima på større skalaer, og studier av strålingsprosesser i atmosfæren.
Målsetningen er primært å gi kandidater med mastergrad i meteorologi faglig kompetanse til å jobbe innen værvarsling eller forskning i meteorologi. Slike kandidater vil også ha kompetanse til en rekke andre typer jobber, for eksempel som lærere i grunnskolen eller videregående skole.
Bachelorgrad i geologi, geofysikk eller tilsvarande, avhengig av disiplin og spesialisering.
For basinmaster vil det i tillegg vert krevd:
- gode resultat frå bachelorgraden
- eit brev med motivasjon for studiet
- ein anbefaling frå ein vitskapleg person
- kunne dokumentere økonomi til kost og skolepengar
For å oppnå mastergrad i geofysikk må emnene GEOF 110, GEOF 120 og GEOF 130 eller tilsvarende være gjennomført og bestått i løpet av bachelorstudiet. For studieretningen kjemisk oseanografi gjelder i tillegg at emnene BIO 202 må være gjennomført og bestått i løpet av bachelor- eller masterstudiet.
Masteroppgaven består av et selvstendig vitenskapelig arbeid som normalt skal ha et omfang på 60 studiepoeng, men det kan også gis oppgaver med et omfang på 30 studiepoeng. Spesialpensumet øker da med 30 studiepoeng.
Det vil bli gitt personlig veiledning under studiet. I gjennomsnitt kan man forvente 1 time per uke i 3 semester, dvs 60 timer totalt.
Studiet består av to komponentar: eit sjølvstendig vitenskapeleg arbeid (masteroppgåve) og eit spesialpensum.
- masteroppgåva har eit omfang på 60 sp. Det vert mogleg å få 30 sp oppgåve, bl.a. Basinmaster har det.
- spesialpensum er sett saman av emne tilsvarande 60 sp i samråd med rettleiar. Ved val av 30 sp oppgåve aukar spesialpensumet til eit omfang på 90 sp
Lektor (forutsetter tillegg av praktisk-pedagogisk utdanning), fagoseanograf/oseanograf innen offentlig og privat virksomhet bl.a. forskning, oljeindustri, værvarsling, miljøforvaltning.
studieveileder@gfi.uib.no
For mer informasjon se http://www.gfi.uib.no eller ta kontakt på e-post eller telefon: studieveileder@gfi.uib.no, tlf. 55 58 26 04.