Mål:

Gjennom undervisinga i radiologi er målet å gje studenten ei innføring i bildediagnostiske muligheiter og avgrensing, med vekt på bildediagnostikk med relasjon til bevegelsesapparatet. Studenten skal kunne fortolke beskrivingar av røntgenbilde, inklusiv CT og MR-bilde, og sette dei i samanheng med kliniske funn.

Innhald:

Undervisning i radiologi dekker metodelære, prosedyrelære, bildetolking, samt indikasjonar og algoritmar. Radiologiske funn vert knytt opp mot kliniske funn, med hovudvekt på muskel- og skjelettsystemet.

Kompetanse i radiologi, også omtalt som moderne bildediagnostikk, kan delast inn i ulike nivå:

1. Metodelære: Studentane skal ha grunnleggande kunnskap om radiologiske modalitetar, teknisk oppbygging og funksjon.

2. Prosedyrelære: Studenten skal ha kunnskap om praktisk gjennomføring av undersøkingar med dei ulike modalitetar.

3. Bildetolking: Studenten skal ha kunnskap om prinsippa for bildetolking for diagnostikk av sjukdom v. hj. a. morfologiske og funksjonelle endringar som blir uttrykt i ulike typar bilde, f.eks. ultralyd, magnetisk resonans, computer tomografi og røntgenbilde.

4. Indikasjonar og algoritmar: Studenten skal kunne vurdere indikasjonar for bruk av ulike prosedyrar og kjenne til algoritmar for utgreiing av ulike kliniske problemstillingar.

Undervisninga i medisinsk radiologi er delt i tre hovuddelar:

1. Ei vekes grunnkurs i radiologi med fokus på nerve-, muskel- og skjelettradiologi: Hovudtyngda i grunnkurset representerer ei grundig innføring i bildediagnostikk med relasjon til nerve-, muskel- og skjelettsystemet. Bildetolking er relatert til dei viktigaste sjukdomane innanfor bevegelsesapparatet og differensialdiagnostiske vurderingar. Undervisningsmaterialet inneheld bilde frå ei rekke kasus eller pasientar.

2. Desentralisert del: Denne delen representerer ei utviding av undervisningstida i medisinsk radiologi og vert gjennomført praktisk som 1-2 dagar med hospitering ved eit sjukehus eller røntgeninstitutt i nærleiken av praksisstaden. Studenten må sjølv avtala denne hospiteringa. Studentane skal delta i førebuinga til ulike radiologiske undersøkingar, samt vere til stades ved sjølve demonstrasjonane. Studenten skal få innsikt i korleis dei bildediagnostiske undersøkingane går føre seg, slik at pasienten kan verta informert om dette av henvisande manuellterapeut på førehand.

3. Utarbeiding av kasustikkar med gjennomgang: Dette foregår i hovudsak desentralisert, dvs. på praksisstadane, i form av gruppearbeid samen med rettleiar for å fremje kunnskap om radiologiske funn knytt opp mot ulike kliniske problemstillingar. Studenten skal utarbeide ein kasuistikk, fortrinnsvis elektronisk. Kasuistikkane vert seinare gjennomgått i plenum i siste semester. Hovudvekta blir lagt på generelle prinsipp for bildetolking og indikasjonar for ulike radiologiske prosedyrar knytt opp mot bevegelsesapparatet. Studentane skal ha kjennskap til førebuing av pasientane, praktisk gjennomføring av prosedyrane, og vanlege utredingsalgoritmar

Det vert halden ein 2-timers skriftlig eksamen på slutten av vekeskurset.

Kasuistikkinnleveringen vert vurdert som Godkjent/ikkje godkjent.

Studentanes radiologiske kunnskap kan og bli vurdert som del av avsluttande praktisk eksamen i manuellterapi, der studenten skal kunne demonstrere om eventuelle bildediagnostiske funn har samanheng med kliniske funn. Kandidaten skal kome med forslag til eventuell vidare radiologisk utredning med relasjon til nerve-, muskel- og skjelettsystemet.

Studenten må dokumentera gjennomført hospitering.

 Intern sensor

Institutt for samfunnsmedisinske fag.

e-post: studie@isf.uib.no

tel: 55586100

Emneansvarleg:

Alice Kvåle & Torill Hystad
e-post: Alice.Kvale@igs.uib.no