Mål:
Utforsking, kartlegging og overvaking av marine miljø og ressursar er basert på marine målesystem og marine installasjonar. Dette har grunnleggjande betyding for utviklinga av fiskeri- og havbruksnæringen, for overvaking av marine miljø (havstrømmer, biomasse, økosystem, havbotntopografi og havbotnseigenskaper), for klima (havtemperatur, og ismasse i nordområda), for fornybar energi (bølgje- og offshore vindkraft), for Sjøforsvaret (aktive og passive overvakingsteknikkar), for petroleumsnæringen, samt ved utforsking av nye mineral- og bio-ressursar i djuphava.
Studieprogrammet har som mål å gje studentane avanserte kunnskapar innan sentrale tema i havteknologi med spesiell fokus på marine målesystem og marine installasjonar. Programmet er bygd opp slik at kandidatane skal utvikle evne til å forstå eksisterande havteknologi samtidig som det er fokus på moglegheiter for vidareutvikling mot framtidig havteknologi. Innovasjon og nytenking vektleggjast. Studiets faglige profil baserer seg på anvendt fysikk og teknologi med sentrale tema som marin akustikk og optikk, måleteknologi og instrumentering og marine konstruksjonar. Verdiskapinga i den marine næringen i Noreg er sterkt vaksande og sentral for næringsutviklinga i åra framover. For å sikre ei god og framtidsretta utvikling treng den marine næringa tilsette med avanserte kunnskapar i sentrale tema i havteknologi, som er kjernen i studieprogrammet i havteknologi.
Innhald:
Studieprogrammet i havteknologi har fokus på «Marine målesystem» og «Marine installasjoner» med spesialiserte emne i akustikk/optikk/måleteknologi og instrumentering og konstruksjon.
I studieretninga «Marine målesystem» inneheld studieprogrammet emne i måleteknologi samt ei spesialisering i instrumentering, akustikk eller optikk. I tillegg kjem valemne tilpassa masterprosjektet.
I studieretninga «Marine installasjonar» inneheld studieprogrammet emne i materialar for undervassteknologi eller marintekniske analyser, eksperimentelle metodar og modellering samt måleteknologi. I tillegg kjem valemne tilpassa masterprosjektet. Arbeidsforma er førelesningar, kollokvia, laboratoriearbeid, samt eit rettleia forskingsprosjekt i form av ei masteroppgåve. Studieprogrammet består av emne ved Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet.
Kandidaten skal ved avslutta studieprogram ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar
Kandidaten:
Ferdigheiter
Kandidaten:
Generell kompetanse
Kandidaten:
Opptakskrav er fullført bachelorgrad i fysikk eller ingeniørfag, sjå nærare spesifisering av fagområde under tilleggskrav. Fagleg minstekrav er karakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. Dersom det er fleire søkjarar til programmet enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget.
Følgjande tilleggskrav vert stilt:
For opptak på studieretninga «Marine målesystem»:
For søkjarar med bakgrunn i elektrofag vert det i tillegg stil krav om godkjente emne i:
For søkjarar med bakgrunn i fysikk vert det i tillegg stilt krav om at følgjande emne (eller tilsvarande) inngår i bachelorgraden:
For opptak på studieretninga «Marine installasjonar»:
I tillegg vert det stilt krav om godkjente emne i :
I hht Forskrift om opptak til Universitetet i Bergen, kapittel 4, §4-1, ledd 2 og 3, gjelder følgende kvoter for opptak til det 2-årige masterprogrammet i havteknologi:
1) Studieplassene skal fordeles likt mellom de to studieretningene. Dette innebærer at 50% av plassene disponeres til søkere som er kvalifisert til opptak på studieretningen «Marin målesystem» og 50% av plassene disponeres til søkere som er kvalifisert til studieretningen «Marine installasjonar».
Dersom det ikkje er kvalifiserte søkjarar til å fylle studieplassane på ein av studieretningane, kan plassene verta omdisponert til den andre studieretninga etter fagleg vurdering og avhengig av tilgjengeleg rettleiarkapasitet.
2) Inntil to av studieplassane er reservert søkjarar med bachelorgrad frå Sjøkrigsskolen som i tillegg har tilråding og stipend frå Forsvaret. Dette må dokumenterast. Søkjarane må i tillegg tilfredsstille både dei generelle og dei spesifikke opptakskrava.
Dersom det er flere enn to søkjarar til desse plassane, vert søkjarane rangert etter karakterane i opptaksgrunnlaget. Dersom det ikkje er kvalifiserte søkjarar til desse plassane, vert plassane fristilt og kan disponerast fritt i opptaket.
Studiet har to komponentar: emnedel på 60 sp og individuell mastergradsoppgåve på 60 sp.
Studieretninga «Marine målesystem»:
Studieretninga har spesialisering i instrumentering, akustikk og optikk. Alle emne som er oppført i emneplanen er obligatoriske. Valfrie emne skal velgjast i samråd med rettleiar. Dersom ein student har teke eit eller fleire av dei obligatoriske emna tidlegare, vert emne/emna erstatta av emne som ein vel i samråd med rettleiar.
