Studieprogrammet byggjer på fullført bachelorgrad i psykologi, og studentane vil i første semesteret gjennomføre felles undervisning og seminar med vekt på aktuelle perspektiv i psykologisk forsking, vitskapsteori og forskingsmetode. Dei påfølgjande semestera vil gje studentane ei fordjuping innan studieretningane arbeids- og organisasjonspsykologi eller psykologisk vitskap. I det siste studieåret vil studentane bli knytt til ei av fakultetets forskingsgrupper og kunne velje mellom å skrive ei 60 sp eller 30 sp masteroppgåve. Dei som skriv 30 sp masteroppgåve, må ta førehandsgodkjende valemne tilsvarande 30 sp, og desse kan gjennomførast ved godkjende lærestader i utlandet. Studieprogrammet skal byggje på forsking og ekspertise i basale og bruksretta felt i psykologi til å utdanne kandidatar med høg kompetanse i psykologi, samt danne grunnlag for vidare fordjuping (PhD-studium og anna forsking i psykologi). Studiet kvalifiserer for ulike typar arbeid der informasjonskompetanse, kritisk tenking, formidling og evna til å arbeide både sjølvstendig og i team er etterspurde evner.

Studieretning arbeids- og organisasjonspsykologi:
Studiet har som mål å gje deg forskingsbasert kunnskap om korleis ein kan forstå og utvikle enkeltmenneske, grupper og organisasjonar i ein arbeidsmessig samanheng. Det vil bli særskilt fokusert på rolla som endringsagent, og på kartleggings- og intervensjonsmetodar for leiar-, gruppe- og organisasjonsutvikling.

Studieretning psykologisk vitskap
Studieprogrammet byggjer på fullført bachelorgrad i psykologi eller tilsvarande for studentar som ønskjer ei vidare utdanning i faget. Studiet har fokus på forsking og går i djupna på tradisjonar, nytenking, metodar og bruk av analytiske verktøy i faget. Studiet byggjer på både grunnforsking og bruksretta forsking innanfor psykologifeltet. Studentane kan velje fordjuping i åtferd og nevrovitskap eller generell psykologi.

Kunnskap:

Kandidaten skal ved fullført grad:

• ha avansert kunnskap innanfor ei av dei to studieretningane arbeids- og organisasjonspsykologi eller psykologisk vitenskap.
• ha inngåande kunnskap om dei vitskaplege teoriane og metodane i psykologifaget.

Dugleik:

Kandidaten skal ved fullført grad kunne:

• nytte sine kunnskapar og evner på nye område for å gjennomføre avanserte prosjekt og oppgåveløysingar.
• analysere faglege problemstillingar og forskingsspørsmål med basis i psykologifaget, i faghistoria, fagtradisjonane, eigenarten til faget og plassen det har i samfunnet.
• analysere eksisterande teoriar, metodar og fortolkingar innanfor psykologifaget, og arbeide sjølvstendig med teoretisk og praktisk problemløysing.
• bruke relevante metodar for forsking og fagleg utviklingsarbeid på ein sjølvstendig måte.
• analysere og halde seg kritisk til ulike informasjonskjelder og nytte desse til å strukturere og formulere fagleg baserte resonnement.
• gjennomføre eit sjølvstendig, avgrensa forskings- eller utviklingsprosjekt under rettleiing som er i tråd med gjeldande forskingsetiske normer og reglar.

Generell kompetanse:

Kandidaten skal ved fullført grad kunne:

• analysere fag-, yrkes- og forskingsetiske problemstillingar innan psykologifaget.
• formidle frå eige sjølvstendig arbeid og meistre uttrykksformene i psykologifaget.
• kommunisere faglege problemstillingar, analysar og konklusjonar innanfor psykologifaget, både med spesialistar og til allmenta.
• bidra til fagleg nytenking og innovasjonsprosessar.

.

Fullført bachelorgrad i generell psykologi eller arbeids- og organisasjonspsykologi eller tilsvarande. Gjennomsnittskarakteren på emna som inngår i opptaksgrunnlaget må være C eller betre. Det kan være særskilte opptakskrav til dei einskilte studieretningane:

• Opptakskrav til studieretning arbeids- og organisasjonspsykologi: http://www.uib.no/studieretning/PSYKAOP#opptak
• Opptakskrav til studieretning psykologisk vitskap: http://www.uib.no/studieretning/PSYKVIT#opptak

Informasjon om karakterutrekning finn du her: https://www.uib.no/psyfa/utdanning/opptak/masterstudium#opptaksgrunnlag

Vurderingsforma for einskildemna som inngår i masterprogrammet, er omtalt i emneskildringa. Det vert nytta ulike vurderingsformer som skuleeksamen, heimeeksamen og mappevurdering.