Det felles masterprogrammet i programvareutvikling er 2-årig (120 studiepoeng).
Dette er eit studieprogram som er ein fellesgrad med Høgskulen på Vestlandet (HVL), som vil gje eit solid vitskapeleg grunnlag og praktiske kunnskapar innan programvareutvikling.
Studiet legg vekt på å gje studentane ferdigheiter innanfor moderne systemutviklingsmetodar og teknologi, og korleis desse kan anvendast innanfor ulike domene.
Vidare skal studiet gje studentane kjennskap til dei teoretiske grunnprinsippa og metodane som ligg under konstruksjonen og analysen av komplekse datasystem.
Etter fullført studium skal du ha utvikla spisskompetanse innan eitt delområde, samt ha god oversikt over heile fagfeltet programvareutvikling.
Ein kandidat som har fullført felles mastergrad i programvareutvikling skal ha oppnådd følgjande læringsutbytte med omsyn til kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse.
Kunnskap
Kandidaten
Ferdigheiter
Kandidaten
Generell kompetanse
Kandidaten
Masterprogrammet byggjer på ein bachelorgrad frå Institutt for informatikk, eller fagleg fordjuping på minst 80 studiepoeng med matematikk og informatikk.
Bachelorgrad frå UiB som kvalifiserer:
Eksterne bachelorgrader som kvalifiserer:
Andre bachelorgradar kan kvalifisere dersom du har minst 80 studiepoeng med matematikk og informatikk (opptaksgrunnlaget) og minst 40 av disse 80 studiepoenga må være i informatikk og minst 15 (minst to emne på minst 7,5 studiepoeng kvar) av disse 80 studiepoenga må være matematikk. Viss både INF100 og INF109 er del av opptaksgrunnlaget, vil søkaren berre få utteljing for INF100. Eit statistikkemne kan inngå som eit av matematikkemna (ikkje STAT100). MNF130 (og tilsvarande emne) tel som informatikkemne.
Du må også ha:
Gode forkunnskapar i matematikk er ein føremon. I tillegg emnene INF101 og INF122 eller tilsvarende.
Studiet har to komponentar: Emnedel og mastergradsoppgåve. Den samla arbeidsmengda skal vere 120 studiepoeng, der masteroppgåva er på enten 30 eller 60 studiepoeng.
Emnedelen
Alternativ 1 med INF234 og kort masteroppgåve (30 stp):
Gjeld framleis for stududentar med opptak våren 2022.
Følgjande emne er obligatoriske:
INF234 Algoritmer
INF222 Programmeringsspråk
DAT250 Avansert programvareteknologi (undervist ved HVL)
DAT251 Moderne systemutviklingsmetodar (undervist ved HVL)
Emna i emnedelen må vere på 200- og 300 talsnivå. Emne og eventuelt spesialpensum skal veljast i samarbeid med rettleiar for å gi eit godt grunnlag for å arbeide med masteroppgåva. Etter avtale med rettleiar, kan ein ha inntil 10 studiepoeng på 100-nivå.
Tilrådd studieplan:
1.semester: INF234 (eventuelt 3. semester), DAT250, valemne
2.semester INF222, DAT251, valemne
3.semester (INF234/ eller 3 valemne
4.semester jobber med masteroppgåve
Alternativ 2 med INF234 som tilrådd valemne og lang masteroppgåve (60 stp):
Frå og med hausten 2022 kan ein velja mellom dei to alternativa.
Følgjande emne er obligatoriske:
INF222 Programmeringsspråk
DAT250 Avansert programvareteknologi (undervist ved HVL)
DAT251 Moderne systemutviklingsmetodar (undervist ved HVL)
Emna i emnedelen må vere på 200- og 300 talsnivå. Emne og eventuelt spesialpensum skal veljast i samarbeid med rettleiar for å gi eit godt grunnlag for å arbeide med masteroppgåva. Etter avtale med rettleiar, kan ein ha intil 10 studiepoeng på 100-nivå.
Tilrådd studieplan:
1.semester: DAT250, tilrådd valemne INF234, valemne
2.semester INF222, DAT251, valemne
3.semester: jobber med masteroppgåve
4.semester jobber med masteroppgåve
Emna i emnedelen må vere på 200- og 300 talsnivå. Emne og eventuelt spesialpensum skal veljast i samarbeid med rettleiar for å gi eit godt grunnlag for å arbeide med masteroppgåva. Etter avtale med rettleiar, kan ein ha intil 10 studiepoeng på 100-nivå.
Masteroppgåva skal vere eit forskingsbasert arbeid. Det krev at studenten har tileigna seg solide kunnskapar innan fagområdet. Innan programvareutvikling har ein erfaring med oppgåver i samarbeid med næringsliv, forskingsinstitusjonar og gründerverksemd.
I løpet av 1. semester skal studenten ha funne seg ein rettleiar. Saman med denne skal han/ho bestemme eit tema for oppgåva og lage ein framdriftsplan med oversyn over emne og milepælar i arbeidet med oppgåva. Hovudforma for masteroppgåva er lang oppgåve med ei arbeidsmengd tilsvarande 60 studiepoeng, men det er også mogleg å velje kort oppgåve på 30 studiepoeng. Vel du å skrive lang masteroppgåve, byrjar du normalt på oppgåva i 2. semester, og jobbar så meir med henne utover i studiet.
Fristane for innlevering er:
Merk at det er utarbeidd eit utfyllande reglement for masterstudentar ved MN-fakultetet.
Emne tas båe ved Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet (HVL) (omfanget av opphalda ved kvar av studiestadene vil variere etter val av faglig spesialisering, emnesamansetning og emneval)
Masteroppgåva (60 ECTS/30 ECTS) avleggjast ved ein av dei samarbeidande institusjonane.
Det er mogeligheiter for utanlandsopphald under masterstudiet. Kontakt studierettleiar eller fagleg rettleiar ved interesse.
Undervisninga skjer i hovudsak i form av førelesningar og grupper. Undervisningsformer for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga.
Masteroppgåva er et sjølvstendig vitskapleg arbeid som vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar.
Undervisninga skjer i hovudsak i form av førelesningar og grupper. Undervisningsformer for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga.
Masteroppgåva er et sjølvstendig vitskapleg arbeid som vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar.
Vurderinga skjer i hovudsak i form av skriftleg og munnleg eksamen. Vurderingsformer for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga.
Studiet avsluttast med ein presentasjon av masteroppgåva kombinert med ein munnleg eksamen etter at masteroppgåva er levert inn, vurdert og blitt godkjent.
Ved UiB er det to typar karakterskalaer: «bestått/ikkje bestått» og bokstavkarakterar på skalaen A-F.
For masteroppgåva nyttas bokstavkarakter.
Karakterskala for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga.
Masterstudiet gir grunnlag for opptak til forskarutdanninga (ph.d.-grad).
For å vere kvalifisert for opptak til forskarutdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden samt masteroppgåva vere C eller betre.
Ein må normalt vere tilsett i ei stilling som stipendiat for å få opptak.
Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: Studierettleiar@ii.uib.no
Tlf 55 58 40 25