Molekylærbiologi handlar om dei biologiske makromolekyla og livsprosessane der desse inngår. Vi studerer den molekylære oppbygginga, kjemien og fysikken til DNA, RNA, protein, karbohydrat og lipid for å kunne forstå deira plass og funksjon i dei levande organismane. Forskinga er i stor grad retta mot basale problemstillingar som; genorganisering og uttrykking, proteinstruktur og funksjon, kromatinstruktur, utviklingsbiologi, strukturelle og funksjonelle aspekt ved bakteriar og virus, kreftforsking, proteom- og genomforsking. Genteknologi og bioinformatikk er viktige verktøy i vår forsking.

Masterprogrammet i molekylærbiologi skal gje deg eit breitt grunnlag og god forståing innan aktuelle problemstillingar i faget. I arbeidet med masteroppgåva skal du planleggje og gjennomføre biokjemiske og molekylærbiologiske eksperiment og vurdere resultata i lys av dei hypotesane som blir testa. Studiet gir deg erfaring med munnleg og skriftleg framstilling av resultat og teoriar, og trening i å kunne lese og kritisk vurdere relevant faglitteratur.

Etter fullført mastergard i molekylærbiologi skal kandidaten kunne:

Kunnskapar

• gjengi fakta og drøfte teoretiske aspekt om protein sin struktur og funksjon på eit avansert nivå
• forklare det teoretiske grunnlaget for grunnleggjande molekylærbiologiske metodar, og drøfte og grunngje val av metodar for å løyse aktuelle problem
• forklare og drøfte teori og/eller vitskapelege artiklar innan valde, vidaregåande emne innan molekylærbiologi og eventuelt tilstøytande fagfelt
• vise at ein har avansert kunnskap innanfor molekylærbiologi generelt og på et godt nivå, og spesialisert innsikt i eit avgrensa område knytt til mastergradsprosjektet

Ferdigheiter

• bruke grunnleggjande molekylærbiologiske metodar innan genteknologi, uttrykking, reinsing og analyse av protein, og celledyrking
• planleggje og gjennomføre biokjemiske og molekylærbiologiske eksperiment og vurdere resultata i lys av hypotesane som blir testa
• utføre eit sjølvstendig, avgrensa forskingsprosjekt under rettleiing, men med stor grad av sjølvstende og eige initiativ, og i tråd med forskingsetiske normer
• handtere og presentere kvantitative data, drøfte presisjon og nøyaktigheit og bruke dei mest grunnleggjande statistiske prinsipp
• analysere molekylærbiologiske problemstillingar og drøfte måtar å utforske desse på ved hjelp av molekylærbiologisk teori og metode
• hente inn, analysere og anvende ny kunnskap innanfor fagområdet
• analysere og halde seg kritisk til vitskapelege informasjonskjelder og anvende desse til å strukturere og formulere resonnement og nye idéar innan molekylærbiologi
• analysere, tolke og drøfte eigne data på ein fagleg god og kritisk måte, og i lys av data og teoriar innan sitt fagområde

Generell kompetanse

• kunne analysere vitskapelege problemstillingar generelt og kunne delta i diskusjon om innfallsvinklar og måtar å løyse problem på
• gje god skriftleg og munnleg framstilling av vitskapelege tema og forskingsresultat
• kommunisere om faglege problemstillingar, analysar og konklusjonar innanfor biokjemi og molekylærbiologi, både med spesialistar og til allmennheita
• kunne reflektere over sentrale, etiske og vitskapelege problemstillingar i eige og andre sitt arbeid
• demonstrere forståing og respekt for vitskapelege verdiar som openheit, presisjon, pålitelegheit og betydning av å skilje mellom kunnskap og meiningar

Masterprogrammet er set saman av eit sjølvstendig vitskapleg arbeid (masteroppgåve) på 60 sp og emne på til saman 60 sp.

Emna MOL300 Praktisk molekylærbiologi 20 sp (haust) og MOL310 Strukturell molekylæbiologi 10 sp (vår) er obligatoriske i mastergraden. I tillegg kan du bli bedt om å ta enten MOL203 Genstruktur og funksjon eller MOL204 Anvendt bioinformatikk, avhengig av utdanningsbakgrunnen din. Minst eitt emne i bioinformatikk (MOL217), utviklingsgenetikk (MOL213), tumorbiologi (MOL215), lipidbiokjemi (MOL210)eller avanserte metoder i biokjemi (MOL320) er tilrådd blant dei valfrie emna. Andre emne i t.d. molekylærbiologi, kjemi eller biologi kan inngå som valemne, avhenging av din bakgrunn og i samråd med rettleiar. MOL301 Biomolekyl må inngå i det første semesteret for studentar i bioinformatikk som ikkje har fagleg bakgrunn i molekylærbiologi.

Studiet vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Rettleiar skal gi råd om formulering og avgrensing av emne og problemstilling for oppgåva, litteratur, fagleg innhald, arbeidsopplegg og framdriftsplan.

Undervisningsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.

Når masteroppgåva er innlevert, godkjent og vurdert, avsluttes studiet med ein munnleg mastergradseksamen.

Vurderingsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.

Masteroppgåva vert sensurert med karakterskalaen A-F

Karakterskala for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.

Molekylærbiologisk institutt har ansvar for studieprogrammet.

Ta gjerne kontakt med studierettleiar på instituttet dersom du har spørsmål: studierettleiar@mbi.uib.no, tl. 55 58 45 29.

Sjå også http://www.uib.no/mbi/52692/masterstudiet-i-molekyl%C3%A6rbiologi.

Du bør starte med masteroppgåva så tidleg som mogleg i studiet. Masterprosjekt vert i all hovudsak gitt innan arbeids-områda til dei ulike forskargruppene ved instituttet, og ein vil som masterstudent vere knytt til ei slik gruppe. Masterprosjektet kan òg knyttast til samarbeidande forskingsgrupper ved Havforskingsinstituttet og SARS internasjonalt senter for marin molekylærbiologi. Døme på tema for prosjekt finn du under Fagleg profil.

Masterprogrammet er sett saman av eit sjølvstendig vitskapleg arbeid (masteroppgåve) på 60 sp og emne på til saman 60 sp. Emna MOL300 Praktisk molekylærbiologi 20 sp (haust) og MOL310 Strukturell molekylæbiologi 10 sp (vår) er obligatoriske i mastergraden. I tillegg kan Programstyret kreve at du tek emne i molekylærbiologi eller kjemi for å styrke din kunnskap innan desse fagområda. Minst eitt emne i bioinformatikk, virologi, immunologi, utviklingsgenetikk, tumorbiologi eller toksikologi er tilrådd blant dei valfrie emna. Emne i t.d. molekylærbiologi, kjemi eller biologi kan inngå som valemne, avhenging av din bakgrunn. MOL301 Biomolekyl må inngå i det første semesteret for studentar i bioinformatikk som ikkje har fagleg bakgrunn i molekylærbiologi.

Eitt spesialiseringsemne er tilrådd: MOL211, MOL212, MOL213, MOL215, MOL216 eller MOL217. Emne i molekylærbiologi, kjemi eller biologi vil bli tilrådd, avhenging av din faglege bakgrunn.