Norsk

Vår

Målretta og planlagt kommunikasjon er ein integrert del av verksemda til organisasjonar, interessegrupper og politiske parti for å kunna overtyda, informera og endra åtferd. Strategisk kommunikasjon og målgruppetenking pregar politikk og samfunnsliv, og som medborgarar blir vi utsette for finsikta påverknadsforsøk frå interessegrupper og kommersielle aktørar. I dette emnet studerer vi slik kommunikasjon.

Heilt frå retorikken til Aristoteles og sofistane og til våre dagars medie- og kommunikasjonsforsking har mennesket prøvd å greie ut korleis vi påverkar kvarandre. Emnet gir ei historisk og systematisk innføring i retorikk og strategisk kommunikasjon som generell medie-, kommunikasjons- og argumentasjonslære. Vi ser på slik kommunikasjon i forhold til kulturelle, historiske og situasjonelle omstende, og som konstruksjon av identitet. Vi drøftar forholdet til sjanger, medium og formidlingsmåtar. Vi ser på retorikk som argumentasjon, estetikk og etikk, og vi undersøkjer korleis forskjellige medier påverkar retorikk og strategisk kommunikasjon.

I emnet gjer vi ikkje berre historiske, teoretiske og analytiske studium, vi arbeider også med praktisk kommunikasjonsarbeid. Du må til dømes halde ein tale eller gi ein presentasjon, og du må gi konstruktiv tilbakemelding til medstudentar sine presentasjonar. Gjennomført deltaking i den praktiske formidlinga er eit krav for å få ta eksamen.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten

• kan beskriva sentrale trekk i utviklinga av kommunikativ påverknad frå antikkens retorikk og fram til våre dagars mediesamfunn og strategisk kommunikasjon.
• kan gjera greie for sentrale teoriar innan fagfeltet, frå dei klassiske innføringar i kunsten å tala til moderne teoriar om PR, påverknad, strategisk kommunikasjon og retorikk i media.
• kan gjera greie for betydninga, funksjonen til og verdien av retorikk og strategisk kommunikasjon i offentligheita, inklusiv spørsmål om demokratiske ideal og etikk.

Ferdigheiter

Studenten

• kan utføra retorisk analyse og evaluering av forskjellige ytringar og genrar
• kan utvisa ferdigheiter i strategisk tenking og retorisk kommunikasjon og formidling, samt praktisera overtydande munnleg og skriftleg framstilling
• kan gi tilbakemelding på tekst og tale, samt bidra med grunnleggjande rådgiving i strategisk tenking og retorisk kommunikasjon

Generell kompetanse

Studenten

• kan bruka kunnskapane sine til å forstå retoriske situasjonar, samt setja seg inn i kommunikasjonsutfordringar
• kan bruka ferdigheitene sine til å gjera grunnleggjande analyse, formidla og rettleia i møte med slike situasjonar og utfordringar
• kan reflektera over spørsmål om retorikk og strategisk kommunikasjon i forhold til funksjon, effekt, etikk og demokratiske ideal

Ingen

MEVIX100. Studentar som ikkje har MEVIX100 anbefalast å setje seg inn i grunnleggjande omgrep og teoriar om kommunikasjonsprosessen før semesterstart. Dette emnet gir best meining om det vert tatt saman med eller etter andre emne i medievitskap eller kultur- eller samfunnsfag.

Følgjande obligatoriske undervisningsaktiviteteter må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen:

1. Halde ein tale eller presentasjon
2. Gi konstruktiv tilbakemelding på medstudentars presentasjonar
3. Godkjent faktatest
4. Oppmøte på seminar og gruppeundervisning

En godkjent obligatorisk undervisningsaktivitet er gyldig i to semester etter godkjenningen.

Eksamen kan takast individuelt eller i grupper på opp til fem personar. Vi oppfordrar til å velgja gruppeeksamen. Eksamen består av to deler:

1. Ei praktisk formidlings-, kommunikasjons- eller strategioppgåve som studenten/ studentane sjølv vél innan visse rammer (teller 1/3)
2. Ein rapport som med bakgrunn i teoriar frå emnet gjer greie for kva slags vurderingar ein gjorde i arbeidet med den praktiske oppgåva (teller 2/3)

Ved ein forfattar må rapporten vere på om lag 6000 ord, ved to forfattarar må rapporten vere på om lag 8000 ord, om tre skriv saman, må rapporten vere på om lag 10 000 ord, om fire eller fem skriv saman må rapporten vera på om lag 11 500 ord.

studieveileder@media.uib.no

Institutt for informasjons- og medievitskap