Emnet vil gje kunnskap om hjernen og korleis nervesystemet utviklar seg, er oppbygd og fungerer. Studentane skal få forståing av det nevrobiologiske grunnlaget for emosjonar og kognisjon. Emnet vil gje ei grundig innføring i samanhengen mellom høvesvis kognitive og emosjonelle prosessar og strukturane, funksjonane og dei forskjellige funksjonelle nettverka i hjernen. I denne samanhengen blir

aktuelle nevrovitskaplege metodar introdusert. Studentane blir kjent med desse målingsteknikkane gjennom førelesingar, laboratorieøvingar og demonstrasjonar. Ved hjelp av klassiske døme og eksempel frå aktuell forsking innan hugseevne, språk, redsle og merksemd, vil studentane lære å identifisere forskjellige nettverk i hjernen.

Det vil bli gjeve innføring i biologiske forutsetningar og avgrensingar for utvikling av normal åtferd, samt samspelet mellom mentale og somatiske prosessar. Innføring i åtferdsgenetisk teori og metode skal gje forståing for samspelet mellom genetisk arv og miljø.

Innhald:

• Kognitive funksjonar som visuell og auditorisk persepsjon, språk, hugseevne, eksekutivfunksjonar og merksemd
• Emosjonar og stress
• Søvn og biologiske rytmar
• Nevroanatomiske lokaliseringar av funksjonelle nettverk
• Introduksjon til nevrovitskaplege metodar
• Demonstrasjon av funksjonell magnetresonanstomografi (fMRI) og transkraniell magnetisk stimulering (TMS).
• Demonstrasjon av dyreeksperimentell metodikk
• Laboratorieøvingar i psykofysiologi med kurs i registreringsteknikkar av fysiologisk aktivitet regulert av det autonome nervesystemet og registrering av elektroencefalogram (EEG) og event-related potentials (ERP)
• Hjernedisseksjon
• Etiske krav ved forsking på dyr og menneskehjernen

.

Kunnskap

Ved fullført emne skal kandidaten kunne gjere greie for:

• Det nevrobiologiske grunnlaget for emosjonelle og kognitive funksjonar, stress samt søvn og andre biologiske rytmar.
• Korleis og kvar dei nemnte funksjonane er lokaliserte og korleis dei er lateraliserte.
• Korleis ein hjerneskade kan forstyrre desse funksjonane.
• Utviklinga og oppbygginga av nervesystemet.
• Biologiske forutsetningar for utvikling av normal åtferd.
• Elementær genetikk og interaksjonen mellom genetisk arv og miljø (epigenetikk).
• Samspelet mellom åtferd, hormon og immunforsvar, samt reproduksjon.
• Grunnleggjande metodiske tilnærmingar innan psykofysiologi og nevrovitskap, samt åtferdsforsking på dyr.
• Grunnleggjande metodiske tilnærmingar innan aktuelle nevrovitskaplege metodar som EEG/ERP, TMS, fMRI og positronemisjonstomografi (PET).

Dugleik

Ved fullført emne skal kandidaten kunne:

• Planleggje og gjennomføre enkle eksperiment med registrering av psykofysiologiske mål.
• Gjennomføre og analysere enkle nevrovitskaplege eksperiment.
• Vise lokaliseringa av sentrale hjernestrukturar ved bruk av elektroniske hjerneatlas.
• Skildre og presentere eksperiment, resultat og konklusjonar i den forma som blir forventa i ein vitskapleg presentasjon eller artikkel.

Generell kompetanse

Ved fullført emne skal kandidaten kunne:

• Reflektere over etiske aspekt ved forsking på menneskehjernen.
• Vise forståing for retningslinjer for handtering av anatomiske preparat.
• Vise forståing for etiske retningslinjer ved forsking på dyr.

.

• Eit refleksjonsnotat knytt til omvisingar/demonstrasjonar. (Må godkjennast av lærar).
• Eit refleksjonsnotat om laboratorieøvingar i psykofysiologi med kurs i registreringsteknikkar og laboratorieøvingar i fysiologisk psykologi. (Må godkjennast av lærar).
• Eit refleksjonsnotat om hjernedisseksjon. (Må godkjennast av lærar).
• Fleirvalsoppgåve innan grunnleggjande nevrobiologi (neuroanatomi, neurofysiologi, genetikk, endokrinologi, immunologi).
• To oppgåver om utvalde nevrobiologiske tema. (Må godkjennast av lærar).
• Presentasjon av oppgåve i seminar. (Må godkjennast av lærar).

Dei obligatoriske arbeidskrava skal vurderast som godkjent/ikkje godkjent.

Skuleeksamen på 6 timar som blir gjennomført som essayoppgave og vurdert med bokstavkarakter.

2 essayoppgaver hvor begge skal besvares.