Emnet gjev ein introduksjon til korleis hjernen handsamar musikk, dvs. dei fysiologisk prosessane i hjernen som ligg til grunn for menneskeleg musikalitet. Ein vil og vise korleis langvarig bruk av og øving på musikk kan endre hjernen. Her vil omgrepet nevroplastisitet stå sentralt. Siste del av kurset vil omhandle kva konsekvensar dette kan ha for bruk av musikk for læring og kognisjon og for musikkterapi i medisinske kontekstar.
Innføring i musikkens fysiologi
Kurset gjev ei innføring i basal hjerneanatomi og -fysiologi med relasjon til korleis hjernen handsamar auditiv informasjon. Ein vil relatere dette til velkjente akustiske prinsipp og vise korleis hjernen oppfattar og handsamar ulike aspekt av musikken som melodi, pitch (tonehøgde), timbre (klang/akkordanalyse, rytme, osb. Ved hjelp av denne kunnskapen vil ein vise korleis hjernen kan la seg lure (auditive illusjonar), men og korleis dei same prosessane ligg til grunn for improvisasjon og kreativitet. Ein vil vidare leggje vekt på korleis hjernens sensitivitet for rytme, rørsle og emosjonelle uttrykk er ein viktig føresetnad for mellommenneskeleg kommunikasjon, både i vårt første leveår og seinare i livet.
Musikk og nevroplastisitet
Kurset gjev ei innføring i dei kognitive og emosjonelle prosessane som musikk set i gang i hjernen og vil gjennomgå dei fysiske endringar (t.d. vekst av motoriske, auditive og andre område i hjernen) som dette medfører. Ein vil vidare gjennomgå kva konsekvensar dette har for andre relaterte kognitive prosessar, slik som handsaming av auditiv informasjon generelt, språk, motoriske ferdigheiter og generelle kognitive prosesser. Ein vil og gjennomgå korleis denne plastisiteten ved overlæring kan føre til uhensiktsmessige endringar med konsekvensar som musikardystoniar.
Korleis kan musikkens fysiologi og nevroplastisitet nyttast?
I siste del av kurset vil ein gå inn på korleis bruk av musikk kan gje positive ¿biverknader¿ for ulike kognitive prosessar som kan være til nytte innan læring og utvikling av språk og sosiale ferdigheiter. Musikarar får feks betre emne til å gjenkjenna emosjonar i stemme og språkleg kommunikasjon. Musikken har og ein eigen emne til å skapa felleskapsfølelse som kan væra viktig for sosiale dugleikar og kan ha vore ein viktig evolusjonsmessig årsak til vår musikalitet. Ein vil og diskutere implikasjonar for bruk av musikk innan behandling og rehabilitering av nevrologiske sjukdommar.
Mål
Etter fullført kurs er det forventa at studentane har tileigna seg ein elementær kunnskap om korleis hjernen handsamar musikk og korleis dette påverkar hjernen. Det er også forventa at dei kan relatere dette til korleis musikk kan vere til hjelp for læring, utvikling og nevrorehabilitering.
Etter fullført emne skal studenten ha elementær kunnskap om korleis hjernen handsamar musikk og korleis dette påverkar hjernen. Dessutan skal studenten kjenne sentral forsking innanfor det nevromusikkvitskaplege fagområdet, med særleg vekt på nevroplastisitet og dei fysiologiske prosessane i hjernen som ligg grunn for menneskeleg musikalitet.
Etter fullført kurs skal studenten vere i stand til å finne fram til, vurdere og bruke fagleg kunnskap om musikk og hjerne. Studenten skal også vere i stand til å relatere dette til korleis musikk kan vere til hjelp for friske og sjuke/skadde hjernar og for musikkterapi i medisinske kontekstar. Etter fullført kurs skal studenten vere i stand til å formidle sentralt fagstoff skriftleg og munnleg.
Syv dagers heimeoppgåve på 3500-4000 ord, litteraturliste og vedlegg ikkje medregnet. Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan få oppgåva sensurert. Obligatoriske aktivitetar må vere godkjende i eit semester med undervisning for at ein skal kunne melde seg til eksamen i eit semester utan undervisning. Heimeoppgåva skal leverast i tre eksemplar.
Minst to sensorar, kor ein skal vere ekstern.