Studieretninga «Marine installasjonar»:
Denne studieretninga har ikkje spesialiseringar. Alle emna som er oppført i emneplanen er obligatoriske. Valfrie emne skal velgjast i samråd med rettleiar. Dersom ein student har teke eit eller fleire av dei obligatoriske emna tidlegare, vert emne/emna erstatta av emne som ein vel i samråd med rettleiar.
Oppbygginga av studieløpet for dei to studieretningane er vist under.
Emneplan i «Marine målesystem, spesialisering instrumentering"
4. semester (vår): HTEK399 (masteroppgåve)
3. semester (haust): HTEK399 (masteroppgåve)
2. semester (vår): HTEK202, MAS116*, valfritt studieretningsemne
1. semester (haust): HTEK201, HTEK301, ELE115*
*Undervises ved Høgskulen på Vestlandet
Emneplan i «Marine målesystem, spesialisering akustikk"
4. semester (vår): HTEK399 (masteroppgåve)
3. semester (haust): HTEK399, HTEK399, PHYS273
2. semester (vår): HTEK399, HTEK202, PHYS271
1. semester (haust): HTEK201, PHYS272, valfritt studieretningsemne
Emneplan i «Marine målesystem, spesialisering optikk"
4. semester (vår): HTEK399 (masteroppgåve)
3. semester (haust): HTEK399 (masteroppgåve)
2. semester (vår): MAS116*, valfritt studieretningsemne, valfritt studiretningsemne
1. semester (haust): PHYS263, HTEK301, PHYS205
*Undervises ved Høgskulen på Vestlandet
Emneplan i «Marine installasjonar»
4. semester (vår): HTEK399 (masteroppgåve) (30 sp)
3. semester (haust): HTEK399 (masteroppgåve) (30 sp)
2. semester (vår): HTEK202 (10 sp) - valfritt studieretningsemne (10 sp) - valfritt studieretningsemne (10 sp)
1. semester (haust): HTEK201 (10 sp) - MAS304* (5 sp) -MAS305* (5 sp) - vel eit av emna (MOM252*, MAS121*, MAS307*, MAS312*)
*Undervises ved Høgskulen på Vestlandet
Merknader til emneplanen for studieretning marine installasjonar:
Masteroppgåva: HTEK399 Masteroppgåve i havteknologi er på 60 studiepoeng. Masteroppgåva skal leverast innan ein fast frist i slutten av 4. semester, 20. november eller 1. juni.
Omfanget av obligatoriske og valfrie emne er noko ulikt mellom studieretningane og spesialiseringane. Valemne vert alltid valt i samråd med fagleg rettleiar. Rettleiar eller studierettleiar kan kontaktast for liste over tilrådde valemne.
Emne ved UiB som skal inngå i graden må være på 200- eller 300-talls nivå. Emne ved HVL som skal inngå i graden må være klassifisert som "tekniske spesialiseringsemne" eller på tilsvarande nivå. Det er avgrensingar i kva emne ved HVL som kan nyttast.
Undervisingsformene i studiet inkluderer: forelesingar, seminar/ kollokvia, gruppearbeid, laboratorieøvingar, oppgåvegjennomgang,
Masteroppgåva er eit sjølvstendig vitskapleg arbeid, som vert gjennomført med fagleg rettleiing.
Undervisingsformene i studiet inkluderer: forelesingar, seminar/ kollokvium, gruppearbeid, laboratorieøvingar, oppgåvegjennomgang,
Masteroppgåva er et sjølvstendig vitskapleg arbeid, som vert gjennomført med fagleg rettleiing.
Vurderingsformene i studiet inkluderer: skriftleg eksamen, munnleg eksamen, munnleg prosjektpresentasjon, midtvegseksamen, fleirvalseksamen, semesteroppgåve og laboratoriejournalar
Studiet vert avslutta med ein munnleg mastergradseksamen etter at masteroppgåva er levert inn, vurdert og godkjend.
Verdiskapinga i den marine næringa i Norge er sterkt veksande og sentral for den totale næringsutviklinga i åra framover. Det marine næringslivet inkluderer teknologiselskap som utviklar og tilverkar marine sensorar og marine observasjonsplattformer. Det inkluderer subseaselskaper som bruker fjernstyrte og autonome undervassrobotar (ROV/AUV) til inspeksjon og vedlikehald av havbotn-installasjoner. vidare omfattas fiskeindustri som baserer innhausting av marine ressursar på bruk av akustiske sensorar, og havbruksnæring som nyttar marin sensorteknologi til overvaking av produksjon og miljø. I tillegg baserer en rekke FOU-institusjonar og statlige forvaltningsinstitusjonar i Bergensområdet sin marine datainnsamling og forsking på denne type teknologi. Universitet i Bergen, Høgskulen på vestlandet, Sjøforsvaret, Havforskningsinstituttet, og NORCE har alle kompetansemiljø som ligg i fronten av marin forsking og gjer avansert bruk av marin teknologi. Ei utdanning i havteknologi kvalifiserer til ei stilling i teknologi hos bedrifter, selskap og forskingsinstitusjonar innan marin næringsverksemd og forsking, Ein mastergrad i havteknologi kvalifiserer til Ph.D.-studium, som vil opne for arbeid som naturvitskapleg forskar.
Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: studie.htek@uib.no